Må naboene møte opp når kommunen holder oppmålingsforretning?
Naboer som berøres, skal varsles og får rett til å møte, peke ut grensen sin og uttale seg. Reglene pålegger dem ikke å møte, og det er ikke gitt at forretningen utsettes fordi en nabo uteblir. En nabo som ikke kommer, mister imidlertid sjansen til å vise landmåleren hvor han mener grensen går. Mener du at du ble feil varslet, eller er uenig i hvordan forretningen ble utført, kan du klage.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som skal varsles
En oppmålingsforretning er kommunens måling og merking av grenser, for eksempel når en tomt deles eller en grense skal klarlegges. Varselet skal etter matrikkelforskriften § 37 (se også matrikkellova) gå til den som har bestilt forretningen, til registrerte eiere og festere av eiendommene saken gjelder, og til eierne av tilstøtende eiendommer. Eiendommer på motsatt side av en vei skal varsles hvis grenseforløpet har betydning for dem. Det samme gjelder den som har en stedbunden rettighet, for eksempel veirett, som kan bli berørt.
Varselet skal gis på dokumenterbar måte senest to uker før forretningen. Du kan godta kortere frist. Det skal opplyse om tid og sted, hva forretningen gjelder, hvem landmåleren er, hvilke dokumenter landmåleren har, og hvordan du kan klage. Det skal også be deg peke ut grensene og eventuelle rettigheter dine under forretningen.
Er eiendommen din et sameie med eget styre, kan varselet sendes til styrelederen.
Må du møte?
Reglene i matrikkelforskriften er skrevet som en rett til å delta, ikke som en plikt. Verken matrikkellova eller forskriften sier at en varslet nabo må møte, og forskriften sier heller ikke at forretningen må utsettes fordi en nabo har forfall. Utsettelse er regulert bare for én situasjon: Når partene ikke blir enige om en eksisterende grense, kan landmåleren utsette den delen av forretningen i inntil fire uker.
Du kan altså la være å komme uten at noen sanksjoner er nevnt i reglene. Det du mister, er muligheten til å påvirke. Det er under forretningen partene peker ut grensene sine og legger frem dokumenter. Landmåleren skriver i protokollen hvem som er varslet, hvem som møtte, hva som ble lagt frem, og hvilke påstander partene hadde. Er du ikke der, vil protokollen ikke gjengi din versjon.
Hva skjer hvis du ikke kommer
Forretningen kan gå videre ut fra dokumentene og det de som møtte, forklarer. Kommer det etterpå en endring i matrikkelen som du er uenig i, må du reagere på den. Klagefristen er tre uker fra du fikk underretning om føringen, og den løper fra det tidspunktet du mottok matrikkelbrevet eller annen melding om at forretningen er ført.
Du kan klage over feil ved varslingen og over utførelsen av forretningen. Hvis du aldri ble varslet (se også hvordan du finner de riktige tomtegrensene), fordi kommunen ikke sendte varsel til riktig adresse eller til de riktige eierne, er det en feil du kan påberope deg i klagen.
Er det ingen uenighet om grensen, har det liten praktisk betydning at du uteblir. Er det tvil om hvor grensen går, mister du derimot en sjanse du ikke får tilbake.
Hva du kan gjøre på forretningen
Møter du, kan du vise landmåleren hvor du mener grensen går, og legge frem dokumentene dine. Er du uenig i det en annen part viser, kan du si fra, og landmåleren skal beskrive påstandene i protokollen. Protokollen skal også vise hvem som deltok og i hvilken egenskap. Les gjennom det som skrives før du undertegner, og be om endringer hvis noe er feil gjengitt.
Eksisterende grensemerker skal ikke endres under en omtvistet del av forretningen. Mener du at et merke står feil, skal det derfor stå urørt til saken er avgjort.
Når forretningen holdes uten møte i marka
Noen typer forretninger kan gjennomføres uten fysisk oppmøte, men bare hvis partene ønsker det. Eksempler i forskriften er registrering av et jordsameie, matrikulering av umatrikulert grunn og opprettelse av en svært liten ny tomt under 30 kvadratmeter. Da legger landmåleren frem kart som viser hvordan grensene vil bli ført inn, og det settes ikke ut grensemerker.
Klarlegging av en eksisterende grense mellom to naboer er ikke på listen, så den holdes med landmåleren til stede i marka.
nabovarsel i innboksen
Ingvild Berg får en e-post fra kommunen: naboen Said Hassan skal dele fra en tomt, og oppmålingsforretning er satt til om to uker. Varselet ber henne peke ut sin grense og opplyser om klagefrist. Ingvild er på reise den dagen.
Hun vet at grensen mot Said er klar fra før og er enig i den. Hun svarer kommunen at hun ikke har innvendinger og ikke kommer. Landmåleren fører i protokollen at hun er varslet og ikke møtte.
Seks uker senere får hun matrikkelbrev. Grensen er der hun forventet, og saken er over. Hadde hun derimot trodd at Said flyttet merket noen meter, burde hun ha avtalt en annen tid med landmåleren eller bedt en annen møte for seg med skriftlig fullmakt. Å klage i ettertid på noe hun kunne sagt på stedet, hadde vært vanskeligere.
Hva du bør gjøre når du blir varslet
Les varselet nøye og sjekk datoen. Finn skjøtet ditt, eventuelle målebrev og andre dokumenter om grensen. Kontakt landmåleren eller kommunen hvis datoen ikke passer, og få svar skriftlig. Du kan la en annen møte for deg med skriftlig fullmakt. Skal du ikke møte fordi du er enig i grensen, kan du si fra om det, så er forholdet klart.
Kort oppsummert
- Naboer til tilstøtende eiendommer skal varsles senest to uker før oppmålingsforretningen.
- Du har rett til å møte, peke ut grensen og uttale deg, men reglene gjør det ikke til en plikt.
- Møter du ikke, mister du muligheten til å vise landmåleren din grense på stedet.
- Du kan klage innen tre uker etter at du fikk underretning, blant annet på feil varsling.
- Er partene uenige om en eksisterende grense, kan landmåleren utsette den delen av forretningen i inntil fire uker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.