Dyreforbud i leiekontrakten – hovedregelen
Mange leiekontrakter, kommunale som private, inneholder en bestemmelse om at det ikke er tillatt å holde dyr i boligen uten utleiers samtykke, eller et helt generelt forbud. Et slikt vilkår er i utgangspunktet gyldig, og en utleier kan som hovedregel regulere om og på hvilke vilkår leietakere skal kunne holde kjæledyr i boligen, blant annet av hensyn til slitasje, allergier hos andre beboere og ro i bygget. Formålet bak et slikt forbud er altså å ivareta hensyn knyttet til vanlige kjæledyr som holdes for selskap eller hobby. Er dyreforbudet formulert som et generelt og ubetinget forbud, uten unntak, må Svein imidlertid se dette opp mot at hans hund ikke er et kjæledyr i vanlig forstand, men et hjelpemiddel han er avhengig av i det daglige. Denne forskjellen er utgangspunktet for resten av vurderingen: jo tydeligere det er at dyret har en hjelpefunksjon og ikke bare er et kjæledyr, desto mindre naturlig er det at et generelt dyreforbud skal ramme akkurat dette dyret på samme måte som det rammer vanlige kjæledyr.
Ledsagerhund og servicehund er noe annet enn et kjæledyr
En ledsagerhund eller servicehund har en annen funksjon enn et ordinært kjæledyr – den er trent til å bistå en person med nedsatt funksjonsevne i konkrete, nødvendige gjøremål, og fungerer i praksis som et hjelpemiddel på linje med andre tekniske hjelpemidler, snarere enn som et dyr holdt for selskap. Diskrimineringsvernet for personer med nedsatt funksjonsevne innebærer at et generelt og ufravikelig dyreforbud, håndhevet uten unntak overfor en person som er avhengig av en slik hund, kan komme i konflikt med retten til ikke å bli forskjellsbehandlet og til å få rimelig tilrettelegging. En kommunal utleier, som også er underlagt dette vernet i sin alminnelighet, bør derfor ikke håndheve et generelt dyreforbud på en måte som i realiteten hindrer Svein i å bo i boligen med hunden han er avhengig av. Vurderingen ligner den man gjør ved andre former for rimelig tilrettelegging: spørsmålet er ikke om utleier i utgangspunktet har adgang til å ha regler om dyrehold, men om nettopp denne hunden, i denne konkrete situasjonen, må behandles annerledes enn et vanlig kjæledyr.
Hva Svein bør gjøre i praksis
Det klokeste for Svein er å ta kontakt med utleier – i dette tilfellet kommunen – tidlig og skriftlig, og opplyse om at hunden er en ledsagerhund eller servicehund han er avhengig av på grunn av sin funksjonsnedsettelse, ikke et ordinært kjæledyr. Det kan være nyttig å dokumentere dette, for eksempel gjennom bekreftelse fra den instansen som har godkjent eller trent hunden, dersom en slik dokumentasjon finnes. En tydelig og tidlig henvendelse gir utleier mulighet til å gjøre unntak fra det generelle dyreforbudet på riktig grunnlag, fremfor at spørsmålet først dukker opp som en konflikt i etterkant, når Svein allerede har flyttet inn med hunden. Har Svein allerede flyttet inn uten å ha avklart dette først, er det likevel aldri for sent å ta kontakt – jo før misforståelsen ryddes av veien, desto mindre risiko er det for at situasjonen utvikler seg til en unødvendig konflikt.
Hvis utleier likevel nekter
Skulle kommunen som utleier likevel fastholde at det generelle dyreforbudet gjelder uten unntak for Sveins ledsagerhund, bør han be om en skriftlig begrunnelse for avslaget, og kan ta kontakt med kommunens boligkontor for å få saken vurdert på nytt, gjerne med henvisning til at hunden er et hjelpemiddel og ikke et kjæledyr. Opplever han fortsatt at han blir forskjellsbehandlet på grunn av funksjonsnedsettelsen sin, kan han også søke råd om diskrimineringsvernet mer generelt, for eksempel fra en rådgivningstjeneste som arbeider med denne typen saker. Målet bør uansett være å finne en løsning som lar ham bli boende med hunden han er avhengig av, fremfor at saken utvikler seg til en langvarig konflikt. En rolig og saklig tone, kombinert med god dokumentasjon av hundens funksjon, er som regel det som gir best resultat i en slik dialog.
Kort oppsummert
Et generelt dyreforbud i en leiekontrakt er som hovedregel gyldig, men en ledsagerhund eller servicehund er ikke et kjæledyr i vanlig forstand – det er et hjelpemiddel Svein er avhengig av på grunn av nedsatt funksjonsevne. Diskrimineringsvernet tilsier at en kommunal utleier ikke bør håndheve et generelt dyreforbud på en måte som hindrer ham i å bo i boligen med hunden. Svein bør ta kontakt med utleier tidlig og skriftlig, gjerne med dokumentasjon på hundens funksjon, og be om en fornyet vurdering dersom han først møter avslag.