Kan naboen kreve at jeg gjør noe med hunden min?
Ja, i noen tilfeller. Er du berørt av hundeholdet, kan du overfor hundeholderen kreve at varige forhold som ikke gir nok sikkerhet eller som er en urimelig ulempe, blir rettet. Kravet gjelder varige forhold, ikke en enkelt hendelse. Fører det ikke fram, kan du kontakte politiet, som kan gi pålegg om for eksempel gjerde eller bånd. Det er politiet som kan fatte bindende vedtak, ikke naboen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når naboens hund plager deg eller utgjør en risiko, har du mer enn bare muligheten til å si fra over gjerdet. Hundeloven gir deg et uttrykkelig krav mot hundeholderen, og politiet har egne virkemidler. Her er hva du kan kreve, hva som teller som varig, og hvordan du går fram.
Hva hundeloven gir deg rett til å kreve
Hundeloven § 3 stiller et generelt aktsomhetskrav til hundeholderen. Holderen skal forebygge at hunden skader folk, dyr eller eiendom, sørge for at hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for andre, og holde hunden under forsvarlig tilsyn. Overlater holderen hunden til noen andre, må holderen forsikre seg om at vedkommende kan vise samme aktsomhet.
Den som er berørt, kan kreve overfor hundeholderen at en varig tilstand eller varige forhold som ikke gir tilstrekkelig sikkerhet, eller som volder urimelig ulempe, blir rettet. Du trenger ikke å ha blitt skadet først. Det er nok at forholdene er slik at de ikke gir tilstrekkelig sikkerhet.
Hva som regnes som varige forhold
Loven bruker ordene «varig tilstand» og «varige forhold». Det peker på noe som vedvarer, ikke på at hunden en gang i blant gjør noe uheldig. Eksempler på det som kan falle inn under kravet:
- et hull i gjerdet som hunden kommer seg ut gjennom gang på gang
- en hund som oppholder seg løs der den kan nå gangstien eller naboens hage
- en hund som holdes slik at den kan nå personer som går forbi
- et hundehold som fører til jevnlige hendelser du må forholde deg til
Hva som er urimelig ulempe, må vurderes konkret. Hvor ofte det skjer, hvor alvorlig det er og hva som kan gjøres med det, teller alle. Regelen gir ikke naboen rett til å bestemme hvordan hunden i øvrig skal holdes. Er problemet bjeffing, finnes en egen artikkel om naboens hund som bjeffer hele dagen.
Slik går du fram
Start med det enkleste. Si fra til naboen og beskriv konkret hva som må rettes, for eksempel «gjerdet mot veien er for lavt, og Bamse har kommet ut flere ganger». Skriv det ned i en kort melding, slik at det senere kan dokumenteres at du har bedt om endring.
Noter datoer og hva som skjedde. Ta bilder av hull i gjerde eller andre forhold du kan vise. Fortsetter forholdene, kan du sende et skriftlig krav til hundeholderen om å rette opp og sette en rimelig frist.
Når du kan gå til politiet
Hundeloven § 17 gir politiet adgang til å gripe inn overfor hunder og hundeholdere for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller trygghet. Politiet kan blant annet:
- gå inn på privat eiendom
- pålegge båndtvang eller tidsbegrenset munnkurv
- forby hunder i bestemte områder
- gi pålegg om luftere eller inngjerding
- ta hunder i kortvarig forvaring
Følger ikke hundeholderen et vedtak, kan politiet sørge for at det skjer for holderens regning, og de kan ilegge tvangsmulkt, det vil si et pengebeløp som presser holderen til å følge vedtaket. Ignorerer holderen politiets pålegg, kan det gi bot eller fengsel inntil seks måneder etter § 28. Gjentatte brudd kan føre til at politiet pålegger holderen å redusere antall hunder eller avvikle hundeholdet.
Kommunen kan i tillegg gi forskrift om hundehold av hensyn til ro og orden (§ 11) og sette vilkår for hvor mange voksne hunder det kan holdes i en husholdning (§ 12). Sjekk om kommunen har slike regler.
Mirela og naboen
Mirela Ionescu bor i et rekkehus. Naboen Tor holder en stor blandingshund som tre ganger i løpet av august har kommet seg ut gjennom et hull i gjerdet og løpt mot Mirelas barn på sykkel. Mirela sier fra muntlig, men hullet blir ikke tettet.
Hun sender Tor en kort melding med datoene og ber om at gjerdet blir reparert innen to uker. Ingenting skjer. Da kontakter hun politiet og legger ved meldingen og bilder av hullet. Politiet kan pålegge Tor å sette opp ordentlig inngjerding. Gjør han ikke det, kan politiet få det gjort for hans regning og gi tvangsmulkt.
Når kravet ikke fører fram
Loven gir ingen rett til å kreve at en hund fjernes uten videre. Hundeloven § 3 gir et krav om å rette opp forholdene. Skal hunden avlives, omplasseres eller forbys, kreves det at vilkårene i andre bestemmelser er oppfylt, og det avgjøres av politiet. Har hunden skadet deg eller noe av ditt, er det en erstatningssak. Se hva du kan gjøre når naboens hund har skadet hagen din og hva som gjelder for hunder som går løse i båndtvangstiden. Reglene finner du i hundeloven.
Kort oppsummert
- Er du berørt, kan du kreve at hundeholderen retter opp varige forhold som ikke gir nok sikkerhet eller er en urimelig ulempe.
- Kravet gjelder varige forhold, og du trenger ikke å ha blitt skadet først.
- Dokumenter forholdene og send et skriftlig krav med frist.
- Politiet kan gi pålegg om for eksempel inngjerding eller bånd og ilegge tvangsmulkt.
- Krav fra nabo og krav om erstatning er to ulike spor.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.