Hvor mye kan jeg tjene ved siden av gammel offentlig AFP?
I gammel offentlig AFP blir pensjonen redusert med den prosenten arbeidsinntekten din utgjør av tidligere inntekt. I Statens pensjonskasse kan du ifølge Nav tjene inntil et toleransebeløp på 0,26 G i året uten at AFP reduseres, 33 842 kroner i 2026. Du må melde fra om forventet inntekt, og Nav gjør opp for mye eller for lite utbetalt AFP etterpå. Inntekt du opptjente før første uttak, regnes ikke med.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik regnes reduksjonen
Loven sier at dersom pensjonisten har arbeidsinntekt, skal pensjonen, med eventuelt AFP-tillegg, reduseres med samme prosent som arbeidsinntekten utgjør av tidligere inntekt (se lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 3). Har pensjonisten fått utbetalt for mye eller for lite, skal det gjøres et etteroppgjør.
Nav forklarer det som en inntektsgrad. Forventet inntekt delt på tidligere inntekt gir prosenten, og AFP-graden du får, er 100 prosent minus denne. Tidligere inntekt er gjennomsnittet av de tre beste av de fem siste årene før du tok ut AFP, justert mot grunnbeløpet. Arbeider du i 60 prosent stilling, er AFP-graden derfor ikke automatisk 40 prosent. Stillingsprosenten gjelder arbeidsavtalen din. Inntektsgraden måler det du faktisk tjener opp mot det du tjente før.
Full AFP består av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg (se også forskjellen på alderspensjon og AFP), pluss et AFP-tillegg på 1 700 kroner i måneden. Når AFP-en reduseres på grunn av inntekt, reduseres AFP-tillegget også.
Toleransebeløpet
For SPK oppgir Nav at du fra 1. januar 2025 kan tjene inntil 0,26 ganger folketrygdens grunnbeløp i året uten at AFP reduseres. Beløpet var 32 247 kroner i 2025 og er 33 842 kroner i 2026, mot 15 000 kroner i 2024. Hos andre tjenestepensjonsordninger, for eksempel kommunale, kan beløpet være et annet, og du må sjekke med ordningen din.
Toleransebeløpet brukes også i etteroppgjøret. Nav skriver at AFP regnes om hvis forskjellen mellom inntekten du oppga og inntekten i skatteoppgjøret er mer enn toleransebeløpet.
Hva som regnes som inntekt
Det er pensjonsgivende inntekt som teller. Nav nevner blant annet:
- arbeidsinntekt fra alle arbeidsgivere, også feriepenger
- næringsinntekt og salg av næringsvirksomhet
- sykepenger og dagpenger
- styregodtgjørelse og andre godtgjørelser
- royalties og omsorgsstønad
Det som tjenes før første uttak av AFP, skal holdes utenfor, selv om det utbetales etter uttaket. Det kan være lønn, honorar, bonus og royalty fra tiden før uttak. Eierinntekt fra et aksjeselskap du ikke lenger er aktiv eier i, kan også holdes utenfor. Du må selv dokumentere at inntekten ikke ble opptjent samtidig med AFP.
Feriepenger
Feriepenger du har opptjent før du tok ut AFP første gang, regnes ikke med. Feriepenger du opptjener etter første uttak, regnes med, og de utbetales ofte året etter. Sluttet du helt og tok ut AFP 1. juli, er feriepengene fra tiden før uttaket utenfor. Går du ned i deltid og tar ut AFP, er feriepengene som er opptjent før uttak utenfor, mens de du opptjener fra 1. juli til 31. desember teller det året de utbetales. Nav vet ikke når feriepengene er opptjent, så du må sende dokumentasjon på feriepengegrunnlaget ditt ved uttak.
Melde fra om inntekt
Når du søker, oppgir du hva du forventer å tjene. Endrer inntekten seg mer enn vanlig lønnsvekst, må du melde fra om ny forventet pensjonsgivende inntekt før skatt for hele kalenderåret. Det første året oppgir du forventet inntekt fra du begynte å ta ut AFP. Nav tar den nye inntekten med tidligst fra måneden etter at du melder fra.
Er du under 65, melder du fra til Nav, til og med måneden du fyller 65. Fra måneden etter melder du til SPK. Har du kommunal AFP, melder du til pensjonsordningen din.
Etteroppgjøret og fristene
Nav beregner etteroppgjøret for dem som er under 65 og har AFP fra SPK, etter at skatteoppgjøret er klart, vanligvis om høsten. Har du hatt AFP hele året, regnes hele inntekten som opptjent samtidig med AFP. Har du hatt AFP kortere tid, gjør Nav en standardberegning, og du kan sende dokumentasjon for å få endret den.
Er resultatet at du har fått for mye, får du et varsel med en foreløpig beregning. Du har fire uker på å sende dokumentasjon, ellers blir beregningen endelig. Har du fått for lite eller riktig utbetalt, får du et vedtak, og du har seks uker på å dokumentere at en større del av inntekten er tjent før uttak. Etterbetaling kommer tidligst etter seks ukers fristen.
Vedtaket kan påklages. Har du fylt 65, er det SPK som gjør oppgjøret og mottar klagen.
Første måned etter uttak
Den første måneden med AFP hos arbeidsgiveren du søkte hos, må du redusere stillingen med minst 10 prosent og jobbe minst 60 prosent, eller ta ut full AFP. Etter første måned kan du jobbe så mye du vil, men AFP-en reduseres etter reglene over.
Solveig i 40 prosent stilling
Solveig er 63 år og statsansatt. Tidligere inntekt er beregnet til 520 000 kroner. Hun går ned til 40 prosent stilling og regner med 208 000 kroner i inntekt det året. Inntektsgraden er 208 000 / 520 000 = 40 prosent, så hun får 60 prosent AFP. Full AFP er beregnet til 276 000 kroner, og hun får 165 600 kroner i året, 13 800 i måneden.
Det året tjener hun 260 000 kroner. Inntektsgraden blir 50 prosent, og hun skulle hatt 50 prosent AFP, 138 000 kroner. Hun må betale tilbake 27 600 kroner. Forskjellen mellom oppgitt og faktisk inntekt er 52 000 kroner, mer enn toleransebeløpet på 33 842 kroner, og derfor regnes AFP om. Hadde hun meldt fra om økt inntekt underveis, ville AFP vært redusert i løpet av året, og hun ville unngått kravet etterpå.
Kort oppsummert
- Gammel offentlig AFP reduseres med samme prosent som arbeidsinntekten utgjør av tidligere inntekt.
- I SPK er toleransebeløpet 0,26 G i året, 33 842 kroner i 2026, ifølge Nav.
- Inntekt fra før første uttak teller ikke, og det samme gjelder feriepenger opptjent før uttak.
- Meld fra om endringer i forventet inntekt, ellers kan du få krav om tilbakebetaling i etteroppgjøret.
- Etteroppgjøret har fire og seks ukers frister for dokumentasjon.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.