Kan medlemmene kreve at en sak tas opp på årsmøtet?

Retten kommer fra vedtektene

For en frittstående forening finnes det ikke noen lov som regulerer årsmøtet. Reglene står i vedtektene, supplert med ulovfestet foreningsrett. Et grunnprinsipp i den er at alle medlemmer skal ha en rimelig mulighet til å delta og påvirke, og at vedtak treffes etter de reglene som gjelder.

Åpne vedtektene og se etter bestemmelsen om årsmøtet. De vanlige formuleringene er at «saker som medlemmer ønsker behandlet på årsmøtet, må være sendt styret senest fire uker før møtet», eller at innkomne forslag skal sendes ut sammen med innkallingen. Fristen og formen (skriftlig, e-post) står der. Dette er det samme som svarer på om medlemmene kan kreve at en sak tas opp.

Er du medlem i et idrettslag, bygger lagets lov på Norges idrettsforbunds lovnorm. Lagets egen lov avgjør hva som gjelder, og den kan avvike. Les den først.

Slik fremmer du en sak

1. Finn fristen i vedtektene. Mangler vedtektene en frist, send saken så tidlig som mulig, og senest før innkallingen går ut.
2. Skriv saken som et konkret forslag. «Vi bør gjøre noe med kontingenten» er en tanke. «Årsmøtet vedtar at kontingenten settes til 400 kroner» er et forslag som kan stemmes over.
3. Send den skriftlig til den som skal motta den, vanligvis styret eller styrelederen. Be om bekreftelse, så du kan dokumentere at du var i tide.
4. Sjekk at saken står på sakslisten i innkallingen. Er den ikke der, må du ta det opp med styret før møtet.

Forslag fra medlemmer kan være alt fra kontingentendring til vedtektsendring, og styret bør ikke avvise noe bare fordi det ikke liker det.

Hvis styret ikke tar saken opp

Det hender at et forslag kommer for sent, er uklart eller ikke passer inn. Styret må likevel ha en saklig grunn til å avvise det. Kommer forslaget innen fristen, og vedtektene gir medlemmene rett til å fremme saker, bryter styret vedtektene hvis det avviser forslaget.

Du kan gjøre tre ting. Du kan skrive til styret og peke på bestemmelsen i vedtektene. Du kan møte opp og kreve at forslaget behandles, og få protest ført i protokollen hvis du får nei. Du kan også be om at en sak som er utelatt, behandles på et ekstraordinært årsmøte, hvis vedtektene åpner for at et visst antall medlemmer kan kreve det. Hvordan et vedtak kan angripes i etterkant, er behandlet i Årsmøtevedtak i strid med vedtektene.

Hvorfor må saken stå på saklisten

Årsmøtet kan bare treffe vedtak i saker som står på saklisten. Grunnen er at medlemmene skal kunne vurdere om de vil møte, og forberede seg. Har ingen fått vite at en sak skal opp, har noen kanskje valgt å bli hjemme. Et vedtak i en sak som ikke var varslet, kan derfor bli angrepet, og kan bli kjent ugyldig. Slike mangler ved innkallingen er behandlet i Årsmøtet ble holdt uten gyldig innkalling.

Under «eventuelt» kan medlemmene ta opp spørsmål og komme med innspill, men som hovedregel ikke treffe vedtak i nye saker. Mange vedtekter sier dette uttrykkelig.

Når fristen er oversittet

Kommer forslaget etter fristen, kan styret som utgangspunkt avvise det, hvis vedtektene setter en frist. Noen vedtekter åpner for at årsmøtet kan behandle saker som er kommet for sent, hvis et visst flertall går med på det. Andre sier ingenting om det. Da er det tryggest å ta saken inn i et senere møte, for eksempel et ekstraordinært årsmøte, fordi et vedtak i en sak som ikke var varslet, kan bli angrepet.

Kort oppsummert

• Rett til å få en sak på årsmøtet følger av vedtektene, ikke av en lov. De fleste vedtekter gir medlemmene rett til å foreslå saker innen en frist.
• Sak årsmøte medlem forslag: skriv et konkret forslag, send det skriftlig i tide og få bekreftelse.
• Årsmøtet kan bare treffe vedtak i saker som står på saklisten.
• Avviser styret et forslag som kom i tide, bryter det vedtektene.
• Idrettslag følger lagets lov, som bygger på NIFs lovnorm.