Nakkesleng etter ulykke: når får du erstatning?

Hva nakkesleng er, og hvorfor sakene blir vanskelige

Nakkesleng er en skade som oppstår når hodet blir kastet raskt fram og tilbake, typisk når en bil blir påkjørt bakfra. Musklene, leddbåndene og andre bløtdeler (mykt vev) i nakken kan bli strukket eller skadet. De fleste blir bra i løpet av uker eller måneder. Noen får plager som varer i årevis: smerter i nakken, hodepine, stivhet, svimmelhet og trøtthet.

Det som gjør sakene vanskelige, er at skaden sjelden synes på røntgen eller MR. Samtidig er nakkesmerter og hodepine vanlige i befolkningen, også hos folk som aldri har vært i en ulykke. Høyesterett har pekt på dette selv i HR-2018-557-A. Retten må derfor ta stilling til om plagene dine kommer av ulykken eller av noe annet, uten å kunne se skaden på et bilde.

Svaret har vært å følge en fast fremgangsmåte. Den ble satt opp i Rt. 1998 s. 1565, ofte kalt nakkeslengdommen fra 1998, og ble videreført i Rt. 2010 s. 1547 og HR-2018-557-A. Forsikringsselskapene bruker den samme fremgangsmåten når de behandler kravene.

Hvem som betaler for nakkeslengen

Først må noen være ansvarlig for skaden. Ved trafikkulykker er det enkelt. Etter bilansvarslova § 4 har du krav på erstatning fra trafikkforsikringen til bilen som gjorde skaden, «endå om ingen er skuld i skaden». Ble du påkjørt bakfra mens du sto i kø, sender du kravet til forsikringsselskapet til bilen som kjørte på deg.

Satt du i bilen som kjørte på, eller var du sjåfør i en ulykke der ingen andre biler var med, går kravet ofte til trafikkforsikringen til den bilen du satt i. Ved kollisjon mellom to biler har bilansvarslova § 8 egne regler om hvem som skal betale.

Skjer skaden utenfor trafikken, for eksempel i en fornøyelsespark eller i en idrettskamp, må du finne et annet ansvarsgrunnlag. Ofte krever det at noen har vært uaktsomme. En egen ulykkesforsikring er noe annet. Den betaler etter vilkårene i avtalen, ikke etter erstatningsreglene.

Fire krav for å få erstatning for nakkesleng

Når ansvaret er på plass, er spørsmålet om ulykken faktisk er årsaken til plagene dine. Dette kalles årsakssammenheng. Utgangspunktet i norsk rett er at ulykken må ha vært en nødvendig betingelse for skaden. Les mer om det generelle kravet i hva betyr årsakssammenheng i erstatningsretten.

For nakkesleng har Høyesterett delt vurderingen i fire trinn. Slik er de oppsummert i HR-2018-557-A:

1. Ulykken må ha hatt tilstrekkelig skadeevne. Kreftene må ha vært store nok til å kunne skade nakken.
2. Du må ha fått akutte symptomer i form av nakkesmerter innen to til tre døgn.
3. Du må ha hatt brosymptomer, altså sammenhengende plager fra ulykken fram til den varige fasen.
4. Sykdomsbildet må være forenlig med det man vet om skader etter nakkesleng.

Kravene er kumulative. Det betyr at alle fire må være oppfylt. Mangler ett av dem, blir kravet avvist, selv om de tre andre er i orden.

Skadeevnen og de første døgnene

Skadeevne handler om kreftene i ulykken. Det avgjøres ut fra hastighetsendringen bilen din fikk, vinkelen på støtet og hvordan du satt. Det finnes ingen fast fartsgrense i loven. En svært lett påkjørsel blir likevel ofte vurdert som for svak til å skade nakken. I HR-2018-557-A var hastighetsendringen mellom 10 og 20 km/t, og Høyesterett la til grunn at den utvilsomt hadde et skadepotensial.

Det andre kravet gjelder de første døgnene. Nakkesmertene må ha kommet innen to til tre døgn etter ulykken. Det er derfor viktig at du går til lege eller legevakt tidlig, og at legen skriver ned når smertene startet. En journal som er skrevet få dager etter ulykken, veier mye tyngre enn en forklaring du gir flere måneder senere.

Brosymptomer og et forløp som passer

Brosymptomer er plager som binder akuttfasen sammen med plagene du har i dag. Har du hatt en lang periode uten plager, og smertene så kommer tilbake, er det vanskelig å vise at det er ulykken som er årsaken. Det som dokumenterer brosymptomer, er særlig legejournaler, sykmeldinger, journal fra fysioterapeut og resepter på smertestillende.

