Hva gjør jeg når et lån mangler i skattemeldingen?

Hvorfor et lån kan mangle i skattemeldingen

Skattemeldingen bygger på opplysninger fra dem som har plikt til å rapportere. Banker, kredittforetak og andre finansforetak skal gi opplysninger om lånekonti, blant annet saldo og renter (skatteforvaltningsloven § 7-3). Aksjeselskaper skal gi opplysninger om gjeld og rentebetalinger til personlig skattepliktige (§ 7-4). Det betyr at vanlige banklån normalt dukker opp av seg selv.

Det finnes flere grunner til at et lån likevel kan mangle:

• Lånet er fra en privatperson, for eksempel foreldre, søsken eller en venn, og ingen har rapportert det.
• Lånet er fra en utenlandsk bank som ikke rapporterer til norske skattemyndigheter.
• Lånet ble tatt opp sent i året, og banken har ikke fått det med i rapporteringen.
• Banken har rapportert feil, eller på feil person, for eksempel ved lån som deles mellom to.

Før du legger inn noe selv, bør du sjekke om lånet er rapportert, men står på en annen post eller en annen person enn du forventet. Er det rapportert feil, tar du kontakt med långiveren og ber dem rette.

Hva du får igjen for å føre det opp

Det er to ting du taper på å la lånet stå utenfor. Den første er rentefradraget. Loven gir fradrag for renter av skattyters gjeld (skatteloven § 6-40). Fradraget reduserer alminnelig inntekt, og dermed skatten. Den andre er fradrag for gjelden i formuen. Skattepliktig formue er eiendelene dine minus gjeld du hefter for (§ 4-1), regnet per 1. januar i året etter inntektsåret.

Mangler lånet, blir formuen din for høy. Har du ellers lite formue, kan det være uten betydning, men har du boligverdier og sparing, kan det slå ut i formuesskatten.

Fradraget gjelder rentene, ikke avdragene. Selve nedbetalingen på lånet gir ikke fradrag.

Slik legger du inn et lån som mangler

I skattemeldingen finnes det felt for gjeld og for rentekostnader. Du legger inn:

1. hvem du skylder penger
2. hvor mye du skyldte per 1. januar i året etter inntektsåret
3. hvor mye du har betalt i renter i løpet av inntektsåret

Har du et skriftlig lån, bruk det til å dokumentere beløp og vilkår. Har du ikke avtale, lag en enkel oversikt med datoer og beløp, og få långiver til å bekrefte. Overføringer fra konto gir også en sporbar dokumentasjon.

Ved lån fra familie og venner er det lurt å ha låneavtalen på papir. Skatteetaten kan be om dokumentasjon, og uten en avtale kan det være vanskelig å vise at det faktisk er et lån og ikke en gave. Et lån har en forventning om tilbakebetaling, og har du betalt renter, bør det være dokumentert.

Husk at det også gjelder motsatt. Den som har lånt ut pengene, skal føre fordringen som formue og rentene som inntekt. Det er derfor vanlig at begge parter har samme tall i sin skattemelding.

Hva som skjer hvis lånet ikke blir ført opp

Et manglende lån fører oftest til at du betaler for mye skatt, fordi renter og gjeld gir fradrag. Er lånet brukt til å kjøpe noe du heller ikke har oppgitt, for eksempel en konto i utlandet, er det verre, for da er det eiendelen som mangler.

Oppdager du etterpå at et lån mangler, kan du levere endringsmelding. Den må være kommet frem senest tre år etter leveringsfristen (skatteforvaltningsloven § 9-4). Du kan da få tilbake skatt som er betalt for mye. Plikten til å gi riktige og fullstendige opplysninger gjelder uansett om feilen går i din favør eller ikke (§ 8-1).

Har du lånt penger av et aksjeselskap, skal selskapet selv rapportere lånet og rentene. Sjekk at tallene stemmer med dine egne.

Kort oppsummert

• Når et lån mangler i skattemeldingen, må du selv føre det opp som gjeld og rentene som kostnad.
• Lån fra norske banker kommer vanligvis forhåndsutfylt. Lån fra privatpersoner og utenlandske banker gjør det ofte ikke.
• Du får fradrag for renter, og gjelden trekkes fra i formuen per 1. januar.
• Dokumenter lånet med avtale og kontoutskrifter, spesielt ved lån fra familie.
• Oppdager du feilen etter levering, kan du levere endringsmelding innen tre år etter leveringsfristen.