Hvorfor løpende utgifter må avklares særskilt
Selve hevingsoppgjøret handler primært om å tilbakeføre boligen og kjøpesummen, men det tar ikke automatisk hensyn til alle de mindre, løpende postene som har løpt i mellomtiden. Strømregninger, kommunale avgifter for vann og avløp, renovasjon og eiendomsskatt er alle eksempler på utgifter som normalt følger med eierskapet eller den løpende bruken av boligen, uavhengig av om det senere viser seg at handelen heves. Fordi disse postene ikke er en del av selve restitusjonsreglene i avhendingslova, må de håndteres som et eget mellomværende mellom partene, gjerne parallelt med at hovedspørsmålet om heving avklares. Mange overser dette fullstendig mens de er opptatt av selve hevingskravet, og opplever først i sluttfasen at ingen har tatt stilling til hvem som egentlig skal dekke måned etter måned med strøm og avgifter. Jo lenger hevingssaken tar, desto større blir summen disse løpende postene til slutt utgjør, og desto mer taper man på å ikke ha holdt oversikt underveis.
Sunniva krevde heving av et boligkjøp etter at det viste seg at boligen manglet lovlig godkjent bad. Mens saken pågikk i nesten ett år, betalte hun løpende strøm- og avgiftsregninger for boligen hun bodde i. Da hevingsoppgjøret til slutt ble beregnet, tok hun formelt og skriftlig opp disse utgiftene direkte med selgeren og krevde at de ble hensyntatt i sluttoppgjøret, siden hun mente det ville være urimelig at hun alene skulle bære kostnadene for en periode handelen uansett skulle reverseres. Hun hadde heldigvis lagt alle fakturaene i en egen mappe fortløpende, noe som gjorde det enkelt å legge frem et samlet, dokumentert krav da forhandlingene om sluttoppgjøret startet.
Utgangspunktet: den som bruker boligen, betaler løpende kostnader
Som hovedregel bør den som faktisk bor i og bruker boligen i perioden frem til tilbakeføring, dekke de løpende driftskostnadene som strøm og kommunale avgifter, på samme måte som en hvilken som helst beboer ville gjort. Dette henger sammen med logikken bak bruksfradraget: du får nytte av boligen i perioden, og da er det naturlig at du også dekker de direkte kostnadene ved å bo der, på samme måte som du ville gjort i enhver annen bolig du disponerte. Eiendomsskatt er derimot en noe mer sammensatt post, siden den ofte er knyttet til formelt eierskap og fakturering fra kommunen, og kan kreve særskilt avklaring med kommunen om hvem som står som betalingspliktig i perioden. Ta gjerne kontakt med kommunen tidlig for å avklare hvordan fakturering og eventuell omregistrering skal håndteres når boligen til slutt tilbakeføres til selger, slik at du slipper overraskelser i form av etterfakturering lenge etter at oppgjøret er avsluttet.
Hva med felleskostnader i borettslag eller sameie
Bor boligen du krever hevet i et borettslag eller sameie, kommer felleskostnader i tillegg til de rene driftsutgiftene. Så lenge du er registrert som eier eller andelshaver, vil du normalt fortsatt motta og være ansvarlig for felleskostnadene overfor boligselskapet, uavhengig av den pågående hevingssaken. Dette er en av de praktiske følgespørsmålene som ikke er uttømmende regulert i loven, men samme logikk som for strøm og kommunale avgifter tilsier at felleskostnader betalt i perioden du bor der, bør tas med i vurderingen når det endelige oppgjøret forhandles mellom deg og selger. Har boligselskapet i tillegg vedtatt et større fellesprosjekt, som fasaderehabilitering, mens saken din pågår, bør også en slik ekstraordinær kostnad tas opp særskilt, siden den skiller seg fra de vanlige, løpende driftsutgiftene.
Ta med løpende utgifter i sluttoppgjøret
Fordi disse spørsmålene ikke er uttømmende regulert, er den beste løsningen å ta dem eksplisitt med i forhandlingene om det endelige hevingsoppgjøret, i stedet for å håndtere hver faktura løpende og separat. En samlet gjennomgang mot slutten gir også et mer helhetlig bilde av hva som faktisk er rimelig, sammenlignet med å diskutere enkeltbeløp fortløpende gjennom en allerede krevende prosess. Lag en oversikt over hva du har betalt av strøm, avgifter og eventuell eiendomsskatt i perioden, og legg dette frem som dokumentasjon når oppgjøret forhandles. På den måten unngår du at slike poster blir stående uavklart, og du sikrer at de blir vurdert samlet sammen med de øvrige elementene i oppgjøret, som bruksfradrag og renter. Er du usikker på hvordan de løpende postene bør vektes mot for eksempel bruksfradraget, kan en boligadvokat raskt gi deg en vurdering av hva som er en rimelig helhetsløsning i din konkrete sak, slik at du unngår å måtte forhandle om hver enkelt faktura for seg.
Kort oppsummert: - Løpende utgifter som strøm og avgifter fordeles ikke automatisk – de må avklares som eget mellomværende. - Hovedregelen er at den som bruker boligen i perioden, dekker de løpende driftskostnadene. - Eiendomsskatt kan kreve egen avklaring med kommunen om hvem som er betalingspliktig. - Felleskostnader i borettslag eller sameie følger deg som registrert eier gjennom hele perioden. - Dokumenter alle betalte utgifter og ta dem med i forhandlingene om det endelige oppgjøret, i stedet for å stille dem som separate, spredte krav underveis i prosessen.