Hva regnes egentlig som «tilleggsarbeid»?

Tilleggsarbeid er arbeid som kommer i tillegg til det dere opprinnelig ble enige om. Tenk deg at rørlegger Aisha skulle bytte et blandebatteri på badet ditt. Mens hun jobber, oppdager hun at avløpsrøret under også er rustent og bør skiftes. Det røret var aldri en del av oppdraget. Å bytte det er tilleggsarbeid.

Loven sier (håndverkertjenesteloven § 9, altså regelen om at ekstraarbeid krever ditt samtykke) at hvis håndverkeren under arbeidet ser behov for tjenester utover det avtalte, så skal han kontakte deg. Klarer han ikke å nå deg, kan han bare sette i gang dersom han har grunn til å regne med at du vil ha arbeidet utført, og ekstrakostnaden er liten eller det er spesielle grunner til å tro at du ønsker det.

Det er viktig å skille mellom to ting. Det ene er arbeid som henger så tett sammen med oppdraget at det egentlig var en forutsetning, for eksempel at man må fjerne en list for å komme til. Det andre er nytt, selvstendig arbeid som rørlegger Aishas avløpsrør. Det første er normalt en del av jobben, det andre er tilleggsarbeid du skal få bestemme over.

Hovedregelen: spør først, jobb etterpå

Poenget bak regelen er enkelt og rettferdig. Det er du som betaler regningen, og det er du som skal bestemme hva pengene dine går til. Derfor skal håndverkeren legge ned verktøyet og ta en telefon før han utvider jobben.

Et eksempel: Maler Tom skulle male stua for 18 000 kroner. Han ser at taket også trenger et strøk, men i stedet for å ringe deg, maler han taket og legger 6 000 kroner på regningen. Dette godkjente du aldri. Da kan du som hovedregel nekte å betale de 6 000 kronene, selv om malingen i og for seg er pent gjort. Det avgjørende er ikke om arbeidet var bra, men om du fikk si ja på forhånd.

De viktige unntakene

Det finnes situasjoner der du likevel kan måtte betale, selv om du ikke uttrykkelig sa ja:

  • Ubetydelig kostnad: Er ekstraarbeidet så lite at det knapt merkes på prisen, kan håndverkeren ofte ta det uten å spørre. Snakker vi noen hundrelapper i en jobb til titusener, er det gjerne greit.
  • Hastearbeid for å unngå skade: Hvis noe må gjøres straks for å hindre at det oppstår skade, og håndverkeren ikke får tak i deg, kan han handle. Tenk deg at snekker Lars river opp et gulv og finner aktiv vannlekkasje. Å tette den umiddelbart, før vannet ødelegger mer, kan han gjøre selv om han ikke når deg på telefon.
  • Du ville åpenbart ha sagt ja: Er det helt klart at du ville ønsket arbeidet utført, og det henger naturlig sammen med oppdraget, kan det stille seg annerledes.

Legg merke til at unntakene er smale. De er ikke en bakdør håndverkeren kan bruke til å gjøre store, dyre tilleggsjobber uten å spørre. Jo større og dyrere ekstraarbeidet er, desto mindre rom er det for å hoppe over din godkjenning.

Vanlig feil: «Jeg trodde det var inkludert»

Vanlig feil: Mange forbrukere tror at alt håndverkeren foretar seg «mens han først er der» automatisk er inkludert, eller automatisk må betales. Begge deler er feil. Det som er innenfor det avtalte oppdraget, er inkludert til avtalt pris. Det som er nytt og selvstendig, er tilleggsarbeid du skal godkjenne. Sjekk derfor alltid hva som faktisk sto i avtalen før du enten godtar eller avviser en ekstrapost.

Slik beskytter du deg mot overraskelser på regningen

  • Avtal skriftlig fra start hva oppdraget omfatter, og hva det ikke omfatter.
  • Be om beskjed: Si tydelig at du vil kontaktes før noe ekstra settes i gang, uansett hvor lite.
  • Sett en beløpsgrense: «Ring meg før du gjør noe som koster mer enn 1 000 kroner.»
  • Be om skriftlig bekreftelse når dere blir enige om tillegg, gjerne på SMS, så har dere begge det svart på hvitt.
  • Ta vare på all kommunikasjon underveis, særlig meldinger om endringer.

