Naboens strømgjerde står mot tomta mi – må han flytte det?
Naboen må ikke flytte strømgjerdet bare fordi det står mot tomta di. Men et grannegjerde skal ikke være farlig for folk eller husdyr, og det skal ikke være unødvendig eller urimelig til ulempe for naboeiendommen. Er strømgjerdet farlig eller en slik ulempe, kan du kreve at det rettes. Står det på din grunn utover det loven tillater, kan du kreve det flyttet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Et strømgjerde står ofte tett inntil grensen, og det kan være ubehagelig å ha det like ved lekeplassen, hagen eller hundeluftingen. Loven har noen klare krav, og de gjelder også strømgjerder.
Kravene til et strømgjerde mot naboens tomt
Grannegjerdelova har ingen egne regler for strømgjerde, men kravene til grannegjerder gjelder for alle typer gjerde som står mot en nabo. Gjerdet skal lages og vedlikeholdes slik at det ikke er farlig for folk eller husdyr. Dette kan ikke avtales bort. En gjerdeordning som strider mot kravet, er ikke tillatt, selv om begge naboene er enige.
Gjerdet skal heller ikke være unødvendig eller urimelig til ulempe eller skade for naboeiendommen. Her gjør loven en vurdering av hvor stor ulempen er og om den er nødvendig for formålet. Grensen mellom tålt og urimelig ulempe er skjønnsmessig.
Naboloven har en generell regel i samme retning. Ingen må ha eller gjøre noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Ulempe omfatter også noe som må regnes som farlig.
Når et strømgjerde kan regnes som farlig
Loven definerer ikke hva som er farlig. Det avhenger av situasjonen. Dette er eksempler på hva som kan vurderes, og ikke et lovfestet kriterium:
- om gjerdet står så nær lekeplass, sti eller hage at barn og voksne kan komme borti det uten å forstå faren
- hvor sterkt strømmen er, og om anlegget er satt opp og vedlikeholdt etter produsentens anvisning
- om det er merket med skilt og er synlig
- om gjerdet er der for å holde husdyr, og om det er plassert slik at det ikke kan nås utilsiktet
Et vanlig beitegjerde som er riktig montert og merket, vil sjelden være en fare. Et gjerde med synlig defekt kabel, tråder som henger ned eller en strømkilde uten sikring er lettere å karakterisere som farlig. Spørsmålet avgjøres etter hva som faktisk er satt opp.
Hvor gjerdet står
Selv om gjerdet er trygt, må det stå riktig. Hovedregelen er at et grensegjerde skal stå i delelinja, ikke lenger inn på nabogrunnen enn på egen grunn og aldri mer enn 0,5 meter inn. Står strømgjerdet på naboens egen side, ligger det på hans grunn. Da har du ikke grunnlag for å kreve det flyttet bare ved å vise til plasseringen, men du kan kreve at det er lovlig utført, og naboloven kan fortsatt gjelde.
Står det derimot på din grunn lenger enn loven tillater, kan du kreve at det flyttes. Er du usikker på hvor grensen går, finnes det saker om grensegang i jordskifteretten.
Gjerdet må dessuten ikke skjule eller skade et grensemerke.
Andre regler som kan gjelde
Et strømgjerde er et elektrisk anlegg, og det kan finnes egne sikkerhetskrav utenfor grannegjerdelova. Kommunen kan ha vedtekter som forbyr visse typer gjerde eller setter krav til hvordan gjerder skal være. Loven gir kommunestyret adgang til å gjøre det. Du kan spørre kommunen om det finnes slike vedtekter på stedet.
Slik krever du endring
Begynn med å snakke med naboen og beskriv konkret hva du mener er galt, helst skriftlig. Foreslå en løsning: flytt gjerdet noen meter, bruk en annen type, merk det tydelig eller sett inn en ekstra barriere.
Kommer dere ikke videre, kan spørsmål om gjerdehold avgjøres av jordskifteretten. Retten avgjør også hvordan et gjerde skal være dersom det er plikt til å ha det. For andre krav, for eksempel at naboen må fjerne noe som er til urimelig ulempe, kan forliksrådet eller domstolen være rett instans. Se artikkelen om å ta nabokonflikten til forliksrådet.
Har gjerdet allerede forårsaket skade på person eller eiendom, er det erstatningsreglene som gjelder, ikke bare gjerdereglene.
Linnea og Bjørn
Linnea og Bjørn bor naboer, og Bjørn har et strømgjerde langs grensen for å holde to geiter inne. Gjerdet står 30 centimeter fra grensen, på hans side. Linnea har tre barn, og hagen hennes ligger 2 meter fra gjerdet, med en liten sti langs kanten. Hun er redd for at barna skal ta på det.
Linnea tar bilder, ser at gjerdet mangler skilt og at en av trådene henger løst og kan nå inn til stien. Hun forklarer saken for Bjørn og ber ham feste tråden, sette opp skilt og trekke gjerdet noen centimeter lenger bort fra stien. Bjørn gjør det. Linnea krever ikke at gjerdet flyttes helt bort, for det står lovlig på Bjørns grunn, og et vanlig, forsvarlig strømgjerde er ikke i seg selv en urimelig ulempe.
Hvis Bjørn hadde nektet, kunne Linnea krevd at gjerdet rettes opp fordi det er farlig. Den videre behandlingen ville avhengt av hva det konkret gjaldt.
Kort oppsummert
- Naboen må ikke flytte strømgjerdet bare fordi det står mot tomta di.
- Et grannegjerde skal ikke være farlig for folk eller husdyr, og dette kan ikke avtales bort.
- Det skal heller ikke være unødvendig eller urimelig til ulempe for naboeiendommen.
- Står strømgjerdet på din grunn utover det loven tillater, kan du kreve det flyttet.
- Et elektrisk gjerde hos naboen er underlagt de samme kravene som andre grannegjerder. Ta det opp med naboen først, og deretter med jordskifteretten eller forliksrådet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.