Hvorfor loven ikke nevner lånevare direkte

Loven regulerer selve mangelskravet, altså hva du kan kreve når varen har en feil. Retting og omlevering skal skje kostnadsfritt for deg, det vil si at du ikke skal betale for deler, arbeid eller frakt til og fra verksted. Men loven pålegger ikke selgeren å stille en erstatningsvare til rådighet mens reparasjonen pågår. Det betyr ikke at lånevare er irrelevant, det betyr bare at det ikke er en selvstendig rettighet du kan kreve alene og for seg selv, uavhengig av hvordan resten av saken din ellers går.

Det som derimot er en rettighet, er kravet om at rettingen ikke skal påføre deg vesentlig ulempe. Dette er en sikkerhetsventil i loven som fanger opp nettopp situasjoner der du sitter uten noe å bruke i lang tid. Jo mer du er avhengig av varen, jo strengere blir kravet til hvor raskt selgeren må ordne opp, og jo mer taler det for at selgeren bør tilby en løsning i mellomtiden, selv om det ikke er en direkte lovfestet plikt. Mange selgere velger derfor å tilby lånevare frivillig, rett og slett fordi det er billigere for dem å låne ut noe enn å risikere at forbrukeren krever prisavslag på grunn av lang ventetid.

Slik vurderer du om ulempen er stor nok til å kreve noe

Se for deg to situasjoner. I den ene har du en ekstra vaskemaskin på loftet du kan bruke, og reparasjonen tar tre uker. I den andre har du bare én vaskemaskin, en stor familie, og reparasjonen trekker ut i fire uker uten at selgeren gir deg noe alternativ. Den andre situasjonen ligger mye nærmere det loven kaller vesentlig ulempe, og gir deg et sterkere grunnlag for å kreve noe mer enn bare å vente tålmodig.

Spør deg selv hvor avhengig du faktisk er av varen. Er det en fryser full av mat, en rullestol, eller en vaskemaskin for en barnefamilie, er ulempen ved å stå uten den langt større enn om det er en grillmaskin midt på vinteren. Se også på hvor lenge du har vært uten varen og om selgeren har gjort noe for å begrense ulempen, for eksempel ved å prioritere saken din eller foreslå en midlertidig løsning uoppfordret.

Når ulempen blir stor og selgeren ikke gjør noe for å avhjelpe den, kan du bruke det som argument for at rettingsforsøket tar for lang tid eller påfører deg vesentlig ulempe. Da åpner loven for at du kan gå videre til prisavslag eller, i mer alvorlige tilfeller, heving, i stedet for å vente lenger. Vurder også om ulempen kan kompenseres på annet vis enn med lånevare, for eksempel gjennom et delvis prisavslag mens du venter, dersom selgeren ikke har mulighet til å skaffe en erstatning.

Berit venter på oppvaskmaskinen sin

Berit hadde en oppvaskmaskin som sluttet å varme vann. Hun leverte den til reparasjon, og selgeren sa det ville ta rundt to uker. Etter tre uker hadde hun fortsatt ikke hørt noe, og etter å ha ringt fikk hun vite at en del var forsinket fra leverandør, uten at noen hadde tatt initiativ til å informere henne om forsinkelsen. Berit spurte om hun kunne få låne en oppvaskmaskin i mellomtiden. Selgeren hadde ingen ordning for det, men tilbød i stedet å sette ned prisen litt dersom hun ville avslutte saken der reparasjonen sto, siden ventetiden allerede hadde blitt lang.

Berit valgte i stedet å sette en klar frist på én uke til, og skrev at hvis reparasjonen ikke var ferdig da, ville hun vurdere prisavslag på grunn av den lange ventetiden, i tillegg til å be om jevnlige oppdateringer framover. Reparasjonen ble ferdig innen fristen. Berit fikk ikke lånevare, men hun brukte den lange ventetiden aktivt som forhandlingskort for å presse fram en rask løsning, i stedet for bare å godta prisavslaget selgeren først foreslo som en enkel avslutning på saken.

Dette kan du gjøre hvis du sitter uten vare lenge

Spør selgeren direkte om lånevare, selv om det ikke er en rettighet du kan kreve. Mange selgere tilbyr det frivillig for å unngå misfornøyde kunder, særlig for varer folk er avhengige av daglig, og det koster deg ingenting å spørre tidlig i prosessen.

Sett en tydelig tidsramme tidlig i prosessen. Spør hvor lang tid reparasjonen forventes å ta, og be om skriftlig bekreftelse. Da har du noe å vise til dersom fristen sprekker, og du unngår å bli stående uten svar mens tiden går.

Blir ventetiden lang og du ikke får noe alternativ, skriv til selgeren og påpek at den lange ventetiden i seg selv er en vesentlig ulempe. Be om enten et konkret lånetilbud, en fast og kortere frist, eller et prisavslag som kompensasjon for tiden du har vært uten varen. Dette gir selgeren et insentiv til å prioritere saken din framfor å la den bli liggende bakerst i køen.

Følg opp med en påminnelse dersom fristen nærmer seg uten at du har hørt noe, og noter ned hvem du snakker med hos selgeren hver gang dere har kontakt. Har du fortsatt ikke fått en løsning etter flere runder med kontakt, kan du vise til den samlede historikken som dokumentasjon på at ulempen har vart lenge nok til at noe må skje.

Kort oppsummert

  • Du har ingen egen, lovfestet rett til lånevare mens din egen repareres.
  • Du har derimot krav på at rettingen skjer uten vesentlig ulempe og innen rimelig tid.
  • Jo mer du er avhengig av varen daglig, jo strengere er kravet til rask retting.
  • Bruk lang ventetid som argument for prisavslag dersom selgeren ikke stiller opp med en løsning.
  • Spør alltid om lånevare direkte, mange selgere tilbyr det frivillig selv om de ikke må.