Retten til å kreve offentlig skifte

Privat skifte er hovedregelen i Norge — arvingene overtar boet i fellesskap og fordeler det seg imellom, uten at retten er involvert i den daglige forvaltningen. Men loven gir enhver arving en ubetinget rett til i stedet å kreve offentlig skifte, selv om de øvrige arvingene ønsker å ordne opp selv. Dette er en sikkerhetsventil for situasjoner hvor tilliten mellom arvingene har brutt sammen, og boligen er ofte nettopp det som utløser bruddet — fordi den representerer den klart største enkeltverdien i boet, og fordi følelser rundt barndomshjemmet gjør uenigheten vanskeligere å løse i minnelighet enn en krangel om løsøre. Kravet om offentlig skifte sendes til tingretten der avdøde bodde, og retten oppnevner da en bostyrer — som regel en advokat med erfaring fra skifteoppgjør — til å overta styringen. Fra det tidspunktet mister arvingene selv retten til å disponere over boets eiendeler, inkludert boligen, og all kommunikasjon og alle beslutninger går gjennom bostyreren. Det er verdt å be om juridisk rådgivning før man sender et slikt krav, både fordi det har økonomiske konsekvenser og fordi det ofte er mulig å løse uenigheten på andre måter først.

Bostyrerens myndighet i en boligtvist

Når boet er under offentlig skifte, er det bostyreren — ikke arvingene — som bestemmer om og når boligen skal selges, hvilken megler som skal brukes, og hvilken pris som er akseptabel. Bostyreren skal ivareta boets og samtlige arvingers interesser samlet, ikke enkeltarvingers ønsker, og har i praksis handlefrihet til å selge boligen selv om én eller flere arvinger er uenige i timingen eller prisen. Dette er nettopp poenget med ordningen: den flytter beslutningsmyndigheten bort fra en fastlåst konflikt og over til en nøytral, profesjonell aktør. Bostyreren vurderer også om boligen bør leies ut i en mellomperiode, om noen av arvingene skal ha rett til å bo der midlertidig, og hvordan verdien skal fordeles etter salg. Alle vesentlige beslutninger skal som hovedregel forankres hos arvingene så langt det er praktisk mulig, og arvingene har krav på innsyn og informasjon underveis, men bostyreren har siste ord ved uenighet. Kostnadene ved offentlig skifte — bostyrers salær og eventuelle sakkyndige — dekkes av boets midler før noe fordeles til arvingene, noe som i praksis reduserer det som er igjen til fordeling. Jo lenger konflikten drar ut, desto mer spiser kostnadene av arven.

Eksempel: Kari og søsknene

Da faren til Kari døde, sto hun og de to brødrene hennes igjen som arvinger til barndomshjemmet på Nesodden. Kari ønsket å selge raskt, mens den ene broren mente boligen burde pusses opp først for å oppnå høyere pris, og den andre nektet å svare på henvendelser i det hele tatt. Etter tre måneder uten fremdrift kontaktet Kari en advokat, som sendte krav om offentlig skifte til tingretten. En bostyrer ble oppnevnt, innhentet takst og tilstandsrapport, og besluttet at boligen skulle selges som den var, uten oppussing, fordi kostnadene ved å vente og pusse opp ikke sto i forhold til den forventede verdiøkningen. Salget ble gjennomført seks uker senere. Kari fikk ikke fullt medhold i alt hun ønsket, men fikk en løsning — noe som var mer enn familien hadde klart å oppnå på egen hånd.

Slik går du frem

Vurder først om konflikten faktisk krever offentlig skifte, eller om den kan løses med hjelp av en advokat som mekler mellom arvingene — det er ofte billigere og raskere. Hvis dere likevel står fast, bør kravet om offentlig skifte fremsettes skriftlig til tingretten der avdøde bodde ved dødsfallet, og det er lurt å la en advokat bistå med selve begjæringen slik at den er riktig utformet. Vær forberedt på at bostyrers salær tas fra boet, og be gjerne om et kostnadsestimat før dere går videre. Informer de øvrige arvingene om at kravet er sendt — det er ikke nødvendig med deres samtykke, men åpenhet reduserer ofte konfliktnivået. Underveis i det offentlige skiftet bør du følge med på bostyrers henvendelser og svare raskt, siden treg oppfølging fra din side også kan forsinke og fordyre prosessen for alle.

Kort oppsummert: - Enhver arving kan kreve offentlig skifte, uavhengig av hva de andre mener. - Bostyrer overtar all myndighet over boligen og andre boverdier. - Kostnadene ved bostyrer og sakkyndige dekkes av boet før arv fordeles. - Mekling eller advokatbistand kan noen ganger løse konflikten billigere enn offentlig skifte. - Kravet sendes skriftlig til tingretten der avdøde bodde.