Hvor mye finnerlønn har jeg krav på?
Finneren kan kreve en rimelig finnerlønn av eieren, men loven setter ingen fast sum. Hvor mye finnerlønn som er rimelig, bør vanligvis ikke gå over 10 prosent av verdien for gods over 500 kroner. For mindre verdier er taket høyere i prosent, men lavere i kroner. Politiet fastsetter finnerlønnen hvis partene ikke blir enige. Gods du leverer til ansatte på buss, hotell eller i butikk, gir ikke rett til finnerlønn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som kan kreve finnerlønn
Hittegodsloven gir finneren rett til å nekte å gi tingen fra seg før eieren har betalt en «høvelig finnerlønn» og dekket kostnadene finneren har hatt med godset (hittegodsloven § 9). Loven setter ikke et fast beløp. Det er en rimelighetsvurdering, og politiet avgjør hvis dere ikke blir enige.
Rettigheten forutsetter at du har oppfylt pliktene dine som finner. Du må ha gitt tingen tilbake til eieren hvis du visste hvem det var, eller meldt funnet til politiet snarest og levert tingen dit (§ 2 og § 4). Den som i stedet beholder tingen, risikerer straff etter § 12, og da er finnerlønn uaktuelt.
Finnerlønn: hvor mye er rimelig?
Loven sier at finnerlønnen «bør vanleg ikkje» overstige disse grensene:
- 20 prosent, men ikke over 15 kroner, når verdien på godset er 100 kroner eller mindre
- 15 prosent, men ikke over 50 kroner, for større verdier opp til 500 kroner
- 10 prosent når verdien er over 500 kroner
Tallene er et tak, ikke en fast sats. Finnerlønnen kan bli lavere, og du får ikke automatisk maksimum. Ved fastsettelsen skal politiet ta hensyn til hva slags gods det gjelder, hvilken verdi det har, hvor det ble funnet og andre omstendigheter ved funnet (§ 9 tredje ledd). Har du måttet bruke mye tid på å lete etter eieren, kan det tale for en høyere sats. En skade du har forårsaket, kan tale for en lavere.
Ordet «bør» i loven betyr at grensene er veiledende. Politiet kan i prinsippet avvike fra dem hvis forholdene tilsier det.
Når finnerlønn ikke kan kreves
For gods som er funnet på steder nevnt i § 3, kan det ikke kreves finnerlønn. Det gjelder hittegods som du leverer til de ansatte i et kollektivtrafikkføretak, en kirke, et samlingshus, en skole, et teater, et hotell, et kontor, en arbeidsplass, en butikk eller liknende. Finner du en jakke på bussen og gir den til sjåføren, har du altså ikke krav på finnerlønn.
Har du derimot hatt konkrete utgifter med godset, kan de kreves dekket i de tilfellene loven gjelder for. Loven nevner «kostnaden som finneren har hatt med godset» (§ 9).
Når politiet har tingen
Har du levert tingen til politiet, får eieren den bare mot å betale den finnerlønnen politiet fastsetter, med mindre du har gitt avkall på finnerlønn eller samtykker i at eieren får den uten (§ 9 annet ledd). Finnerlønn som politiet har godskrevet deg, faller til statskassen hvis du ikke melder deg og krever pengene innen tre måneder etter at du har fått varsel (§ 9 fjerde ledd). Husk derfor å svare på brev eller meldinger fra politiet.
Blir ikke tingen hentet, og den selges etter tre måneder, får du en tredjedel av salgssummen når kostnaden er trukket fra, og to tredjedeler går til statskassen (§ 7 annet ledd). Det er da ikke finnerlønn etter § 9 som gjelder, men andelen av salgssummen. Melder eieren seg før salget og beviser retten sin, får han salgssummen etter at finnerlønn og kostnader er trukket fra.
Penger og verdisaker
For kontanter regnes verdien som beløpet. Finner du 2 000 kroner i en konvolutt, og eieren melder seg, kan finnerlønnen etter den veiledende grensen ikke bli mer enn 10 prosent, altså 200 kroner. Det er først og fremst et utgangspunkt for hva som er rimelig.
Hittegodsloven gjelder løsøre som er kommet bort mot eierens vilje. Er tingen stjålet, eller har noen skjult den med vilje, kan andre regler gjelde. Det er en grunn til å levere den til politiet i stedet for å vurdere selv hva som er hva. Hva som gjelder for kontanter i en lommebok, står også i Fant en lommebok med kontanter – kan jeg beholde pengene?.
Aisha og gullringen
Aisha finner en gullring på en benk i Bergen sentrum. Innvendig står det en gravering, men ingen navn hun kan bruke. Hun melder funnet til politiet og leverer ringen. Noen uker senere melder Tom seg som eier og beviser det med et bilde og en kvittering. Ringen er verdt rundt 12 000 kroner. Etter lovens veiledende grense kan finnerlønnen vanligvis ikke gå over 10 prosent, altså 1 200 kroner.
Politiet fastsetter finnerlønnen til 800 kroner, siden Aisha leverte ringen straks og uten utgifter. Tom betaler 800 kroner til politiet og får ringen. Aisha får beskjed om at beløpet er godskrevet henne, og at hun må kreve det innen tre måneder.
Hadde Aisha i stedet funnet ringen på en butikkdisk og gitt den til kassen, ville hun ikke kunnet kreve finnerlønn.
Kort oppsummert
- Hvor mye finnerlønn du kan kreve, er en rimelighetsvurdering. Finneren kan også kreve dekning av utgifter og holde tingen tilbake til det er betalt (hittegodsloven § 9).
- Loven nevner at finnerlønn bør vanligvis ikke være mer enn 10 prosent for gods over 500 kroner. Under 100 kroner er taket 20 prosent og høyst 15 kroner. Mellom 100 og 500 kroner er det 15 prosent og høyst 50 kroner.
- Politiet fastsetter finnerlønnen hvis dere ikke blir enige, og tar hensyn til verdi, gods, funnsted og andre forhold.
- Finnerlønn kan ikke kreves for gods levert til de ansatte på buss, hotell, butikk og liknende steder.
- Finnerlønn som politiet har godskrevet deg, faller til statskassen hvis du ikke krever den innen tre måneder etter varsel.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.