På denne siden
På denne siden
Arbeid og lønn

Kan arbeidsgiver kreve at jeg deltar på kveldsmøter uten betaling?

4 min lesetid|Arbeidsmiljøloven
Kort svarNEI

Nei, spørsmålet om kveldsmøter arbeidstid har et klart svar: arbeidsgiver kan ikke kreve pålagte møter om kvelden uten at det regnes som arbeidstid og betales deretter. Loven definerer arbeidstid vidt: alt du utfører av arbeid eller står til disposisjon for arbeidsgiveren, teller med, og et møte du må møte på faller rett innenfor definisjonen, uansett klokkeslett. Er møtet frivillig og rent sosialt, uten faglig innhold, stiller saken seg annerledes. Er du deltidsansatt og møtene bidrar til jevnlig ekstraarbeid, kan det gi deg rett til en stilling som samsvarer med faktisk arbeidstid. Thomas fikk kjenne konsekvensene etter måneder med ubetalte kveldsmøter i deltidsjobben sin.

Bygger på§ 10-7§ 14-4aArbeidsmiljøloven

Thomas jobbet deltid, men møtene tok stadig mer av kveldene

Thomas hadde en 60 prosent stilling i en klesbutikk, med avtalt arbeidstid fordelt på formiddagsvakter tre dager i uken. Butikksjefen innførte månedlige personalmøter klokken sju om kvelden, med gjennomgang av salgstall, nye rutiner og produktopplæring. Møtene var obligatoriske – uteble du, fikk du en anmerkning i personalmappen. Ingen av møtene ble ført som arbeidstid, og ingen av dem ble lønnet.

Over et halvt år la disse møtene til rundt seks ekstra timer i måneden, uten at Thomas noen gang så beløpet igjen på lønnsslippen. Han begynte å regne på hva dette faktisk utgjorde over tid, og innså at han jevnlig jobbet betydelig mer enn den avtalte deltidsstillingen skulle tilsi.

Kveldsmøter arbeidstid: hva som gjør et møte til arbeid

Det avgjørende spørsmålet er om møtet er pålagt, og om innholdet faktisk er arbeid. Et møte du må delta på, med et reelt faglig eller organisatorisk innhold, som gjennomgang av salgstall, nye rutiner eller produktopplæring, er arbeid i lovens forstand, uavhengig av klokkeslettet det legges til. Det er ingen egen unntaksregel for at arbeid utført etter klokken fire eller fem plutselig slutter å telle.

Sosiale sammenkomster stiller seg annerledes. En frivillig julelunsj eller en uformell fredagspils med kollegaer, uten krav om oppmøte og uten faglig agenda, er ikke arbeidstid selv om den arrangeres av arbeidsgiveren. Skillet ligger i om du reelt sett kunne latt være å møte uten konsekvenser, og om det som skjedde på møtet var noe arbeidsgiveren trengte utført, eller bare noe hyggelig ved siden av jobben.

Grensetilfellene oppstår når arrangementet blander de to. Er halve kvelden viet til gjennomgang av nye rutiner og halve kvelden til middag og prat, er det rimelig å regne den faglige delen som arbeidstid, mens den rene sosiale delen etter at gjennomgangen er ferdig, faller utenfor. Thomas' møter hadde ingen slik sosial ramme i det hele tatt – de var rene arbeidsmøter fra start til slutt, med en fast agenda butikksjefen fulgte punkt for punkt.

Kurs utenfor arbeidstid følger samme logikk

Det samme gjelder pålagte kurs som legges utenfor ordinær arbeidstid. Må du gjennomføre et kurs arbeidsgiveren krever for at du skal kunne utføre jobben din, som et HMS-kurs eller opplæring i et nytt system, er dette arbeidstid selv om det skjer på kveldstid eller i helgen. Er kurset derimot noe du velger å ta for egen kompetanseheving, uten krav fra arbeidsgiveren om at nettopp dette kurset må gjennomføres, stiller saken seg annerledes.

Deltidsansattes mertid – og hvorfor det kan gi krav på mer fast stilling

For deltidsansatte som Thomas er det et eget poeng som lett overses. Jobber du jevnlig utover den avtalte arbeidstiden din over tid, uten at dette formelt regnes som overtid fordi det fortsatt ligger under full stilling, kalles dette gjerne mertid. Har merarbeidet vært jevnlig de siste tolv månedene, har du som deltidsansatt rett til en stilling som tilsvarer den faktiske arbeidstiden du har hatt, med mindre arbeidsgiveren kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger er der.

Dette betyr at Thomas' seks ekstra timer i måneden ikke bare var et spørsmål om betaling der og da, men også et mulig grunnlag for å kreve en høyere stillingsprosent fremover, dersom mønsteret hadde fortsatt. Poenget med denne regelen er å hindre at arbeidsgivere holder ansatte på lave stillingsprosenter på papiret, mens den faktiske arbeidsmengden i realiteten svarer til en langt høyere andel over tid.

Slik krevde Thomas betaling for møtene

Thomas listet opp datoene for alle møtene det siste halvåret, sammen med varigheten på hvert av dem, og la ved referatene han selv hadde fått tilsendt i etterkant som bevis på at møtene faktisk hadde et arbeidsrelatert innhold. Han la frem dette skriftlig for butikksjefen, og ba om etterbetaling for timene i tillegg til at møtene fremover ble ført som ordinær arbeidstid.

Butikksjefen aksepterte kravet uten motstand, og innførte samtidig fast registrering av møtetid for hele staben. Skulle et tilsvarende krav bli avvist, kan du bringe pengekravet videre til forliksrådet på egen hånd. For den fulle oversikten over hvor mye arbeidstid som lovlig kan pålegges samlet, se pilarartikkelen om arbeidstidens grenser.

Kort oppsummert

  • Kveldsmøter arbeidstid blir det når møtet har et reelt faglig innhold og er pålagt, og skal da betales uavhengig av klokkeslett.
  • Frivillige, rent sosiale sammenkomster uten krav om oppmøte er ikke arbeidstid selv om arbeidsgiveren arrangerer dem.
  • Pålagte kurs som kreves for å utføre jobben, teller som arbeidstid selv om de legges utenfor ordinær arbeidstid.
  • Jevnlig mertid som deltidsansatt over tolv måneder kan gi deg rett til en stilling som samsvarer med faktisk arbeidstid.
  • Dokumenter datoer, varighet og innhold i møtene du er pålagt å delta på, som grunnlag for å kreve betaling i etterkant.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak