Muntlig arveoppgjør for år siden – kan broren kreve omgjøring?
Sjelden, men ikke aldri. Et muntlig arveoppgjør som er gjennomført og akseptert av alle, står som hovedregel like fast som om det var skrevet ned, fordi partene har inngått en bindende avtale ved sin egen opptreden. Det betyr ikke at det aldri kan angripes. Var fordelingen bygget på feil opplysninger, eller sviktet forutsetninger som var avgjørende for at broren gikk med på løsningen den gangen, kan han i visse tilfeller kreve saken vurdert på nytt.
Torgeir signerte ingenting, men han sa seg fornøyd der og da
Da moren til Torgeir døde for seks år siden, satte de tre søsknene seg sammen på kjøkkenet kvelden etter begravelsen og ble enige om hvordan innbo, kontanter og hytteandelen skulle fordeles. Ingen skrev under på noe. Alle tre hentet likevel ut sin del av kontoen i banken i månedene etterpå, og Torgeir tok imot farens gamle jaktrifle og en del av møblene som sin del av løsøret uten innsigelser. Nå, seks år senere, har Torgeir funnet ut gjennom en tilfeldig samtale i familieselskapet at søsteren fikk vesentlig mer av innboet enn han trodde den gangen, og han lurer på om han kan kreve et helt nytt oppgjør.
Et muntlig arveoppgjør blir fort bindende gjennom det man faktisk gjør
Loven krever ikke skriftlighet for at et arveoppgjør mellom arvinger skal være gyldig. Når søsknene fordelte eiendelene, tok ut sine andeler og levde med løsningen i årevis uten å reise innsigelser, har de i praksis inngått en avtale ved det juristene kaller konkludent atferd, altså at handlingene deres viser at de var enige selv om ingen satte det på papir. Denne typen stilltiende avtale er like bindende som om den var signert, stemplet og arkivert, og det er nettopp derfor slike oppgjør normalt ikke kan gjøres om bare fordi en av partene angrer eller får ny informasjon lenge i ettertid. Har man først tatt imot sin del og levd med fordelingen, har man samtidig sagt seg fornøyd med den, i alle fall i lovens øyne.
Når kan en gammel fordeling likevel angripes
Det finnes situasjoner der et gjennomført oppgjør kan settes til side. Har en av arvingene gitt uriktige opplysninger om hva boet faktisk inneholdt, for eksempel skjult en bankkonto eller bevisst underdrevet verdien av hytta, kan det rokke ved selve grunnlaget avtalen bygget på. Det samme gjelder dersom hele oppgjøret hvilte på en felles forutsetning som viste seg å være feil, slik at resultatet blir klart urimelig dersom det skal bli stående uendret. Terskelen ligger høyt, og jo lengre tid som har gått, desto vanskeligere blir det å bevise hva som egentlig ble sagt og forstått den gangen rundt kjøkkenbordet. En følelse av at fordelingen var skjev holder ikke alene, det må noe konkret til.
Passivitet og manglende bevis taler mot Torgeir
Seks år er lang tid i denne sammenhengen. At Torgeir tok imot riflen og møblene og aksepterte løsningen den gangen, uten å protestere eller stille spørsmål, trekker sterkt i retning av at avtalen står seg slik den er. Skal han nå hevde at fordelingen var feil, må han kunne vise til noe konkret han ikke visste om i 2020, ikke bare at han i ettertid har fått en følelse av at søsteren kom bedre ut av det enn ham. Domstolene legger vekt på hvor lang tid som har gått før noen reagerer, og lang passivitet uten innsigelser svekker et krav om omgjøring betydelig, selv om selve påstanden isolert sett skulle vise seg å stemme.
Hva Torgeir bør gjøre, og hva det kan koste
Første steg er å finne ut hva han faktisk kan dokumentere. Kontoutskrifter fra dødsboets oppgjør, meldinger mellom søsknene fra den perioden og eventuelle vitner som var til stede rundt kjøkkenbordet den kvelden, er alt som kan bygge opp under en påstand om at noe var skjult eller feilaktig fremstilt. Uten nye, konkrete opplysninger bør han tenke nøye gjennom om en konfrontasjon med søsteren er verdt belastningen det medfører for resten av familien, siden utsiktene til å vinne frem er begrensede når så mye tid har gått. Der det likevel er reell tvil om hva boet inneholdt, kan en gjennomgang med dødsbo-veiviseren være et greit sted å starte for å få oversikt før man tar kontakt med en advokat. En slik sak starter som regel med et brev til søsteren, ikke et stevningsmøte i tingretten, og de fleste advokater tar en innledende samtale til fastpris for å vurdere om det finnes noe å bygge videre på. Ender saken likevel i retten, kommer et rettsgebyr i tillegg til advokatens timepris, og en sak av denne typen kan fort koste mellom femti og hundre tusen kroner samlet dersom den går hele veien. Verdien av det Torgeir mener han gikk glipp av, bør stå i et rimelig forhold til den regningen før han setter i gang. Et muntlig løfte om et helt annet gode, som en fremtidig hytte, reiser for øvrig helt andre spørsmål enn et allerede gjennomført muntlig arveoppgjør.
Kort oppsummert
- Et muntlig arveoppgjør som er gjennomført og akseptert av alle, blir bindende gjennom partenes egen opptreden.
- Uriktige opplysninger om boets innhold eller sviktende forutsetninger kan i sjeldne tilfeller åpne for omgjøring.
- Seks år med passivitet uten innsigelser svekker et krav om å gjøre om et allerede akseptert oppgjør.
- Nye, konkrete bevis om skjulte verdier er en forutsetning for om en sak om et gammelt oppgjør har noen sjanse.
- En sak om et gammelt arveoppgjør kan fort koste mellom femti og hundre tusen kroner dersom den går hele veien.