Bråker naboen gjentatte ganger i strid med husordensreglene, har styret i borettslaget flere virkemidler å ta i bruk — fra en uformell påminnelse, via muntlig og skriftlig advarsel, til i ytterste konsekvens en formell misligholdssak som kan ende med pålegg om salg. Hvilken reaksjon som er riktig, avhenger av hvor alvorlig og hvor gjentakende støyen er, og om det dreier seg om et enkeltstående uhell eller et mønster over tid.

Hva regnes som sjenerende støy?

De fleste borettslag har egne husordensregler som konkretiserer hva som er akseptabel støy, ofte med faste tidspunkt for ro (for eksempel etter klokken 23 på hverdager og litt senere i helger). I tillegg gjelder det generelle prinsippet i borettslagsloven om at andelseieren skal opptre med tilbørlig aktsomhet og ikke være til unødig ulempe for andre beboere (jf. borettslagsloven § 5-11). Typiske eksempler på sjenerende støy er høylytt musikk eller fester langt utover kvelden, banking og boring til uvanlige tider, høylytte krangler, eller hunder som gjør vedvarende. Enkeltstående hendelser — en fest én gang i blant, en hjemmefest som går litt over tiden en enkelt kveld — vil normalt ikke i seg selv utgjøre mislighold. Det er gjentakelsen og mønsteret over tid som gjør at støy kan gå fra å være en naturlig del av det å bo tett på andre, til å bli et brudd på husordensreglene som styret må reagere på.

Styrets reaksjonstrapp

Når styret mottar klager på støy, følges normalt en opptrapping av reaksjoner:

  • Uformell henvendelse. Styret tar gjerne først en uformell prat eller sender en vennlig påminnelse til naboen om husordensreglene, særlig dersom dette er første gang det klages.
  • Muntlig advarsel. Fortsetter støyen, kan styret gi en tydelig muntlig beskjed om at atferden må opphøre.
  • Skriftlig advarsel. Ved gjentatte eller mer alvorlige tilfeller gir styret en formell, skriftlig advarsel som dokumenterer hva som er klaget på, og som gjør det klart at videre brudd kan få konsekvenser.
  • Misligholdssak. Dersom støyen eller den sjenerende atferden vedvarer til tross for skriftlig advarsel, og misligholdet må anses som vesentlig, kan styret gå videre med en formell misligholdssak som i ytterste konsekvens kan ende med pålegg om salg etter borettslagsloven § 5-22, og i særlig alvorlige og akutte tilfeller også et krav om fravikelse etter § 5-23.

Denne opptrappingen finnes nettopp fordi loven forutsetter at andelseieren skal få en reell mulighet til å endre atferd før de mest inngripende sanksjonene tas i bruk. Se artiklene «Hva er et pålegg om salg?» og «Kan jeg bli kastet ut av borettslaget?» for en grundig gjennomgang av disse siste trinnene.

Hva om støyen kommer fra fellesarealer eller en helt annen leilighet?

Ikke all støy i et borettslag kommer fra naboleiligheten direkte over, under eller ved siden av deg. Støy kan også komme fra fellesarealer som trapperom, fellesvaskeri, garasjeanlegg eller uteområder, eller fra en leilighet lenger unna som du ikke umiddelbart klarer å identifisere. I slike tilfeller er det ekstra viktig å notere tidspunkt og beskrive lyden så presist som mulig, slik at styret kan bidra til å finne kilden — for eksempel ved å spørre naboer i samme oppgang eller undersøke om støyen skyldes tekniske installasjoner (heis, ventilasjon) som kanskje trenger vedlikehold snarere enn noen som bryter husordensreglene.

Hvor fort går dette i praksis?

De aller fleste støysaker løses på de to første trinnene — en uformell henvendelse eller en muntlig påminnelse er ofte nok til at problemet stopper. Det er først når støyen er vedvarende, gjentar seg over tid til tross for beskjeder, eller er ekstremt sjenerende (for eksempel kombinert med truende eller sjikanerende opptreden), at saken beveger seg mot mer formelle skritt. Loven krever dessuten at eventuelt pålegg om salg må baseres på vesentlig mislighold og forutgående skriftlig advarsel, så styret kan ikke hoppe rett til den strengeste reaksjonen uten at andelseieren har fått anledning til å rette opp forholdet.

Eksempel

I et borettslag i Oslo klager flere naboer over høylytt musikk og fest fra en leilighet nesten hver helg over flere måneder. Styret sender først en uformell påminnelse om husordensreglenes bestemmelser om nattero, uten effekt. Etter at klagene fortsetter, sender styret en skriftlig advarsel der det fremgår at videre brudd kan føre til en formell misligholdssak. Andelseieren tar advarselen til etterretning og reduserer merkbart støynivået, og saken stopper der — uten at det noen gang blir aktuelt med pålegg om salg.

Hva kan du gjøre som nabo?

Er det du som blir plaget av støy fra en nabo, er første steg som regel å ta kontakt direkte med naboen, dersom du føler deg trygg på det, og deretter sende en skriftlig klage til styret dersom problemet vedvarer. Det er en god idé å begynne å notere dato og klokkeslett for hendelsene allerede fra første gang du opplever dem, slik at du har konkret dokumentasjon å vise til dersom problemet gjentar seg og du senere må klage skriftlig. Den praktiske fremgangsmåten for hvordan du klager, hva klagen bør inneholde, og hva du kan forvente av styret, er beskrevet i detalj i artikkelen «Hvordan klager jeg på naboen i borettslaget?».