Det fjerde kravet kalles ofte forenlighetstesten. Forløpet må kunne forklares med det som er allment akseptert medisinsk viten om nakkesleng. Det kreves ikke at forløpet er typisk. Også et uvanlig forløp kan godtas, så lenge det kan forklares medisinsk.

Grensen går ved forløp som går motsatt vei av det man venter. I Rt. 2010 s. 1547 og HR-2018-557-A ble smertene verre lang tid etter ulykken og spredte seg etter hvert til andre deler av kroppen. I begge sakene kom Høyesterett til at det samlede bildet ikke passet med en nakkeslengskade. I 2018 ble det også prøvd om såkalt sentral sensitisering (at nervesystemet blir overfølsomt for smerte) kunne forklare forløpet. Høyesterett mente at dette foreløpig er en teori som ikke var nok til å bevise årsakssammenheng.

Linnea ble påkjørt bakfra i rushtrafikken

Linnea (34) sto stille i kø på Ring 3 i Oslo da en bil kjørte inn i henne bakfra. Bakluken ble presset inn, og verkstedet regnet skaden til 68 000 kroner. Samme kveld kjente hun at nakken var stiv. Dagen etter dro hun til fastlegen, som skrev at hun hadde nakkesmerter og hodepine etter en påkjørsel bakfra, og sykmeldte henne.

Linnea var sykmeldt i fire måneder og gikk til fysioterapeut hver uke. Hun gikk til kontroll hos fastlegen hver tredje uke, og hver gang ble det notert hvordan nakken var. Etter et år var hun tilbake i full jobb som regnskapsfører, men hun hadde fortsatt smerter når hun satt lenge.

Forsikringsselskapet til bilen bak fikk alle journalene og en uttalelse fra en spesialist i fysikalsk medisin. Selskapet godtok at alle fire kravene var oppfylt. Hun fikk dekket 52 000 kroner i tapt inntekt utover sykepengene, 14 800 kroner til fysioterapi og reiser, og et tillegg for økte utgifter fremover. Spesialisten satte den medisinske invaliditeten til 8 prosent. Det var for lite til menerstatning.

Hva du kan få erstattet

Er årsakssammenhengen godtatt, fastsettes erstatningen etter skadeserstatningsloven. Etter § 3-1 dekker erstatningen tapt inntekt, utgifter og tap i fremtidig inntekt. Tapt inntekt regnes ut fra hva du ville tjent uten ulykken, med fradrag for sykepenger og andre trygdeytelser.

Menerstatning etter § 3-2 er en egen erstatning for at livet ditt er blitt dårligere, uavhengig av inntekten. Den krever en skade som er både «varig og betydelig». I praksis regnes skaden som betydelig fra rundt 15 prosent medisinsk invaliditet. Mange nakkeslengskader blir satt lavere enn det, så menerstatning er ikke alltid aktuelt. Les mer i hva er menerstatning, og når har jeg krav på det.

Oppreisning (penger for smerte og krenkelse) er noe annet. Etter bilansvarslova § 4 dekker trafikkforsikringen oppreisning bare når skadevolderen har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, slik skadeserstatningsloven § 3-5 krever.

Slik går du fram med kravet

Meld skaden til forsikringsselskapet til bilen som gjorde skaden så snart du kan. Ta med navn på motparten, skiltnummer, bilder av bilene og et kort referat av hva som skjedde. Selskapet vil be om fullmakt til å hente journalene dine.

Gå til lege tidlig og gå til kontroller jevnlig. Skriv ned hvilke plager du har, og fortell om dem når du er hos legen, slik at de blir journalført. Hold på kvitteringer for alt du betaler.

Kravet foreldes etter foreldelsesloven § 9, normalt tre år fra du fikk eller burde fått vite om skaden og hvem som er ansvarlig. Ved nakkesleng tar det ofte lang tid før du vet om plagene blir varige, men fristen kan begynne å løpe før det. Meld kravet tidlig, så selskapet vet om det.

Blir kravet avvist, kan du be om en begrunnelse og klage til selskapet. Er du fortsatt uenig, kan saken bringes inn for Finansklagenemnda eller domstolene.

Kort oppsummert

• Erstatning for nakkesleng krever årsakssammenheng etter fire krav fra Høyesterett: skadeevne, nakkesmerter innen to til tre døgn, brosymptomer og et forløp som passer med medisinsk kunnskap.
• Alle fire må være oppfylt, og du må sannsynliggjøre dem med journaler og annen dokumentasjon.
• Ved trafikkulykke betaler trafikkforsikringen uten at noen må være skyld.
• Erstatningen dekker tapt inntekt og utgifter, og menerstatning når skaden er varig og betydelig.
• Gå til lege tidlig og jevnlig, og meld kravet i god tid før foreldelsesfristen.