Leie av utstyr, klær og festartikler: ansvar og depositum
Når du leier utstyr, klær eller festartikler, er det avtalen som gjelder, og der den ikke sier noe, alminnelige regler om kontrakt. Du har krav på at det du leier er i avtalt stand og virker, og du må levere det tilbake i samme stand, bortsett fra vanlig slitasje. Skader du tingen utover vanlig bruk, eller mister den, må du som hovedregel erstatte tapet. Depositumet er en sikkerhet for utleierens krav, og utleieren kan ikke beholde det for vanlig slitasje eller for mer enn det faktiske tapet. Urimelige gebyrer og vilkår kan settes til side.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som gjelder når du leier utstyr eller klær
Det finnes ingen egen lov som regulerer leie av vanlig utstyr og klær til forbrukere, slik husleieloven gjør for boliger. Det betyr at avtalen mellom deg og utleieren er det viktigste. Står det i avtalen eller på kvitteringen hva leien koster, hvor lenge du kan ha tingen, hva depositumet er og hva som skjer ved forsinket retur, er det grunnlaget. Der avtalen ikke sier noe, brukes alminnelige kontraktsregler og det som er vanlig i bransjen.
Avtalen går likevel ikke alltid. Etter avtaleloven § 36 kan en avtale helt eller delvis settes til side eller endres så langt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Du kan ikke regne med at alt som står i små bokstaver, holder, men domstolene bruker regelen med varsomhet. Den er et sikkerhetsnett og ikke en utvei hver gang du angrer.
Det som blir tvist, handler oftest om standen da du fikk tingen, standen da du leverte den tilbake og hva depositumet kan brukes til.
Det du leier skal være i avtalt stand
Utleieren må levere tingen i den standen som er avtalt eller som du med rimelighet kunne vente. En drill som ikke virker, en kjole med hull i sømmen eller telt som mangler stenger, er mangler. Du kan i slike tilfeller kreve at tingen byttes eller repareres, få avslag i leien, eller gå fra avtalen og få pengene tilbake. I tillegg kan du kreve erstatning for dokumenterte tap. Det er alminnelige kontraktsrettslige prinsipper som ligger bak, og de samme tankene finnes i kjøps- og håndverkerlovgivningen.
Det viktigste du kan gjøre, er å se over tingen før du forlater butikken. Prøv at utstyret virker, og ta bilder av klær med flekker, hull eller løse knapper. Si fra med en gang hvis noe er galt, helst skriftlig, og få notert det på kvitteringen. Oppdager du feilen først hjemme, kontakt utleieren straks, så utleieren ikke kan hevde at du selv ødela den.
Fikk du ikke noe å bruke, for eksempel fordi festartiklene aldri kom eller utstyret ikke virket, kan du kreve leien tilbake. Gjelder det en avtale om levering til en bestemt tid, får forsinkelsen mer vekt jo viktigere tidspunktet var, og det må utleieren vite om.
Vanlig slitasje, skade og tap mens du har tingen
Du skal behandle det du leier forsvarlig og bruke det slik det er ment. Du kan ikke bli krevd for at en leid kjole er litt mer brukt enn før, eller at en borhammer har fått flere timer på telleren. Det er det du betaler leie for. Skader derimot tingen på en måte som går utover vanlig bruk, for eksempel en rødvinsflekk, en revet søm eller en bulk, må du normalt dekke skaden.
Erstatningen kan som hovedregel ikke bli høyere enn det tapet utleieren faktisk har. Er det en flekk som kan renses, er kravet reinsekostnaden. Er det en søm som kan sys, er det reparasjonen. Er tingen ødelagt eller borte, kan utleieren kreve verdien av tingen slik den var da den forsvant, ikke nødvendigvis prisen på en splitter ny. Utleieren får ellers en bedre ting enn han hadde.
Er tingen stjålet eller mistet mens du hadde den, vil utleieren normalt mene at du bærer risikoen. Avtalen avgjør mye her, og mange avtaler sier uttrykkelig at leietaker svarer for tap. Uten en slik klausul er spørsmålet om du har vært uforsvarlig, for eksempel ved å la verktøyet ligge synlig i en låst bil over natten. Om innboforsikringen din dekker slike tap, er avhengig av vilkårene, og mange forsikringer har egne begrensninger for leide og lånte ting. Sjekk vilkårene, og meld tapet til politiet om det er stjålet.
