Hva sier loven?

Habilitetsreglene står i forvaltningsloven §§ 6 til 10. En offentlig tjenestemann er ugild, eller inhabil, til å forberede eller avgjøre en sak i flere typiske situasjoner. Etter § 6 gjelder det blant annet når tjenestemannen selv er part, er nær slektning eller ektefelle med en part, er verge eller fullmektig for en part, eller har ledende rolle i et selskap eller en organisasjon som er part. I tillegg finnes en generell regel: Tjenestemannen er inhabil når det foreligger andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til upartiskheten. Da skal det blant annet legges vekt på om avgjørelsen kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for tjenestemannen selv eller noen han eller hun har nær personlig tilknytning til, og om en part har reist habilitetsinnsigelse. Hvis en overordnet tjenestemann er inhabil, kan avgjørelsen heller ikke treffes av en direkte underordnet i samme organ. § 8 sier at tjenestemannen i utgangspunktet selv avgjør habilitetsspørsmålet, men spørsmålet skal legges frem for overordnet når en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille. §§ 9 og 10 regulerer stedfortreder og hvem reglene gjelder for.

Hva betyr dette i praksis?

I praksis handler habilitet om tillit. Det er ikke nok at du misliker saksbehandleren, at saksbehandleren tidligere har vært uenig med deg, eller at kommunen som organ har en interesse i saken. Du må peke på en konkret tilknytning eller et særegent forhold. Det kan være slektskap, nært vennskap, sterk konflikt, økonomisk interesse, tidligere rolle som rådgiver, eller at saksbehandleren har uttalt seg så bastant at tilliten til en åpen vurdering svekkes. Reiser du habilitetsinnsigelse, bør du gjøre det tidlig og skriftlig. Forklar hva du vet, hvordan tilknytningen påvirker saken, og be om at spørsmålet avgjøres før vedtak treffes. Hvis vedtak allerede er truffet, kan habilitet være et klagepunkt. Etter § 41 blir vedtaket likevel ikke automatisk ugyldig ved feil. Spørsmålet er om feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Habilitetsfeil vurderes ofte alvorlig fordi den nettopp kan påvirke tilliten til hele behandlingen.

Slik bør du bruke regelen i din sak

Vurderingen er objektiv: Spørsmålet er ikke bare om saksbehandleren selv mener at han eller hun er upartisk, men om forholdet er egnet til å svekke tilliten. Derfor kan habilitet foreligge selv om personen oppriktig mener at saken behandles riktig. Når du skriver til forvaltningen, bør du bruke datoer, saksnummer og korte punkter. Forvaltningen har veiledningsplikt, men du hjelper saken din ved å være presis. Skriv hva du ber om, hvilken regel eller rettighet du viser til, og hvilke dokumenter du legger ved. Hvis saken haster, forklar hvorfor den haster, og hva som kan skje hvis organet venter. Hvis du er usikker på fristen, send en foreløpig klage eller henvendelse først og ettersend begrunnelse. Det viktigste er å sikre at rettighetene dine ikke går tapt mens du forsøker å samle dokumentasjon.

Praktisk eksempel

Kari mener saksbehandleren er inhabil fordi han tidligere har vært uenig med henne. Det er ikke nødvendigvis nok. Men hvis saksbehandleren også er nær venn med motparten og saken kan gi vennen stor økonomisk fordel, er habilitetsspørsmålet langt mer alvorlig. Eksempelet viser hvorfor skriftlighet er viktig. I forvaltningssaker er det ofte dokumentene som avgjør hva klageinstansen kan kontrollere. Ta derfor vare på vedtak, konvolutt eller digital mottaksdato, innsendte skjemaer, kvitteringer, e-poster, journalposter og eventuelle purringer. Hvis du snakker med saksbehandler på telefon, kan du sende en kort oppsummering etter samtalen. Da får du et spor dersom det senere blir uenighet om hva som ble sagt.

Hva kan du gjøre nå?

  1. Skriv ned hvilket forhold du mener gjør personen inhabil.
  2. Send innsigelsen så tidlig som mulig i saken.
  3. Be om at habilitet vurderes etter forvaltningsloven § 6 og avgjøres etter § 8.
  4. Be om ny saksbehandler eller stedfortreder hvis habilitet konstateres.
  5. Ta habilitet med som klagepunkt hvis vedtak allerede er fattet.
  6. Hold en rolig og saklig tone. Be om konkret svar innen en rimelig frist hvis saken står stille.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at inhabilitet betyr at saksbehandleren har gjort noe galt. Det gjør det ikke nødvendigvis. Reglene skal beskytte tilliten til avgjørelsen. En annen misforståelse er at enhver tidligere kontakt gjør saksbehandleren inhabil. Det kreves normalt en konkret tilknytning eller et særegent forhold. Det er også vanlig å tro at muntlig kontakt er nok. Muntlig kontakt kan hjelpe, men når frister og rettigheter står på spill, bør viktige krav alltid bekreftes skriftlig.