Er det lov å bruke levende fisk som agn?

Levende fisk som agn: forbudet i dyrevelferdsloven

Dyrevelferdsloven § 14 lister noen særskilte forbud. Et av dem er at det er forbudt å «bruke levende dyr som fôr eller agn». Bestemmelsen har ingen unntak for fiske, og den sier ikke at agnet må være et virveldyr. Det er levende dyr som sådan som ikke kan brukes.

Hvilke dyr som er «dyr» etter loven, avgjøres av § 2. Loven gjelder pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. Det betyr at du ikke kan bruke levende fisk, frosk, mus eller reker som agn. Tifotkreps er blant annet reker, krabber og hummer, og de er også omfattet.

Forbudet gjelder alle som fisker i Norge. En turist som kommer fra et land der levende agnfisk er vanlig, er bundet av norsk lov så snart fisket skjer på norsk område.

Hva du kan bruke som agn

Døde dyr er ikke omfattet av ordlyden. Du kan derfor bruke død fisk eller biter av fisk som agn, så lenge den er avlivet på forsvarlig måte. Kunstig agn, som sluker, fluer og jigger, er heller ikke et problem.

Mark og andre insekter står ikke på lovens liste. Meitemark, fluelarver (mark) og andre insekter, bortsett fra honningbier, er derfor ikke omfattet av forbudet i § 14. Skjell står heller ikke på listen. Hvilke andre regler som kan gjelde for slike agn i det enkelte vassdraget, fremgår av forskrifter for vassdraget.

Fisker du med agnfisk, må fisken avlives før du bruker den. Avliving skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte (§ 12). Fisk som fanges levende, kan altså ikke bare krokes på og slippes ut i vannet.

Lakse- og innlandsfiskloven gir departementet adgang til å regulere redskapstyper og redskapsbruk i forskrift (§ 34). Det kan derfor finnes lokale regler om agn og redskap for et bestemt vassdrag, i tillegg til dyrevelferdsloven.

Gjelder forbudet alle former for fiske?

Bestemmelsen i § 14 skiller ikke mellom innsjø, elv og sjø, og den har ingen unntak for bestemte fiskeslag eller redskaper. Ordlyden tilsier at forbudet gjelder både stangfiske, dorging og isfiske, og at det også omfatter levende agn i teiner og ruser. Den som fisker etter gjedde med en levende abbor på kroken, bryter forbudet like mye som den som setter ut en levende reke i en teine.

Forbudet gjelder også dyr du selv har fanget til formålet. Det hjelper ikke at agnfisken er fanget i samme vann kvelden før, eller at den bare skal ligge på kroken en kort stund. Avlivingen må skje før dyret brukes som agn.

Loven regulerer bare agnet. Hva slags fisk du kan fange, hvor mange og med hvilke redskaper, avgjøres av andre regler om fiske, blant annet fiskekort, fredningstider og forskrifter for vassdraget. Se Fiske uten fiskekort eller med garn i ferskvann.

Hvorfor forbudet finnes

Dyr har egenverdi og skal beskyttes mot unødige påkjenninger (§ 3). En fisk som er festet til en krok og brukes som lokkemiddel, utsettes for stress og smerte over tid. Fiske skal dessuten utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte (§ 20).

Hvem følger opp, og hva er straffen?

Mattilsynet fører tilsyn med dyrevelferdsloven og kan fatte vedtak for å få loven fulgt (§ 30). Politiet kan også ta saker. Enhver som har grunn til å tro at et dyr utsettes for mishandling, skal varsle Mattilsynet eller politiet (§ 5).

Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse straffes med bøter eller fengsel inntil ett år (§ 37). Ved gjentatte eller grove brudd kan Mattilsynet ilegge forbud mot aktiviteter omfattet av loven (§ 33). I praksis er bot den vanligste reaksjonen ved et enkelt tilfelle, men straffen avgjøres i den enkelte saken.

Kort oppsummert

• Det er forbudt å bruke levende fisk som agn. Dyrevelferdsloven § 14 forbyr å bruke levende dyr som fôr eller agn.
• Loven gjelder blant annet fisk, tifotkreps, blekksprut, amfibier og krypdyr. Den er ikke begrenset til virveldyr.
• Død agnfisk, kunstig agn og mark (insekter og meitemark) er ikke omfattet av forbudet.
• Brudd kan gi bøter eller fengsel inntil ett år (§ 37), og forbudet gjelder også turister.