En SMS som «Ok, du kan bytte avløpsrøret for inntil 3 500 kr» tar ti sekunder å sende og er gull verdt hvis det senere blir uenighet. Den viser nøyaktig hva du sa ja til, og til hvilken pris.

Hva gjør du hvis regningen allerede har kommet?

Har du fått en regning med uavtalt tilleggsarbeid, er ikke alt tapt:

  1. Les regningen nøye og skill ut hva som faktisk var avtalt og hva som er nytt.
  2. Skriv til håndverkeren og forklar rolig at tilleggsarbeidet ikke ble godkjent, og at du derfor ikke betaler for den delen.
  3. Betal den delen du er enig i. Da viser du god vilje, og uenigheten gjelder bare det omstridte beløpet.
  4. Be om dokumentasjon dersom håndverkeren mener du godkjente, eller at unntakene gjelder.
  5. Kontakt Forbrukerrådet for gratis veiledning hvis dere ikke blir enige.

Et konkret eksempel: Regningen er på 42 000 kroner, hvorav 6 000 er uavtalt takmaling. Da betaler du de 36 000 du er enig i innen fristen, og skriver at de 6 000 er omtvistet fordi du aldri godkjente takmaling. Dermed står du ryddig: ingen kan beskylde deg for å unndra deg betaling, samtidig som du holder igjen akkurat det som er stridens kjerne.

Hva med rene undersøkelser?

Noen ganger må håndverkeren undersøke før han vet hva som må gjøres. Skal en slik forundersøkelse koste deg penger, må håndverkeren si fra om det på forhånd. Du skal aldri overraskes med en regning for «utredning» du ikke visste at du kjøpte. Be derfor alltid om en pris, eller i hvert fall et anslag, før håndverkeren begynner å lete etter feil mot betaling.

Et lengre scenario fra virkeligheten

La oss følge en typisk sak fra start til slutt. Familien Berg avtalte med rørlegger Aisha at hun skulle bytte blandebatteriet på badet, til en fast pris på 3 200 kroner. Mens hun jobbet, oppdaget hun et rustent avløpsrør. Hun gjorde det riktige: hun stoppet, tok et bilde, og sendte familien en SMS: «Avløpsrøret under er rustent og bør byttes nå mens jeg er her. Det koster ca. 2 800 kr ekstra. Vil dere at jeg gjør det?» Familien svarte «Ja, gjør det», og dermed hadde de en klar avtale om tilleggsarbeidet. Da regningen kom på 6 000 kroner, var det ingen overraskelser.

Sammenlign med naboen, som fikk en regning på 9 500 kroner etter en «enkel» rørleggerjobb. Her hadde rørleggeren byttet både avløpsrør og en ventil uten å spørre. Naboen hadde ingen SMS, ingen bekreftelse, ingenting skriftlig. Han betalte den delen som gjaldt den opprinnelige avtalen, skrev at resten var uavtalt, og kontaktet Forbrukerrådet. Forskjellen mellom de to nabofamiliene var ikke flaks, men én ting: den ene fikk spørsmålet og sa ja, den andre fikk aldri sjansen.

Hva hvis håndverkeren sier «jeg ringte, men du svarte ikke»?

Dette er en vanlig innvending. Da er spørsmålet om unntakene faktisk var oppfylt: var ekstraarbeidet ubetydelig, hastet det for å unngå skade, eller var det åpenbart at du ville sagt ja? Et ubesvart anrop er ikke i seg selv nok til å sette i gang en dyr ekstrajobb. Be om å se anropsloggen eller meldingen, og vurder om arbeidet virkelig var så hastende eller selvsagt at det kunne gjøres uten din godkjenning. Var det ikke det, står du fortsatt sterkt selv om håndverkeren faktisk forsøkte å ringe.

Kort oppsummert

Du skal normalt ikke betale for tilleggsarbeid du ikke har godkjent. Håndverkeren skal spørre deg før han utvider jobben (§ 9). Unntakene er små: ubetydelig kostnad, hastearbeid for å unngå skade, eller tilfeller der du åpenbart ville sagt ja. Beskytt deg ved å avtale omfanget skriftlig, sette en beløpsgrense for tillegg og be om bekreftelse på alt nytt, helst på SMS. Kommer det likevel uavtalt arbeid på regningen, betal det du er enig i, bestrid resten skriftlig og søk hjelp hos Forbrukerrådet om det trengs.