Er det korrupsjon å betale en saksbehandler for fortgang?
Å betale en saksbehandler for å få fortgang er aktiv korrupsjon etter straffeloven § 387. Det er straffbart å gi eller tilby en utilbørlig fordel i anledning av stillingen, og strafferammen er bot eller fengsel inntil tre år. Saksbehandleren som tar imot kan straffes på samme måte. Du kan få saken raskere på lovlig vis, for eksempel ved å purre, be om foreløpig svar eller klage over ventetiden.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som er forbudt
Det er straffbart å tilby en saksbehandler penger eller andre fordeler for å få fortgang. Reglene står i straffeloven § 387. Den som gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller oppdrag, straffes med bot eller fengsel inntil tre år. Det samme gjelder den som krever, mottar eller aksepterer en slik fordel.
Når du er den som gir, kalles det gjerne aktiv korrupsjon, og når du er den som tar imot, passiv korrupsjon. Begge er likestilt i lovteksten og har samme strafferamme.
Bestemmelsen gjelder både offentlige og private stillinger. En saksbehandler i kommunen, hos Nav, i skatteetaten eller i politiet er klart dekket. Det samme er ansatte i private selskaper som behandler søknader eller tildeler oppdrag.
Hva «utilbørlig fordel» betyr her
Fordel er et vidt begrep. Det kan være penger, men også gaver, reiser, tjenester, jobbtilbud, rabatter eller lån. Det må være utilbørlig, og det er det når den gis for å få en behandling du ellers ikke ville fått, eller for å få den raskere enn andre.
Saksbehandleren trenger ikke å gjøre noe galt. Det er nok at fordelen gis eller tilbys i anledning av stillingen. Selv om saken ville blitt behandlet raskt uansett, er et tilbud om betaling fortsatt straffbart.
Selve tilbudet er nok. Spør du «hva koster det å få dette fortere?» og saksbehandleren sier nei, kan du fortsatt ha tilbudt en fordel.
Utlandet og «smøring»
Mange møter dette i land der små betalinger til tjenestemenn er vanlig for å få fortgang, kalt smøring eller facilitation payments. Straffeloven § 387 annet ledd sier at stilling, verv eller oppdrag også omfatter slike i utlandet. En nordmann som betaler en tollbetjent i et annet land for at en forsendelse skal slippes raskere gjennom, kan dermed rammes av norsk straffelov.
Offisielle gebyrer som er åpent oppgitt i regelverket og betales til forvaltningen, er noe helt annet. Forskjellen er at pengene går til organet og ikke til personen som behandler saken.
Når det regnes som grov korrupsjon
Er korrupsjonen grov, er strafferammen fengsel inntil ti år etter § 388. Loven peker særlig på om handlingen er begått av eller overfor en offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med stillingen, om den har eller kunne ha hatt til følge betydelig økonomisk fordel, om det forelå risiko for betydelig skade, og om det er registrert uriktige regnskapsopplysninger.
En betaling til en offentlig saksbehandler vil derfor lettere bli vurdert som grov enn en tilsvarende betaling mellom to privatpersoner. Stor økonomisk verdi for den som betaler, øker også risikoen.
Reza og byggesøknaden
Reza (45) skal bygge tilbygg på eneboligen, og kommunen har brukt ni uker på byggesøknaden. Gravemaskinen er bestilt om to uker, og han er stresset. Han ringer saksbehandleren Else og sier: «Hvis du kan få den ferdig denne uken, kan jeg legge 5 000 kroner i en konvolutt til deg.»
Else avviser og melder fra til nærmeste leder. Selv om hun ikke tar imot pengene, har Reza tilbudt en utilbørlig fordel i anledning av stillingen hennes. Han kan straffes for korrupsjon. Er tilbudet skriftlig, for eksempel i en melding, er det lett å bevise.
Reza kunne i stedet ha purret på søknaden, bedt om en foreløpig tidsplan eller spurt hvorfor behandlingen tok tid.
Hva du kan gjøre i stedet
Trekker saken ut, finnes det flere lovlige veier. Etter forvaltningsloven § 11-a skal forvaltningsorganet forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Må det ventes at det tar uforholdsmessig lang tid å besvare en henvendelse, skal organet snarest mulig gi et foreløpig svar. I saker om enkeltvedtak skal foreløpig svar gis hvis henvendelsen ikke kan besvares innen en måned.
Du kan altså purre skriftlig og be om begrunnelse for ventetiden. Du kan kontakte lederen for saksbehandleren eller be om en forventet tidsfrist. Er ventetiden urimelig lang, kan du klage på forsinkelsen.
En god test er å spørre seg om du ville gjort det åpent, i en e-post med saksbehandlerens leder på kopi. Hvis svaret er nei, bør du la det være.
Hvis noen tilbyr deg penger
Er du saksbehandler og får et tilbud, bør du avslå tydelig og melde fra til leder, helst skriftlig. Aksepterer du tilbudet, kan du straffes for passiv korrupsjon. Å varsle om korrupsjon er beskyttet, og det er forklart i Er jeg beskyttet mot gjengjeldelse hvis jeg varsler?.
Er du selv anmeldt for noe liknende, forklarer Anmeldt til politiet – veien fra anmeldelse til saken avgjøres hva som skjer videre.
Kort oppsummert
- Å gi eller tilby en saksbehandler en utilbørlig fordel for å få fortgang er aktiv korrupsjon etter § 387.
- Strafferammen er bot eller fengsel inntil tre år, og fengsel inntil ti år for grov korrupsjon etter § 388.
- Det holder at du tilbyr. Saksbehandleren trenger ikke å ta imot eller gjøre noe galt.
- Bestemmelsen gjelder også stillinger i utlandet. Små smøringsbetalinger er ikke unntatt.
- Lovlige veier til fortgang er å purre, be om foreløpig svar eller klage på ventetiden.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.