Regelen: opplysninger om bilens historikk er bindende

Om en bil er norsksolgt eller importert, har stor praktisk betydning. Norsksolgte biler har som regel en sammenhengende og lett sporbar servicehistorikk gjennom norske merkeforhandlere, mens importerte biler - særlig parallellimporterte fra andre europeiske land - kan ha utenlandsk servicehistorikk, avvikende utstyrsnivå tilpasset et annet marked, og i noen tilfeller mangelfull dokumentasjon av tidligere skader. Dette gjenspeiles normalt også i bruktprisen: norsksolgte biler oppnår ofte en høyere pris enn tilsvarende importerte eksemplarer, nettopp fordi kjøpere verdsetter forutsigbarheten. Når en forhandler oppgir at en bil er norsksolgt, er dette en konkret opplysning om varens egenskaper og historikk, på linje med opplysninger om kilometerstand eller tidligere eiere. Stemmer ikke opplysningen, har bilen ikke de egenskapene som ble opplyst ved kjøpet, og dette regnes som en mangel etter forbrukerkjøpsloven dersom selgeren er næringsdrivende. Det gjelder uavhengig av om forhandleren visste om feilen eller ikke - ansvaret for riktige opplysninger i markedsføringen og under salgssamtalen ligger hos selgeren, og du som kjøper skal kunne stole på det som blir sagt uten å måtte etterforske bilens fortid selv, for eksempel når du kjøper fordi du stolte på annonsen og forhandlerens muntlige forsikringer under visningen. Dette gjelder også når forhandleren selv har kjøpt inn bilen fra en importør og videreformidlet feilaktige opplysninger i god tro - ansvaret ligger uansett hos den du inngikk kjøpsavtalen med.

Slik dokumenterer og vurderer du saken

Det første du bør gjøre er å fremskaffe bilens fullstendige kjøretøyhistorikk. Statens vegvesen kan gi opplysninger om når bilen først ble registrert i Norge, og et vognkort eller EU-kontrollhistorikk kan vise om det finnes tidligere utenlandsk registrering. Mange bilmerker har også egne systemer der du kan sjekke fabrikasjonsland og opprinnelig marked ut fra chassisnummeret, noe som ofte avslører om bilen egentlig ble produsert for et annet land enn Norge. Finner du dokumentasjon på at bilen har vært registrert i utlandet, eller at chassisnummeret peker mot et annet marked enn det norske, har du et konkret grunnlag for reklamasjon. Neste steg er å vurdere hvor stor betydning avviket har hatt. Har importstatusen ført til at bilen mangler utstyr som er standard i norske modeller, at garantien er kortere eller vanskeligere å bruke, eller at bruktverdien er lavere enn det en norsksolgt bil ville hatt, styrker dette kravet ditt om prisavslag. Var opplysningen dessuten avgjørende for at du valgte akkurat denne bilen fremfor andre, kan det tale for at avviket er vesentlig nok til å heve kjøpet. Ta vare på all dokumentasjon du samler inn - utskrifter, bilder av chassisnummer og korrespondanse - før du sender reklamasjonen, slik at du står best mulig rustet dersom selger bestrider avviket. Sammenlign også utstyrsnivået på din bil med det som er standard for norsksolgte eksemplarer av samme modell og årgang - mangler bilen utstyr som er standard i Norge, styrker dette bildet ytterligere.

Ivars sak

Ivar kjøpte en bruktbil av en forhandler som i annonsen skrev at bilen var «norsksolgt, én eier». Han la vekt på nettopp dette da han valgte bort en rimeligere, men importert bil hos en annen forhandler. Et halvt år senere skulle Ivar selge bilen videre privat, og en interessert kjøper sjekket chassisnummeret opp mot produsentens eget system. Det viste seg at bilen opprinnelig var registrert i Tyskland og importert til Norge et år før Ivar kjøpte den - den var altså aldri norsksolgt fra ny. Ivar kontaktet forhandleren, viste til utskriften fra produsentsystemet og annonseteksten han hadde tatt skjermbilde av, og krevde prisavslag tilsvarende differansen mellom pris på en norsksolgt og en tilsvarende importert bil. Forhandleren innrømmet feilen etter å ha sjekket egne innkjøpspapirer, og partene ble enige om et prisavslag uten at Ivar måtte gå videre med saken. Ivar vurderte i første omgang om han burde kreve bilen tilbakelevert mot ny bil fra samme forhandler, men fant ut at prisavslaget dekket det reelle tapet godt nok til at han heller ønsket å beholde bilen han allerede hadde blitt kjent med.

Dette gjør du i kveld

Sjekk chassisnummeret på bilen din opp mot produsentens eget oppslagssystem dersom et slikt finnes, eller be et verksted for merket sjekke opprinnelsesland og produksjonsmarked. Be samtidig Statens vegvesen om historikk på når bilen først ble registrert i Norge - dette får du enkelt gjennom kjøretøyopplysninger på nett eller ved henvendelse til dem direkte. Finner du avvik fra det som ble opplyst ved kjøpet, ta vare på skjermbilder av annonsen, kjøpekontrakten og all skriftlig kommunikasjon med selger. Send deretter en skriftlig reklamasjon der du konkret beskriver hva som ble opplyst, hva du har avdekket, og hva du krever - prisavslag er mest praktisk i de fleste saker, men vurder heving dersom importstatusen var avgjørende for kjøpet ditt. Gi selger en rimelig frist til å svare, og be om en begrunnelse dersom kravet avvises. Husk at reklamasjonsfristen normalt er to år fra levering, så du har tid til å undersøke saken skikkelig før du sender kravet, men vent ikke unødig lenge etter at du har fått mistanke om avviket. Er forhandleren vanskelig å komme i kontakt med, kan du sende reklamasjonen som rekommandert brev i tillegg til e-post, slik at du har et ekstra bevis på at henvendelsen faktisk er mottatt.

Kort oppsummert

  • Uriktige opplysninger om norsksolgt/import-status kan være en mangel.
  • Sjekk chassisnummer og registreringshistorikk hos Statens vegvesen eller produsenten.
  • Avviket må ha hatt betydning for pris eller kjøpsbeslutning for å gi et sterkt krav.
  • Krav kan være prisavslag eller, ved vesentlig avvik, heving.
  • Reklamer skriftlig med dokumentasjon vedlagt.