Når blir egenandelen mye høyere enn normalt?

Hva er egentlig forskjellen mellom vanlig og grov uaktsomhet i loven?

Vanlig uaktsomhet er den uforsiktigheten de fleste utviser i hverdagen — å glemme å sperre kortet et par timer etter man burde, eller å la telefonen ligge fremme på et bord et øyeblikk. Denne graden av uforsiktighet gir kunden bare den lave egenandelen på 450 kroner etter finansavtaleloven § 4-32. Grov uaktsomhet er noe mer: en opptreden som er klart, markert mer klanderverdig enn vanlig uforsiktighet, der kunden har oversett åpenbare og alvorlige risikoer ved håndteringen av kort, koder eller andre sikkerhetsopplysninger.

Loven trekker altså et skille mellom to nivåer av uforsiktighet, med ulik økonomisk konsekvens. Denne sondringen er avgjørende, fordi den avgjør om egenandelen blir 450 kroner eller opptil 12 000 kroner. Det finnes ikke noe fast sett med kriterier i lovteksten som mekanisk avgjør hvor grensen går — vurderingen er konkret og knyttet til omstendighetene i den enkelte saken.

Hvilke konkrete forhold trekker banken ofte frem som grov uaktsomhet?

Banken vil typisk se hen til om kunden har oppbevart PIN-koden sammen med kortet, delt engangskoder eller BankID-passord med andre, latt kortet eller telefonen ligge fullt synlig og ubevoktet over lengre tid på et sted med kjent høy risiko, eller unnlatt å reagere på tydelige varsler fra banken om mistenkelig aktivitet på kontoen. Fellesnevneren for disse eksemplene er at kunden har oversett en åpenbar og betydelig risiko, ikke bare vært noe distré eller ukonsentrert.

Også lang responstid etter at kunden faktisk er blitt klar over at noe er galt, kan trekkes frem — for eksempel at kunden visste kortet var borte, men ventet flere dager med å sperre det uten noen god grunn. Det er summen av konkrete, dokumenterbare forhold banken må vise til, ikke en generell påstand om at kunden «burde ha vært mer forsiktig».

Hva regnes normalt IKKE som grov uaktsomhet?

Å bli lurt av en svært profesjonell svindelmetode er i utgangspunktet ikke det samme som grov uaktsomhet. Har svindleren brukt en forfalsket nettside som er nesten identisk med bankens egen, eller ringt fra et nummer som er forfalsket til å se ut som bankens eget nummer, kan det tale mot at kunden opptrådte grovt uaktsomt, selv om kunden i etterkant ser at meldingen eller samtalen var falsk. Vanlig, dagligdags oppbevaring av kort i lommebok eller veske er heller ikke i seg selv grov uaktsomhet, selv om kortet blir stjålet derfra.

At kunden har handlet raskt for å begrense skaden — for eksempel sperret kortet så snart tapet ble oppdaget — taler også mot at det foreligger grov uaktsomhet, selv om selve tapet eller tyveriet i utgangspunktet ikke kunne forhindres. Ett enkeltstående, isolert øyeblikk av uoppmerksomhet er normalt ikke nok til å nå opp til terskelen for grov uaktsomhet; det skal mer til enn en kortvarig feilvurdering.

Hvem avgjør om du har vært grovt uaktsom — bestemmer banken selv?

Banken gjør en første vurdering av om kunden har opptrådt grovt uaktsomt, og fastsetter egenandelen deretter. Denne vurderingen er imidlertid ikke endelig eller bindende for kunden. Er kunden uenig i at det forelå grov uaktsomhet, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda Bank, som er et uavhengig klageorgan for tvister mellom forbrukere og banker. Banken har ikke siste ord i en slik uenighet.

I en eventuell klagesak er det banken som må sannsynliggjøre at kundens opptreden faktisk når opp til terskelen for grov uaktsomhet — det er ikke kunden som må bevise at alt ble gjort riktig. Denne fordelingen av bevisbyrde er en viktig beskyttelse for forbrukeren i denne typen saker.

Bankens interne vurdering skjer normalt i kundeserviceleddet, ofte basert på en standardisert sjekkliste over kjente svindelmønstre. En slik førstelinjevurdering fanger ikke alltid opp nyansene i den enkelte saken, og kan derfor lande på en strengere konklusjon enn det en fullstendig gjennomgang ville gitt. Nettopp derfor er retten til å bringe saken videre til et uavhengig organ en reell og viktig mulighet, ikke bare en formalitet.

Hvordan bestrider du at du skal ha vært grovt uaktsom?

Kunden bør be banken om en skriftlig begrunnelse for hvorfor den mener grov uaktsomhet foreligger, og deretter vurdere om begrunnelsen faktisk beskriver konkrete forhold, eller bare er en generell henvisning til at tapet skjedde. Egen dokumentasjon — som tidspunkt for når kortet ble sperret, politianmeldelse, og skjermbilder av eventuell svindelkommunikasjon — styrker kundens sak. Er kunden fortsatt uenig etter dialog med banken, kan saken tas videre til Finansklagenemnda Bank for en uavhengig vurdering.

Kort oppsummert

• Grov uaktsomhet er en klart strengere terskel enn vanlig uforsiktighet, og avgjør om egenandelen blir 450 kroner eller inntil 12 000 kroner.
• Banken må vise til konkrete forhold, ikke bare en generell påstand, for å hevde grov uaktsomhet.
• Å bli lurt av en svært profesjonell svindelmetode regnes normalt ikke som grov uaktsomhet alene.
• Banken har bevisbyrden for at kunden har opptrådt grovt uaktsomt.
• Uenighet om vurderingen kan bringes inn for Finansklagenemnda Bank.