Kroppskrenkelse eller kroppsskade – grensen som avgjør straffen

Kroppskrenkelse etter straffeloven § 271: hva som skal til

Kroppskrenkelse er den mildeste formen for vold i straffeloven, og rammer den som øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker vedkommende fysisk. Den øvre strafferammen ligger på bot eller fengsel i opptil tolv måneder. Typiske eksempler er et slag, en dytt, et spark, eller andre former for fysisk kontakt som ikke medfører noen alvorlig skade, bare selve krenkelsen av å bli utsatt for vold. Loven åpner også for at straffen for kroppskrenkelse kan falle bort dersom handlingen er en gjengjeldelse for en tidligere kroppskrenkelse eller kroppsskade, eller et svar på en særlig provoserende ytring, noe som gjør at saker der begge parter har vært involvert i en konfrontasjon, kan vurderes annerledes enn et rent, uprovosert angrep. Oppsto skaden i en situasjon der du selv mener du forsvarte deg mot et angrep, er det i stedet nødvergereglene som er relevante, ikke bare selve grensen mellom de to bestemmelsene.

Kroppsskade etter straffeloven § 273: en vesentlig strengere ramme

Kroppsskade er en betydelig alvorligere kategori, med en strafferamme på fengsel inntil seks år. Bestemmelsen rammer den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs, eller fremkaller bevisstløshet eller en lignende tilstand. Her handler det altså ikke lenger bare om selve krenkelsen ved å bli utsatt for vold, men om et faktisk medisinsk utfall: en skade som kan dokumenteres, ikke bare en opplevelse av å ha blitt krenket. Forskjellen i strafferamme mellom de to bestemmelsene, ett år mot seks år, sier noe om hvor stor vekt loven legger på nettopp dette skillet.

Hvorfor legejournalen ofte avgjør hvilken bestemmelse som brukes

I praksis er det ofte den medisinske dokumentasjonen som avgjør hvilken bestemmelse en sak havner under. Et blåmerke eller en øm kropp uten videre funn, peker gjerne mot kroppskrenkelse. En brukket nese, som i Evys sak, eller andre funn som viser en reell skade på kropp eller helse, peker derimot mot kroppsskade. Det er derfor viktig å oppsøke legevakt eller fastlege raskt etter en episode som involverer vold, både for din egen helse og fordi journalen kan bli avgjørende dokumentasjon senere i saken, uansett hvilken side av saken du står på. Har du blitt utsatt for noe som havner i denne kategorien, kan du også lese om voldsoffererstatning etter en kroppskrenkelse, som et slag eller en dytt.

Den grove varianten av kroppskrenkelse

Loven har også en egen bestemmelse for grov kroppskrenkelse, som en skjerpet variant av den ordinære kroppskrenkelsen i § 271. Denne brukes når omstendighetene rundt handlingen gjør at den ordinære strafferammen ikke oppleves tilstrekkelig, uten at forholdet nødvendigvis oppfyller kravene til kroppsskade. Nøyaktig hvor denne grensen går i praksis, er en konkret vurdering som gjøres i den enkelte sak, og det er ikke noe du kan fastslå på egen hånd bare ut fra hvor vondt en skade gjorde.

Betydningen for foreldelse

Straffbare forhold foreldes etter en frist som henger sammen med hvor streng strafferammen er, slik at mer alvorlige forhold normalt har lengre foreldelsesfrist enn mindre alvorlige. Fordi kroppsskade har en vesentlig strengere strafferamme enn kroppskrenkelse, kan skillet mellom de to bestemmelsene derfor også ha betydning for hvor lenge et forhold kan forfølges strafferettslig. Er du usikker på hvor lang tid som er gått i din sak, er det noe politiet eller en forsvarer kan vurdere konkret ut fra nøyaktig hvilken bestemmelse forholdet vurderes etter.

Ikke alle saker har en åpenbar legejournal som avklarer alt. I noen tilfeller er skaden mer sammensatt, for eksempel en forbigående svimmelhet eller en smerte som ikke gir noe tydelig funn ved en vanlig undersøkelse, og da kan det bli uenighet mellom partene om hvor alvorlig hendelsen egentlig var. Evy opplevde selv at den første legevaktvurderingen ikke fanget opp hele omfanget av skaden, og at en oppfølgende undersøkelse noen dager senere ga et tydeligere bilde av bruddet. I slike tilfeller kan påtalemyndigheten innhente en supplerende medisinsk vurdering før de tar stilling til hvilken bestemmelse forholdet skal vurderes etter. Din oppgave er å sørge for at skaden din blir undersøkt og dokumentert, ikke å forhåndskonkludere om hvilken bestemmelse som passer best på det som skjedde med deg. Evy fulgte selv opp med en ny legetime da smertene ikke ga seg etter noen dager, og den oppdaterte journalen ble senere en del av dokumentasjonen politiet la til grunn i saken. Kjenner du selv noen som har vært utsatt for noe lignende og er usikker på om skaden bør undersøkes nærmere, er en enkel tommelfingerregel at det sjelden er noen ulempe å oppsøke lege én gang for mye, mens en manglende undersøkelse kan være vanskelig å rette opp i etterkant, dersom det senere skulle bli aktuelt med en straffesak om nettopp dette.

Kort oppsummert

• Kroppskrenkelse har en øvre strafferamme på tolv måneders fengsel eller bot, kroppsskade opptil seks år.
• Skillet går på om handlingen bare krenket kroppen fysisk, eller faktisk skadet kropp eller helse.
• Legejournalen er ofte avgjørende dokumentasjon for hvilken bestemmelse en sak vurderes etter.
• Grov kroppskrenkelse finnes som en skjerpet mellomvariant av den ordinære bestemmelsen.
• Er skadeomfanget uklart, kan påtalemyndigheten innhente en supplerende medisinsk vurdering før de konkluderer.