Kan jeg kreve oppreisning for seksuelle meldinger fra en fremmed på nett?

Hva oppreisning er, og hvem som kan kreve det

Oppreisning er et engangsbeløp som skal gi en viss erstatning for krenkelsen, uavhengig av om du har hatt et økonomisk tap. Reglene står i skadeserstatningsloven § 3-5. Den sier at den som forsettlig eller grovt uaktsomt har voldt skade på person, eller har tilføyd krenking eller mislig atferd som nevnt i § 3-3, kan pålegges å betale den fornærmede et beløp retten finner rimelig for tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art.

To vilkår må altså være oppfylt. Avsenderen må ha handlet forsettlig (med vilje) eller grovt uaktsomt. Og det han har gjort, må enten være skade på person eller falle inn under listen i § 3-3.

Hvilke meldinger gir grunnlag for oppreisning

Listen i § 3-3 nevner blant annet straffeloven § 263 (trusler), § 266 (hensynsløs atferd) og § 267 a (deling av krenkende bilder), men ikke § 298 (seksuelt krenkende atferd) og ikke § 297 (seksuell handling uten samtykke). Det er viktig, fordi mange tenker først på § 298 når de får uønskede seksuelle meldinger. Den paragrafen er straffbar, men står ikke på oppreisningslisten.

Det betyr ikke at du ikke har noe krav. Meldingene kan også være noe annet:

• Truer avsenderen med vold eller med å spre bilder, kan det være trusler etter § 263, og da står paragrafen på listen.
• Kommer meldingene gjentatte ganger, over tid, og er skremmende eller plagsomme, kan det være hensynsløs atferd etter § 266, som også står på listen.
• Har meldingene eller bildene påført deg en skade på person, for eksempel at du har fått psykiske plager som er dokumentert, kan det gi grunnlag for oppreisning etter første alternativ i § 3-5.
• Sender han et krenkende bilde av en annen person som du ikke kan koble til ham, er det § 267 a, men det er et annet spørsmål enn meldingene til deg.

Avgjørelsen om en konkret melding gir krav, avhenger av innholdet, hvor mange meldinger det var, hvor lenge det varte og hvilken virkning det hadde på deg.

Slik fremmer du kravet

Det vanligste er å anmelde saken og ta kravet med i straffesaken. Straffeprosessloven § 3 sier at rettskrav som fornærmede har mot siktede, kan fremmes i forbindelse med straffesaken, når kravet springer ut av samme handling. Blir avsenderen tiltalt, kan du kreve oppreisning samtidig. Er han ikke tiltalt, kan du reise et sivilt krav selv.

Du må vite hvem han er, ellers kan du ikke rette kravet mot noen. Politiet kan etterforske hvem som står bak kontoen, men det er ikke gitt at de lykkes. Vet du bare brukernavnet, kan du ikke kreve noe før identiteten er klar.

Ta skjermbilder av alt, med dato og klokkeslett, og ikke slett noe. Skriv ned hvordan meldingene har påvirket deg: søvn, frykt, endret atferd, kontakt med lege eller psykolog. Slike opplysninger er med på å vise hvor alvorlig det var.

Hvor mye kan du få

Loven setter ingen fast sum. Retten fastsetter et beløp den finner rimelig. Beløpet avhenger av hvor krenkende handlingen var, hvor lenge det varte og hvilke følger det fikk. Beløpet kan variere mye fra sak til sak, så du bør ikke regne med et bestemt beløp på forhånd.

Kort oppsummert

• Oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 krever forsett eller grov uaktsomhet, og at handlingen er skade på person eller nevnt i § 3-3.
• Straffeloven § 298 står ikke i § 3-3, men trusler (§ 263) og hensynsløs atferd (§ 266) gjør det.
• Kravet kan tas med i straffesaken etter straffeprosessloven § 3, eller reises som sivil sak.
• Du må vite hvem avsenderen er for å rette et krav mot ham.
• Dokumenter meldingene og følgene for deg.