Dobbelt statsborgerskap er i dag tillatt etter norsk rett. Fra 1. januar 2020 åpnet Norge for at en person kan ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til norsk statsborgerskap. Det betyr at Norge ikke lenger krever at en søker som hovedregel må løse seg fra sitt tidligere statsborgerskap for å bli norsk. Men dette løser bare den norske siden av spørsmålet. Det andre landet kan fortsatt ha egne regler som gjør at man mister, må velge eller må registrere statsborgerskap. UDI kan bare avgjøre norsk rett; man må selv undersøke reglene i det andre landet. Endringen i 2020 fikk også betydning for tidligere norske borgere som hadde mistet norsk statsborgerskap ved å bli statsborger i et annet land.
Statsborgerloven regulerer hvem som er norsk statsborger, hvordan man blir norsk statsborger, hvordan statsborgerskap kan tapes, og hvordan enkelte tidligere norske borgere kan få statsborgerskapet tilbake. Loven gir i mange tilfeller et rettskrav: oppfyller søkeren vilkårene, skal statsborgerskap innvilges. Det betyr samtidig at UDI ikke kan innvilge bare fordi saken virker rimelig dersom et lovbestemt vilkår mangler. I praksis må søkeren dokumentere identitet, oppholdshistorikk, alder, tilknytning, prøver, vandel og andre vilkår som gjelder for egen gruppe.
Det viktigste rådet i statsborgersaker er å behandle søknaden som en dokumentasjonssak. UDI vurderer ikke bare fortellingen din, men dokumentene som viser at vilkårene er oppfylt. Pass, oppholdskort, vedtak, skatteoppgjør, prøvebevis, politiattest der det kreves, familieopplysninger og registrerte opplysninger i folkeregisteret kan få betydning. Små feil kan gi lang forsinkelse: feil navnerekkefølge, uavklarte fødselsdatoer, hull i oppholdstillatelser, manglende dokumentasjon på utenlandsopphold eller feil prøvebevis kan føre til at saken stoppes eller avslås.
Man bør også skille mellom rett til opphold og rett til statsborgerskap. En person kan ha bodd lenge i Norge uten å oppfylle statsborgerkravene. Omvendt kan en person ha en sterk tilknytning, men likevel måtte vente på grunn av vandel, botid eller manglende permanent opphold. Norsk statsborgerskap gir rett til norsk pass, fulle politiske rettigheter i Norge, sterkere vern mot utvisning og en mer stabil status enn en oppholdstillatelse. Derfor er terskelen høyere enn for midlertidig opphold.
Fordi regelverket er detaljert, bør man alltid bruke UDI sin veileder for sin konkrete kategori. En nordisk borger, en flyktning, en ektefelle til norsk borger, et barn, en tidligere norsk borger og en person med arbeidstillatelse kan ha ulike regler. Det som er riktig for én søker, kan være feil for en annen. Denne artikkelen forklarer hovedregelen og de praktiske konsekvensene, men i en faktisk sak må man kontrollere den oppdaterte dokumentlisten og fristene før man sender inn søknad eller klage.
For spørsmålet «Når ble dobbelt statsborgerskap tillatt i Norge?» er den praktiske vurderingen særlig at man ikke bør isolere ett vilkår fra resten av saken. Statsborgersaker avgjøres samlet, men hvert enkelt vilkår må være oppfylt. Hvis ett vilkår mangler, kan hele søknaden falle selv om søkeren har bodd lenge i Norge, snakker godt norsk eller har familie her. Derfor bør man lese UDI sin veiledning som en sjekkliste, ikke som generell informasjon. Kryss av for hvert krav, finn dokumentet som beviser kravet, og kontroller at dokumentet gjelder riktig person, riktig periode og riktig regel.
En vanlig misforståelse er at botid alene er nok. Lang botid hjelper, men den reparerer ikke automatisk uklart passgrunnlag, manglende prøvebevis, strafferettslig karenstid eller manglende permanent opphold. En annen misforståelse er at norsk statsborgerskap følger automatisk etter mange år. Det gjør det ikke. For de fleste må man søke eller melde, betale riktig gebyr der det gjelder, møte hos politiet eller utenriksstasjon, og vente på vedtak. Før vedtaket er innvilget, er man ikke norsk statsborger.
Det motsatte er også viktig: mange tror at et problem i saken gjør statsborgerskap umulig. Det stemmer heller ikke alltid. Et gammelt straffbart forhold kan bare gi ventetid. Manglende prøve kan løses ved å ta prøven. Feil registrert adresse kan rettes. Manglende dokumentasjon kan noen ganger erstattes med annen dokumentasjon eller forklaring, men bare hvis regelverket åpner for det. Det avgjørende er å identifisere problemet tidlig og håndtere det direkte.
I praktisk rådgivning bør man starte med tre spørsmål. Først: hvilken kategori søker personen i? En voksen tredjelandsborger med arbeidstillatelse vurderes ikke nødvendigvis etter samme regler som en nordisk borger, et barn, en flyktning eller en tidligere norsk statsborger. Deretter: hvilke vilkår kan dokumenteres allerede nå? Til slutt: er det noe som bør avklares før søknaden sendes, for eksempel identitet, inntekt, prøvebevis, utenlandsopphold, straffereaksjoner eller hull i oppholdstillatelsen?
Det er også lurt å tenke på tidspunktet for søknaden. Mange avslag skyldes ikke at søkeren aldri kan bli norsk, men at søknaden sendes for tidlig. For tidlig søknad kan bety at botiden ikke er lang nok, at karenstiden etter en straffereaksjon ikke er over, at skatteoppgjør ikke foreligger, at permanent opphold ikke er på plass, eller at prøvekravene ikke er dokumentert. I slike tilfeller kan riktig strategi være å vente, dokumentere bedre og søke på nytt senere. Det er kjedelig, men ofte bedre enn å betale gebyr og få avslag.
Dokumentasjon bør samles systematisk. Lag en tidslinje med innreise, oppholdstillatelser, fornyelser, reiser ut av Norge, arbeid, utdanning, familieforhold, prøver og eventuelle saker hos politiet eller domstolene. Sammenlign tidslinjen med opplysningene UDI og folkeregisteret har. Dersom det finnes feil, bør de rettes før eller samtidig med søknaden. UDI legger stor vekt på konsistens. Hvis opplysningene dine endrer seg fra sak til sak uten forklaring, kan det skape identitetstvil eller troverdighetsproblemer.
En annen praktisk feil er å undervurdere betydningen av vedtaksteksten. Hvis UDI avslår, må man lese begrunnelsen nøye. Avslaget sier som regel hvilket vilkår som ikke er oppfylt. En klage må svare på akkurat dette. Det hjelper lite å skrive en lang klage om integrering, arbeid og familie dersom avslaget egentlig gjelder manglende B1-prøve, karenstid, feil botidsberegning eller uavklart identitet. En presis klage med dokumentasjon er langt sterkere enn en følelsesladet klage uten bevis.
Til slutt bør man huske at statsborgerskap er mer enn en oppholdstillatelse. Det gir rettigheter, men også en formell tilknytning til Norge. Søkeren får norsk pass, stemmerett ved stortingsvalg og et sterkere vern som borger. Derfor stiller loven krav som går ut over bare fysisk opphold. Norske myndigheter vil se at søkeren har lovlig og stabil tilknytning, klar identitet, grunnleggende kunnskap om samfunn og språk, og at eventuelle problemer i saken er avklart. Når dette er på plass, er statsborgerskap ikke en gave, men en rett etter loven.