Nettselskapet har leveringsplikt selv uten egen kraftavtale

Hva "leveringsplikt" faktisk betyr

Leveringsplikten etter energiloven § 3-3 er sammensatt av flere elementer. Nettselskapet skal levere strøm til alle kunder i sitt konsesjonsområde, det skal knytte til nye anlegg som ber om tilknytning, og det skal investere i nødvendig nettkapasitet for å kunne oppfylle disse pliktene over tid. Dette er en grunnleggende del av det som gjør strømnettet til det som ofte kalles et naturlig monopol — en tjeneste der det ikke er samfunnsøkonomisk fornuftig med flere konkurrerende leverandører, fordi infrastrukturen, altså ledningene i bakken og i luften, er så kostbar å bygge ut flere ganger over samme geografiske område. Du kan derfor ikke velge nettselskap slik du velger kraftleverandør; det nettselskapet som har konsesjonen der du bor, er det eneste alternativet, uansett hvor mange kraftleverandører du kan velge mellom.

Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM-forskriften, FOR-2019-10-24-1413) utdyper leveringsplikten ytterligere, blant annet ved å skille mellom plikten til å levere til eksisterende kunder og plikten til å knytte til nye anlegg, som byggherrer og eiere av nyoppførte boliger er avhengige av. Begge deler er en direkte følge av grunnregelen i energiloven § 3-3, men forskriften konkretiserer tidsfrister og tekniske krav som selve loven ikke går i detalj på.

Hvorfor denne regelen finnes

Uten en lovfestet leveringsplikt kunne et nettselskap i prinsippet nekte å knytte til eller levere til enkeltkunder, for eksempel i områder med høye utbyggingskostnader eller lav lønnsomhet for selskapet. Energiloven § 3-3 hindrer dette ved å pålegge en ubetinget plikt overfor alle kunder i konsesjonsområdet, uavhengig av hvor kostbart det er å levere til akkurat den kunden. Bestemmelsen utdypes videre i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM-forskriften), som blant annet stiller krav om at investeringene skal sikre driftsmessig forsvarlig tilknytning og tilstrekkelig nettkapasitet over tid, ikke bare en minimumsløsning her og nå.

Hva skjer i praksis om du står uten kraftavtale

Selv om nettselskapet har plikt til å sørge for at du får strøm, er det ikke nettselskapet selv som normalt leverer kraften du forbruker — det gjør en kraftleverandør du har avtale med. Står du uten noen slik avtale, for eksempel rett etter innflytting før du har rukket å velge leverandør, vil en midlertidig leveringsordning tre inn slik at strømmen ikke stenges mens du velger leverandør. Denne midlertidige ordningen er ikke ment å vare over tid, og prisen i den er normalt ikke den gunstigste du kan få dersom du aktivt inngår avtale med en leverandør i det åpne markedet. Situasjonen oppstår oftest ved overtakelse av ny bolig, der forrige eiers eller leietakers kraftavtale opphører samtidig med at du flytter inn, og det tar noen dager før en ny avtale er registrert i systemene.

Prisen du betaler uten egen avtale kan bli høyere

Fordi den midlertidige ordningen for kunder uten egen leverandøravtale ikke er en konkurranseutsatt markedspris, lønner det seg som regel å velge en kraftleverandør aktivt så snart som mulig etter innflytting eller etter at en tidligere avtale har opphørt. Energiloven kapittel 4 A, som regulerer selve avtaleforholdet mellom deg og kraftleverandøren, gjelder ikke for denne midlertidige leveringen, siden det ikke foreligger noen avtale i lovens forstand før du selv har valgt en leverandør. Så snart du inngår en ordinær kraftavtale, overtar de vanlige forbrukerreglene i kapittel 4 A, blant annet om varsling ved prisendring og oppsigelsesrett.

I praksis er det derfor sjelden en god idé å bli stående lenge på en midlertidig leveringsløsning. Flytter du inn i en ny bolig, bør du velge kraftleverandør før eller like etter innflyttingsdatoen, gjerne ved å sjekke prisoversikter og sammenligne tilbud fra flere selskaper. Leveringsplikten etter § 3-3 er en sikkerhetsmekanisme som sørger for at lyset ikke slukner mens du bestemmer deg — den er ikke ment som en varig, gunstig løsning i seg selv.

Nettselskap og kraftleverandør er to forskjellige aktører

Det er lett å blande sammen nettselskapet og kraftleverandøren, siden begge kan dukke opp på samme faktura. Nettselskapet eier og drifter ledningsnettet, og det er dette selskapet som har leveringsplikten etter energiloven § 3-3. Kraftleverandøren er derimot selskapet du har inngått en kjøpsavtale med om selve kraften, og det er dette forholdet energiloven kapittel 4 A regulerer. Du betaler normalt to separate poster — nettleie til nettselskapet og kraftpris til leverandøren — selv om noen selskaper slår dette sammen på én faktura for enkelhets skyld overfor kunden. Bor du i et område med flere nettselskaper i grenseland, kan det finnes tvil om hvem som faktisk er ditt nettselskap; da er det adressen og målepunktet som avgjør, ikke hvilket selskap du selv skulle ønske.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME, en avdeling i NVE) fører tilsyn med at nettselskapene overholder leveringsplikten og de øvrige kravene i energiloven og tilhørende forskrifter. RME godkjenner også den inntektsrammen som setter grensen for hvor mye nettselskapet kan kreve inn i nettleie, nettopp fordi nettvirksomheten er et regulert monopol uten den vanlige konkurransen som ellers ville presset prisene ned. Opplever du at nettselskapet ikke oppfyller sin leveringsplikt, for eksempel ved å avvise en tilknytningssøknad for et nytt bygg uten saklig grunn, kan dette meldes til RME som en del av deres tilsynsansvar. Tvister om selve faktureringen fra nettselskapet, derimot, hører normalt hjemme hos Elklagenemnda, på samme måte som tvister med kraftleverandøren.

Kort oppsummert

Energiloven § 3-3 gir nettselskapet i ditt område en ubetinget plikt til å levere strøm til alle kunder i konsesjonsområdet, uavhengig av om du har en egen avtale med en kraftleverandør. I praksis trer en midlertidig leveringsordning inn hvis du står uten avtale, men denne er sjelden den rimeligste løsningen over tid. Nettselskapet og kraftleverandøren er to ulike aktører med ulike plikter — leveringsplikten ligger hos nettselskapet, mens forbrukervernet i energiloven kapittel 4 A gjelder avtalen du selv inngår med kraftleverandøren når du aktivt velger en.