Oppstalling av hest: avtale, ansvar og oppsigelse

To typer oppstalling

Ved selvstell leier du boksen og gjør mye av arbeidet selv. Ved helpensjon tar stallen seg av fôring, utslipp, møkking og tilsyn mot en fast månedspris. Mellom disse finnes mange varianter, for eksempel at stallen fôrer mens du møkker, eller at eierne deler helgene mellom seg.

Forskjellen betyr mye når noe går galt. Har stallen påtatt seg daglig stell, er det stallen som svarer for at stellet blir gjort. Gjør du jobben selv, ligger ansvaret ofte hos deg. Skriv derfor ned hvem som gjør hva. Det som ikke er avtalt, blir lett en tvist den dagen en hest blir syk eller en uventet utgift dukker opp.

Virksomheter som tar imot hest til oppstalling og har ansvar for det daglige stellet, kalles hestepensjonat i forskrift om velferd for hest. De skal søke Mattilsynet om tillatelse (§ 28). Mattilsynet kan sette vilkår og kan trekke tillatelsen tilbake hvis driften ikke oppfyller kravene. Den som skal holde flere enn ti hester, må på forhånd melde fra til Mattilsynet (§ 26). Det er rimelig å spørre stalleieren om hun har tillatelse hvis stallen er drevet som pensjonat.

Minstekrav som gjelder uansett avtale

Forskriften gjelder for alt hold av hest. Avtalen kan love mer enn forskriften, men ikke mindre. Noen av kravene er konkrete:

• Alle oppstallede hester skal ha tilsyn minst en gang daglig (§ 17).
• Anlegget skal ha luftegårder nok til at alle hestene kan slippes ut minst to timer hver dag (§ 16). Hester i boks skal ha daglig trening eller fri bevegelse i minst to timer, med unntak for helse, vær og føre (§ 22).
• Utgjødsling skal skje hver dag, med unntak for liggeareal med talle (§ 20).
• Hesten skal ha fôr som dekker næringsbehovet, tilgang på grovfôr og tilstrekkelig drikkevann (§ 21).
• Boksen skal være så stor at hesten kan ligge flatsides og snu seg uten problemer (§ 24).

Brytes disse kravene, kan du varsle Mattilsynet, som fører tilsyn og kan fatte vedtak. Overtredelser av forskriften er straffbare etter dyrevelferdsloven § 37. Samtidig kan brudd være mislighold av avtalen med stallen. Det gir deg et eget krav, uavhengig av hva Mattilsynet gjør.

Hvem som svarer når noe skjer

Skade på hesten din etter uaktsomhet fra stalleieren eller hennes ansatte kan gi deg krav på erstatning. Arbeidsgiver svarer for skade en ansatt volder under arbeidet (skadeserstatningsloven § 2-1). Du må vise at stallen ikke gjorde det som kunne forventes, for eksempel ved å la et slitt gjerde stå. Dyrevelferdsloven § 15 sier at gjerder skal holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger.

Skade som hesten selv volder, følger egne regler i skadeserstatningsloven § 1-5. Eier og innehaver svarer uten skyld for skade på person og på klær og vanlige bruksting som noen har på seg. For annen tingskade, som at en hest skader en annen hest eller en bil, svarer de bare hvis de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller ikke har gjort det som er rimelig for å hindre skaden. Ved helpensjon kan stallen være innehaver. Ved selvstell er det oftere du.

Mange avtaler har en klausul om at stallen ikke svarer for skade på hesten. Slike vilkår kan settes til side helt eller delvis hvis det er urimelig å gjøre dem gjeldende (avtaleloven § 36). En stall som driver næring overfor en forbruker, har et særlig ansvar for at vilkårene ikke gir en betydelig skjevhet. Et vilkår kan ikke uten videre frita for grov uaktsomhet.

Prisavslag, heving og oppsigelse

Leverer stallen mindre enn avtalt, kan du kreve prisavslag. Ved vesentlig mislighold kan du heve avtalen, altså avslutte den med øyeblikkelig virkning og kreve erstatning for utgifter du får. Gi skriftlig beskjed om hva som mangler, la stallen få en rimelig frist til å rette opp, og ta vare på bildene og loggen din.

En vanlig oppsigelse følger det som står i avtalen. Mange avtaler har gjensidig frist på en måned fra månedsskiftet. Står det ingenting, finner du ikke en fast frist i en lov som gjelder for alle oppstallingsavtaler. Da er det klokt å si opp skriftlig, med god margin, og få bekreftet at oppsigelsen er mottatt. Flytter du hesten før fristen er ute uten at stallen har misligholdt, kan stallen som hovedregel kreve betaling ut oppsigelsestiden.

Det samme gjelder motsatt vei. Sier stalleieren opp deg, er det avtalefristen som gjelder. Har du ikke fått skriftlig avtale, kan dere ha en avtale likevel, men det blir vanskelig å bevise innholdet. Les også om leie av stallplass og hesteboks.

Blir dere ikke enige, bør du først sende et saklig brev med kravet, fristen og dokumentasjonen. Fører ikke det frem, kan tvisten bringes inn for forliksrådet, som behandler de fleste vanlige pengekrav mellom privatpersoner og små virksomheter. Kravet om erstatning og prisavslag foreldes vanligvis etter tre år (foreldelsesloven § 2).

Når hesten blir skadet eller syk i stallen

Skjer det noe med hesten, må stallen varsle deg og sørge for at hesten får hjelp. Sjuke og skadde hester skal straks undersøkes og behandles på forsvarlig måte, og veterinær skal konsulteres ved mistanke om smittsom sykdom (forskrift om velferd for hest § 18). Avtalen bør si hvem som bestiller veterinær, og hvem som betaler. Har dere ikke avtalt det, oppstår det fort uenighet. Som utgangspunkt bærer eieren utgiftene til behandling av sin egen hest, med mindre stallen har gjort feil.

Har du hesteforsikring, ring selskapet før større behandlinger. Forsikringen kan kreve at du melder fra raskt. Spør også om stallen har ansvarsforsikring som dekker skade på hester som står der. Avtalen bør si om stallen har det. Se også kravene i dyrevelferdsloven.

Kort oppsummert

• Oppstalling av hest bygger på avtalen. Skriv ned hva som er inkludert og hvem som gjør hva.
• Forskrift om velferd for hest gir minstekrav om tilsyn, luftegård, fôr, vann og renhold, uansett hva avtalen sier.
• Stalleieren svarer for uaktsomhet og for sine ansatte. For skade hesten selv volder, gjelder skadeserstatningsloven § 1-5.
• Du kan kreve prisavslag og heve ved vesentlig mislighold. Vanlig oppsigelse følger avtalen.