Depositum: hva det sikrer og når det skal tilbake
Depositum er en sikkerhet for at tingen blir levert tilbake i orden. Det er ikke en ekstra pris og ikke en bot. Reglene i husleieloven om depositum gjelder bare for bolig, så for utstyr og klær er det avtalen som styrer, med de alminnelige grensene som følger av at utleieren ikke skal tjene på tapet.
Utleieren kan holde igjen depositumet for det han har krav på: skader som går utover vanlig bruk, manglende deler, eller leie for ekstra dager. Han kan ikke trekke for vanlig slitasje, og han kan ikke holde igjen mer enn kravet han kan dokumentere. Er trekket mindre enn depositumet, skal resten tilbake. Be om en forklaring på hva som er trukket, og be om bilder og kvittering for rens eller reparasjon.
Det bør også gå raskt. Når tingen er kontrollert og levert tilbake i orden, er det ingen grunn til å sitte på pengene. Utleieren har ikke noen lovbestemt frist å forholde seg til, men en lang ventetid uten forklaring er vanskelig å forsvare. Send gjerne et kort krav med frist, for eksempel 14 dager. Kravet foreldes normalt etter tre år, jf. foreldelsesloven § 2, men tvister om bagateller bør ordnes lenge før.
Forsinket retur, gebyrer og urimelige vilkår
Leverer du for sent, kan utleieren kreve leie for de ekstra dagene, og et avtalt gebyr for forsinket retur hvis du fikk vite om det på forhånd. Står det ikke i avtalen, er det vanskeligere å kreve gebyr, men leie for tiden du faktisk har hatt tingen, kan han normalt kreve.
Er gebyret satt så høyt at det ikke står i forhold til utleierens tap, kan det være urimelig etter avtaleloven § 36. Et gebyr på 500 kroner for én dags forsinkelse på en kjole som leies for 400 kroner, er et eksempel som vil få en nærmere vurdering. Det finnes ingen fast grense, så vurderingen gjøres konkret.
Hvis utleieren ikke leverer det du har bestilt, har du som hovedregel krav på leien tilbake og kan kreve erstattet dokumenterte tap som kom av bruddet. Det kan for eksempel være at du måtte leie noe annet til en høyere pris.
Kommer dere ikke til enighet, kan du be Forbrukertilsynet om mekling. Forbrukerklageloven gjelder klager på kjøp av varer og tjenester, så sjekk på tilsynets nettsider om saken din kan behandles. Ta vare på kvittering, avtale, bilder og meldinger fra hele leieforholdet.
Marit og festkjolen
Marit Larsen leier en festkjole fra fredag til mandag for 1 400 kroner og betaler 2 000 kroner i depositum. Avtalen sier at forsinket retur koster 300 kroner per dag. Hun tar bilder av kjolen i butikken. På lørdag får den en rødvinsflekk. Marit leverer kjolen på tirsdag.
Utleieren trekker hele depositumet: 450 kroner for rens, 300 kroner for én dag forsinkelse og 1 250 kroner for «slitasje og ulempe». Marit godtar rensen og forsinkelsen, som hun fikk vite om, men ber om 1 250 kroner tilbake. Hun skriver at slitasje er en del av leien, at hun har bilder fra utlevering, og at rensen er dokumentert med kvittering.
Utleieren svarer ikke på hva «ulempe» er, og betaler tilbake 1 250 kroner etter en purring med 14 dagers frist.
Kort oppsummert
- Siden det ikke finnes en egen lov for leie av utstyr og klær, er avtalen viktigst, og urimelige vilkår kan settes til side etter avtaleloven § 36.
- Du har krav på at det du leier er i avtalt stand, og du må si fra om feil med en gang.
- Du må dekke skade og tap som går utover vanlig bruk, men ikke vanlig slitasje, og erstatningen er knyttet til det faktiske tapet.
- Depositumet er en sikkerhet og kan bare brukes til utleierens dokumenterbare krav. Det kan ikke brukes til slitasje.
- Ta bilder ved utlevering og retur, og behold kvittering og avtale til saken er avgjort.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.