Utgangspunktet: du bestemmer over din egen lommebok
Det er du som har bestilt jobben, og det er du som skal betale. Derfor er hovedregelen enkel og rettferdig: Håndverkeren kan ikke bare gjøre ekstra arbeid på eget initiativ og sende deg regningen. Han må spørre deg først, slik at du får sjansen til å si ja eller nei – og til å vite hva det koster.
Dette kalles tilleggsarbeid, og vi forklarer begrepet grundig i artikkel 39 og 40. Her ser vi på selve kjernespørsmålet: må du betale for noe du ikke har godkjent?
Regneeksempel: ekstraarbeid uten å spørre
Tømrer Espen er hyret for å legge nytt gulv hos Kari for en avtalt sum. Mens han jobber, ser han at noen vinduskarmer er slitte. Uten å si fra pusser, grunner og maler han alle karmene, og legger på 9 000 kroner ekstra på regningen.
Kari bestilte aldri dette. Espen spurte henne ikke. Karmene var ikke i ferd med å råtne, og 9 000 kroner er ikke en ubetydelig sum. Da må Kari som hovedregel IKKE betale for dette. Espen tok en sjanse på egen risiko da han satte i gang uten å spørre.
De viktige unntakene
Loven åpner for at håndverkeren noen ganger kan utføre ekstraarbeid uten å spørre først. Det gjelder særlig i disse tilfellene:
- Det haster for å unngå skade. Hvis han må handle raskt for å hindre at noe blir ødelagt, og det ikke er tid til å få tak i deg.
- Kostnaden er ubetydelig. Hvis ekstraarbeidet koster lite, eller er lite sammenlignet med den avtalte prisen, kan han gjøre det og fakturere for det.
- Han har forsøkt å nå deg uten å lykkes, og han med rimelighet kan gå ut fra at du vil ha arbeidet gjort.
Eksempel på unntak: Rørlegger Siri bytter en kran hos Per. Hun oppdager at en liten pakning rett ved er sprukken og vil føre til lekkasje om kort tid. Pakningen koster 80 kroner og tar to minutter å bytte. Dette er både ubetydelig og forebygger skade. Her kan Siri bytte pakningen og ta de 80 kronene uten å ringe Per først.
Et grensetilfelle
Tenk deg at maler Tor er hyret for å male stua. Han ser at taklista løsner litt og fester den med et par spikre mens han er i gang – fem minutters jobb. Det vil de fleste regne som ubetydelig, og Tor kan trygt gjøre det. Men hvis han i stedet bestemmer seg for å bytte hele taklista i flere rom til 6 000 kroner uten å spørre, er vi over i noe helt annet: en betydelig kostnad som krever ditt samtykke. Grensen går altså ved hvor stort og hvor inngripende ekstraarbeidet er.
Hva gjør du hvis du får regning for noe du ikke bestilte?
- Sjekk hva som faktisk er fakturert. Be om en spesifisert regning (§ 36) hvis det er uklart.
- Skill mellom det avtalte og det ekstra. Hva godkjente du, og hva er lagt på i tillegg?
- Vurder om et unntak gjelder. Hastet det? Var det ubetydelig? Forsøkte han å nå deg?
- Bestrid skriftlig den delen du mener du ikke skal betale. Forklar hvorfor: «Dette arbeidet ble verken bestilt eller godkjent, og jeg ble ikke kontaktet, jf. håndverkertjenesteloven § 9.»
- Betal den ubestridte delen. Da viser du at du opptrer ryddig, og uenigheten gjelder bare det omstridte beløpet.
Hva hvis dere er uenige?
Står dere fast, kan du kontakte Forbrukerrådet for veiledning, og saken kan eventuelt bringes inn for behandling i et klageorgan. Ta vare på all kommunikasjon, alle tilbud, avtaler og fakturaer – dokumentasjon avgjør ofte slike saker. Jo bedre du har skrevet ned hva som ble avtalt, og hva som ikke ble det, jo sterkere står du.
Hva med arbeid du «på en måte» godkjente?
Mange konflikter handler ikke om svart-hvitt, men om gråsoner. Sa du egentlig ja? Tenk deg at håndverkeren under jobben sier i forbifarten: «Jeg fikser den løse listen også, jeg», og du nikker uten å tenke over at det koster ekstra. Har du da godkjent det?
Her er det viktig å vite at et samtykke gjerne kan gis muntlig, og at det ikke alltid trenger å være formelt. Men jo større kostnaden er, jo mer skal det til for at et løst «mhm» regnes som en bindende aksept av en ekstra regning. For å unngå slike gråsoner: når håndverkeren foreslår noe ekstra, spør alltid «hva koster det?» før du sier ja. Da er det helt klart for begge hva du har godkjent, og du slipper å diskutere i etterkant om et nikk var et ja til 300 kroner eller 3 000 kroner.
Et eksempel der forbrukeren slapp å betale
Tømrer Vidar la ny terrasse for Siri til avtalt pris. På eget initiativ bygde han også en liten trapp ned til hagen og fakturerte 7 000 kroner ekstra. Siri hadde aldri bedt om trappen, ble aldri spurt, og trappen hastet ikke. Da Siri bestred beløpet skriftlig med henvisning til § 9, måtte Vidar gi seg: en helt ny konstruksjon til 7 000 kroner er verken ubetydelig eller noe som haster, og han hadde ikke innhentet samtykke. Siri betalte for terrassen hun bestilte, og ikke for trappen hun ikke bestilte.
Kort oppsummert
Du skal som hovedregel ikke betale for arbeid du verken har bestilt eller godkjent. Håndverkeren plikter å kontakte deg og spørre før han gjør tilleggsarbeid (§ 9). Unntakene er snevre: at det haster for å unngå skade, at kostnaden er ubetydelig, eller at han ikke fikk tak i deg og med rimelighet kunne anta at du ville ha jobben gjort. Får du regning for uautorisert arbeid, bestrid den delen skriftlig og betal resten.