På denne siden
På denne siden
Nabo og eiendom

Får leietakeren av gården jaktretten?

4 min lesetid
Kort svar

Leietakeren av en gård får som hovedregel jaktretten på eiendommen, med mindre utleieren har avtalt noe annet. Det følger av viltressursloven § 35. Unntaket er ren jordleie, altså leie av jordbruksareal uten hus, der jaktretten blir hos grunneieren. Jaktretten kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn ti år om gangen.

Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hovedregelen: leietakeren av gården har jaktretten

Utgangspunktet i viltressursloven er at grunneieren har enerett til jakt og fangst på sin grunn (§ 33). Overlater han eiendommen til noen annen til bruk, flytter jaktretten over til brukeren. Ordlyden i § 35 første ledd er at brukeren skal ha jaktretten med mindre annet er avtalt.

Det er altså ikke nødvendig at jakt nevnes i leieavtalen for at leietaker skal få retten. Står ikke jakt i avtalen, følger den med leieforholdet. Skal utleier beholde jaktretten, må han ha avtalt det.

Er grunneieren selv bruker, og bor og driver gården, har han jaktretten som vanlig. Regelen gjelder når eiendommen overlates til bruk, for eksempel ved leie, forpaktning eller liknende ordninger der noen overtar bruken av gården. Er det ikke tatt stilling til jakt, vil leietakeren normalt stå som den som kan jakte.

Unntaket for ren jordleie

Første punktum i § 35 gjelder ikke for leie av jordbruksareal uten hus. Loven kaller det ren jordleie. Leier du bare dyrket mark eller beite for å drive jorda, får du ikke jaktretten. Den blir hos grunneieren.

Leier du derimot jord og hus sammen, slik at du overtar bruken av hele gården, er det ikke ren jordleie. Da gjelder hovedregelen, og du har jaktretten. Går leieforholdet ut på noe midt i mellom, for eksempel leie av noen teiger der leietakeren ikke bor på gården, er det lurt å avtale det uttrykkelig.

Avtalen kan si noe annet

Hovedregelen bøyer seg for avtale. Utleier kan derfor la avtalen si at han beholder jaktretten, eller at den skal tilfalle ham eller et jaktlag. Dere kan også dele rettighetene på en annen måte. Det dere ikke har avtalt, følger hovedregelen. En skriftlig avtale med en klar formulering unngår diskusjon, og det gjelder særlig hvis leieforholdet varer i flere år.

Overlater grunneieren jaktretten til noen andre enn den som bruker grunnen, har loven en regel som beskytter brukeren. Grunneieren er da også ansvarlig for å dekke kostnader ved skade som jakt og fangst påfører brukeren (§ 35 sjette ledd). Har leietakeren avlinger på jordet og et jaktlag trår ned åkeren, kan grunneieren bli økonomisk ansvarlig.

Loven setter også grenser for hvor lenge jaktretten kan overlates. Retten til jakt og fangst kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn ti år om gangen (§ 35 andre ledd). Vil leietakeren leie ut jakten videre til andre, trenger han samtykke fra grunneieren (§ 35 fjerde ledd). Forskriftshjemmelen i samme bestemmelse åpner for forbud mot fremleie. Du kan lese mer om jakt- og fiskeleie.

Leietakeren må oppfylle jegerkravene selv

Jaktretten alene er ikke nok til å jakte. Den sier bare hvor du kan jakte, ikke om du har lov til det. Den som skal utøve jakt, må ha bestått jegerprøven (§ 14), være registrert i Jegerregisteret (§ 15) og ha betalt jegeravgift for jaktåret (§ 16). Jakt på elg, hjort og rådyr krever dessuten fellingstillatelse fra kommunen (§ 42). Jakttidene fastsettes i forskrift.

Den som stiller jakt og fangst til rådighet for andre, plikter å forvisse seg om at de har betalt jegeravgift, og er selv ansvarlig for det (§ 35 femte ledd). Leier leietakeren ut jakt til andre jegere, har altså han dette ansvaret.

Eksempel

Hilde og Omar leier hver sin eiendom

Hilde Nygård leier gården Nordre Haugen av Tor Eide. Leien omfatter bolighuset, 250 dekar dyrket mark og 400 dekar skog. Avtalen sier ingenting om jakt. Fordi Tor har overlatt eiendommen til Hilde til bruk, og det ikke er ren jordleie, har Hilde jaktretten. Tor kan ikke uten videre jakte der selv. Hilde må selv ha jegerprøve og betalt jegeravgift, og elgjakt krever fellingstillatelse fra kommunen.

Omar Berg leier 120 dekar åker av Tor, uten hus. Det er ren jordleie, og jaktretten blir hos Tor. Omar kan ikke jakte på den leide åkeren, selv om han kjører traktoren der hver dag. Hadde Tor og Omar avtalt at Omar skulle få jakte, ville avtalen gjelde.

Hva som skjer hvis noen jakter uten rett

Den som jakter uten å ha jaktretten, krenker grunneierens eller brukerens enerett. Brudd på § 33 straffes med bøter, og forsøk er straffbart (§ 60 siste ledd). Ferdsel med skytevåpen på eiendom der jegeren ikke har jaktrett, er dessuten forbudt, med unntak for nødvendig ferdsel til og fra et sted der han lovlig kan jakte, og da skal våpenet være uladd (§ 39). Du kan lese mer om straff og inndragning ved ulovlig jakt.

Kort oppsummert

  • Leietaker av gård får som hovedregel jaktretten når eiendommen er overlatt til bruk, med mindre annet er avtalt, jf. viltressursloven § 35.
  • Ren jordleie, altså leie av jordbruksareal uten hus, gir ikke jaktrett. Den blir hos grunneieren.
  • Avtalen kan si noe annet, og det er lurt å avtale jakt skriftlig.
  • Jaktretten kan ikke skilles fra eiendommen i mer enn ti år om gangen, og fremleie krever samtykke fra grunneieren.
  • Leietakeren må selv ha jegerprøve, være registrert og ha betalt jegeravgift for å jakte.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak