Slik kan du miste AFP: jobbskifte, oppsigelse, sykdom og uføretrygd

Hvorfor AFP kan forsvinne

AFP i privat sektor er en alt-eller-ingenting-ordning. Du har ikke en pensjon som bygger seg opp år for år og som du kan ta med deg. Du får AFP bare hvis alle vilkårene er oppfylt på to tidspunkter: den dagen du fyller 62, og den dagen uttaket starter. Mellom disse to datoene kan flere ting gå galt, og det er sjelden mulig å reparere noe etterpå.

Det er Fellesordningen for AFP som avgjør om du har rett, og Nav som utbetaler. Vilkårene står i AFP-tilskottsloven og i vedtektene til Fellesordningen. Loven sier at vedtektene kan utfylle og presisere kravene, og det er i vedtektene de fleste unntakene står.

Denne artikkelen gir oversikten. Hvert tema har egne artikler med detaljene.

Ansiennitetskravet: 7 av 9 år ved fylte 62

Det første kravet gjelder fortiden din. Du må ha vært ansatt i en AFP-bedrift i minst 7 av de siste 9 årene før du fyller 62, med minst 20 prosent stilling. Loven sier at de 7 årene kan ha vært i én eller flere bedrifter som er med i en AFP-avtale. Har du jobbet i flere AFP-bedrifter, teller årene sammen.

Du kan ikke fylle opp kravet etter at du er blitt 62. Har du for få år på fødselsdagen din, er AFP-retten borte, og ingen senere jobb kan rette det opp. Nav oppgir også at du må ha hatt minst 20 prosent stilling og vært reell arbeidstaker de siste tre årene før uttaket.

Jobbskifte: bedriften må være med når uttaket starter

Nav skriver at du må fortsatt være i jobb i en bedrift som er tilsluttet AFP-ordningen når du tar ut AFP. Bytter du til en bedrift uten AFP-avtale og tar ut AFP derfra, oppfyller du ikke vilkåret. Bytter du derimot til en annen AFP-bedrift, bryter du ikke ansienniteten, så lenge den nye bedriften også er tilsluttet.

AFP-bedriften må dessuten være hovedarbeidsgiveren din. Nav skriver at du ikke får ansiennitet for perioder der AFP-bedriften ikke er hovedarbeidsgiver. En liten bijobb i en AFP-bedrift er altså ikke nok.

Bytter du jobb etter 55, bør du få skriftlig svar fra den nye arbeidsgiveren om at bedriften er med i AFP-ordningen. Deretter må du se hvordan den nye stillingen din er, for kravet om minst 20 prosent gjelder hele veien.

Oppsigelse: du må være ansatt og faktisk jobbe

Mister du jobben, må du ifølge Nav sjekke med Fellesordningen om du fortsatt oppfyller kravene. Hovedregelen er at du må være ansatt og reell arbeidstaker på uttakstidspunktet. Er du sagt opp og ikke utfører arbeid i oppsigelsestiden, oppfyller du i utgangspunktet ikke kravet.

Fellesordningen har en egen regel for konkurs og nedbemanning. Får du oppsigelse på grunn av det, og har fylt eller fyller 62 i løpet av oppsigelsestiden, regnes du som ansatt og reell arbeidstaker gjennom hele oppsigelsestiden. Da kan du ta ut AFP innenfor oppsigelsestiden. Er du sagt opp av andre grunner, finnes ikke den særregelen. Du finner mer i artiklene om nedbemanning før 62 og sluttpakker.

Sluttvederlag og pensjon mellom 59 og 62 år

Nav oppgir at pensjon, ventelønn, sluttvederlag og liknende ytelser du får mellom 59 og 62 år, kan koste deg AFP-retten. Det gjelder ikke hvis verdien holder seg under 1,5 G hvert år. Med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 blir det om lag 204 800 kroner. En sluttpakke på 300 000 kroner som utbetales i ett år, ligger altså over grensen.

Sjekk alltid hvordan sluttpakken er bygd opp og når den utbetales, før du skriver under.

Sykdom og fravær

Du kan ha fravær fra jobben i opptil 26 uker uansett årsak. Nav skriver at fraværet ikke kan ligge i begynnelsen eller slutten av treårsperioden før uttak. Får du sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP, en ytelse for deg som trenger tid til å komme tilbake i arbeid) eller uføretrygd, kan du være borte i 78 uker til, til sammen 104 uker. Du må være ansatt hele tiden, men trenger ikke å komme tilbake i jobb. Jobber du mer enn 20 prosent, regnes du som å være i arbeid.

Fraværet er ikke farlig for AFP i seg selv. Faren er at ansettelsen tar slutt mens du er syk.

Uføretrygd etter 62

Uføretrygd og AFP kan ikke kombineres. Loven sier at AFP ikke ytes til den som etter fylte 62 år har mottatt uføretrygd. Skal du ta ut AFP, må du si fra deg uføretrygden senest den måneden du fyller 62. Får du AFP og senere søker uføretrygd, må du gi fra deg AFP for godt, og Nav oppgir at den ikke kan gjenopprettes.

Søknaden og de siste vilkårene ved uttak

Noen feller har ikke noe med jobben din å gjøre. Nav oppgir at du må søke om AFP mens du fortsatt er i arbeid. Du kan søke tidligst fire måneder før du vil starte og senest måneden før. Du kan ikke få AFP tilbake i tid, så en glemt søknad er tapte måneder.

Ved uttaket må inntekten din dessuten være over 1 G regnet om til årsinntekt, og du må ha hatt inntekt over gjennomsnittlig G året før. Du må ta ut minst 20 prosent alderspensjon fra folketrygden samtidig hvis du er under 70, og AFP kan bare tas ut med 100 prosent. Har du fått AFP fra en offentlig ordning, kan du ikke få privat AFP.

Slik reduserer du risikoen

Det beste du kan gjøre, er å sjekke status tidlig. Fra rundt 55 år bør du vite hvilken bedrift som er med i AFP, hvor mange år du har med 20 prosent stilling eller mer, og om noe i planene dine, som jobbskifte, sluttavtale eller langvarig sykdom, kan ramme et av vilkårene. Fellesordningen for AFP kan svare på enkeltsaker. Spør før du skriver under på noe som endrer arbeidsforholdet.

Kort oppsummert

• Du må oppfylle AFP-vilkårene både ved fylte 62 og når uttaket starter, og kan ikke reparere det etterpå.
• Bytte mellom to AFP-bedrifter er greit. Bytte til en bedrift uten AFP før uttaket mister du retten.
• Sagt opp uten arbeid i oppsigelsestiden oppfyller du i utgangspunktet ikke kravet, med særregel ved konkurs og nedbemanning.
• Fravær kan være opptil 26 uker, og 104 uker ved sykepenger, AAP eller uføretrygd, så lenge du er ansatt.
• Uføretrygd må sies fra seg senest den måneden du fyller 62, og får du uføretrygd etter AFP-uttak, faller AFP-en bort.