Kan jeg nekte å avlive et dyr som lider?

Å nekte å avlive et dyr som lider: eierens plikt etter loven

Dyrevelferdsloven § 3 slår fast at dyr har egenverdi og skal beskyttes mot unødige påkjenninger og belastninger. For den som har dyret, er plikten konkret. Etter § 24 skal dyreholderen sørge for at dyr beskyttes mot skade, sykdom og parasitter. Loven sier uttrykkelig at «syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig».

Loven gjelder pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier (§ 2). Plikten gjelder dermed alt fra hund, katt og hest til kanin, høner og akvariefisk.

Du eier dyret, men eierskapet gir deg ikke rett til å la det leve videre når det eneste det har igjen, er smerte. Det er den som har dyret, som har ansvaret for at lidelsen tar slutt. Sorg og motvilje er forståelig, men de er ikke et rettslig grunnlag for å vente.

Når er avliving «nødvendig»?

Loven bruker ordet «nødvendig» og lister ikke opp sykdommer eller symptomer. Vurderingen er skjønnsmessig, og i praksis bygger den på veterinærens faglige vurdering av dyret. Veterinæren ser typisk på om tilstanden kan behandles, om smerten kan lindres, hvordan tilstanden utvikler seg, og om dyret fortsatt kan spise, drikke, bevege seg og hvile.

Loven krever ikke at dyret avlives så snart det er sykt. Mange dyr lever godt i årevis med en kronisk sykdom som holdes under kontroll. Det som utløser avlivingsplikten, er lidelse uten utsikt til bedring, eller behandling som ikke lenger kan kalles forsvarlig. Behandling som bare forlenger lidelsen, er vanskelig å forsvare.

Hvis du er uenig med veterinæren

En veterinær vurderer tilstanden og gir sin anbefaling. Er du uenig, kan du hente en ny vurdering hos en annen veterinær. Plikten til å hindre lidelse faller ikke bort mens du venter. Dyret skal ha smertelindring, og venter du lenger enn dyret tåler, er det du som svarer for det.

En kort utsettelse for å ta farvel med dyret er noe annet enn å la det lide i uker. Loven setter ingen dagsgrense. Spørsmålet er om dyret påføres unødig lidelse mens dere venter.

Andre kan ikke avlive dyret for deg uten videre. Den som finner et dyr fra dyrehold som ikke kan leve eller bli friskt, skal ikke avlive det hvis det lar seg gjøre å få tak i eieren, en veterinær eller politiet innen rimelig tid (§ 4 andre ledd).

Hva Mattilsynet kan gjøre

Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt i tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet (§ 5). Det kan være en nabo, en slektning eller en veterinær som ser at dyret ikke får den hjelpen det trenger.

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte de enkeltvedtakene som er nødvendige for at loven blir fulgt (§ 30). Det kan for eksempel være pålegg om at dyret skal undersøkes og behandles av veterinær. Følges ikke pålegget, kan Mattilsynet selv sette i verk tiltak (§ 32 første ledd).

Mattilsynet eller politiet kan etter vedtak ta dyret i midlertidig forvaring. Finner Mattilsynet at det ikke er forsvarlig å levere dyret tilbake, kan det vedta salg, omplassering eller avliving (§ 32 tredje ledd). Mattilsynet kan også kreve at dyreholderen dekker kostnadene, og skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.

Den som gjentatte ganger eller grovt bryter loven, kan i tillegg få forbud mot å holde dyr (§ 33).

Et vedtak fra Mattilsynet kan påklages. Klagefristen er tre uker fra du fikk underretning om vedtaket (forvaltningsloven § 29). Mattilsynet kan beslutte å utsette gjennomføringen mens klagen behandles, men det er ikke gitt at det skjer.

Straff hvis du lar dyret lide

Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av dyrevelferdsloven straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Grov overtredelse kan gi fengsel inntil tre år (§ 37). Ved vurderingen av om overtredelsen er grov legges det særlig vekt på omfanget og virkningene, og på hvor stor skyld den ansvarlige har.

Slik skal avlivingen skje

Avliving skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Dyr som holdes i menneskelig varetekt, skal bedøves før avliving, med mindre metoden gir umiddelbart bevissthetstap. Etter avlivingen skal du påse at dyret er dødt (§ 12).

For hund og katt er metodene regulert i en egen forskrift. Avliving kan skje med skudd mot hjernen utført av en kyndig person, med et elektrisk apparat som Mattilsynet har godkjent, eller med medikament. Medikament kan bare brukes av veterinær eller med veterinær til stede. For kjæledyr er det derfor veterinæren som i praksis gjør det.

Kort oppsummert

• Du kan ikke nekte å avlive et dyr som lider uten utsikt til bedring. Syke og skadde dyr skal behandles forsvarlig og avlives om nødvendig (dyrevelferdsloven § 24).
• Hva som er nødvendig, avgjøres konkret, i praksis ut fra veterinærens vurdering. Er du uenig, kan du få en ny vurdering, men dyret skal ikke lide mens du venter.
• Mattilsynet kan gi pålegg, ta dyret i forvaring og vedta avliving, og kreve kostnadene dekket av eieren (§§ 30 og 32). Vedtak kan påklages innen tre uker.
• Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse kan gi bøter eller fengsel inntil ett år (§ 37).