Konsertbilletter: avlysning, utsettelse og videresalg

Konsertbillett avlyst: slik får du refusjon

Det finnes ingen egen lov om refusjon av billetter. Det er den vanlige avtaleretten som gjelder. Når du kjøper en billett, lover arrangøren (eller den som selger på arrangørens vegne) at konserten skal holdes. Blir den avlyst, er det arrangøren som ikke leverer. Da kan du holde igjen din del av avtalen og kreve pengene tilbake.

Det du har krav på, er det du betalte for å få billetten. Det omfatter billettprisen, og som oftest også billettgebyr og eventuelt leveringsgebyr, fordi du ikke har fått noe for dem. Mange vilkår sier at gebyrer ikke refunderes. Et slikt vilkår kan være urimelig når selve avlysningen er grunnen, og kan settes til side etter avtaleloven § 36. Loven gir likevel ikke et fast svar for alle gebyrtyper, så vurderingen gjøres i det enkelte tilfellet.

Mange arrangører tilbyr tilgodelapp eller billett til en senere konsert i stedet for pengene. Loven har ingen regel som tvinger deg til å ta imot slike tilbud. Takker du ja, har du til gjengjeld ikke lenger et krav på pengene, så les tilbudet før du aksepterer.

Hvem du retter kravet mot, avhenger av avtalen. Har du kjøpt gjennom et billettselskap, er det normalt dit du sender kravet, og vilkårene sier ofte hvem som betaler tilbake. Står det ikke noe, ta utgangspunkt i den du betalte.

Konserten er flyttet eller utsatt

Utsettelse er en vanskeligere sak enn avlysning. Du har kjøpt billett til en bestemt dato, og endrer arrangøren datoen, endrer den avtalen. Er endringen liten, for eksempel at dørene åpner en time senere, kan du ikke bruke den som grunn til å kreve pengene tilbake. Flyttes konserten flere måneder, til en annen ukedag eller til en annen by, kan endringen være så vesentlig at du kan kreve pengene tilbake.

Vilkårene kan si at billetten gjelder for den nye datoen. Et slikt vilkår er gyldig hvis du ble klart informert om det før kjøpet og det ikke slår urimelig ut. Står det bare i en lang tekst du ikke kunne vite om, er det svakere. Når du avgjør om du skal kreve pengene tilbake, teller det hvor mye datoen er endret, om du kan komme på den nye datoen og om du har booket reise eller hotell.

Melder du fra tidlig, står du sterkere. Venter du til etter den nye konserten og ikke har sagt noe, kan arrangøren hevde at du godtok endringen.

Angrerett på konsertbilletter

Mange tror at de kan angre et nettkjøp i 14 dager. Det stemmer for de fleste varer og tjenester som kjøpes på nett eller utenfor butikk. Angrerettloven § 22 har likevel et unntak for tjenester knyttet til fritidsaktiviteter når avtalen fastsetter en bestemt dato eller et bestemt tidsrom. Billetter til konserter, teater og idrettskamper regnes som slike tjenester.

Selgeren skal opplyse deg om at angreretten ikke gjelder før du kjøper. Det er likevel unntaket som bestemmer, ikke selgerens opplysning. Gir selgeren deg angrerett i vilkårene, for eksempel en ombytteforsikring eller en kampanje med «full refusjon», gjelder det du har fått lovet.

Har du kjøpt billett uten fast dato, for eksempel en billett som kan brukes når som helst i en sesong, passer ikke unntaket nødvendigvis, og da kan du ha angrerett. Det er bare datofestede billetter som er klart unntatt.

Videresalg: hva svartebørsloven forbyr

Er det utsolgt, havner billettene ofte på Finn eller i en nettbutikk for videresalg. Svartebørsloven forbyr å selge billetter til kultur- og idrettsarrangementer for mer enn prisen som står på billetten, eller prisen billetten først ble solgt for. Er billetten solgt av en annen aktør etter avtale med arrangøren, og det fremgår av billetten at det er betalt en særskilt billettavgift, kan avgiften tas med i videresalgsprisen.

Har du betalt for mye, kan du kreve overskuddet tilbake fra selgeren. Loven sier ikke noe om at du må levere billetten tilbake. Plattformen annonsen ligger på, er vanligvis ikke part i handelen, så kravet retter du mot selgeren.

Billetten viser seg å være falsk

Det hender at selgeren aldri hadde en ekte billett. Selger noen deg en billett de vet ikke er ekte, kan det være bedrageri etter straffeloven § 371. Kontakt banken raskt hvis du betalte med kort, sikre annonsen og samtalen, og vurder anmeldelse. Du kan også sjekke med billettselskapet om strekkoden er gyldig før du reiser til arrangementet.

Marit og avlysningen

Marit kjøpte to billetter til en utekonsert på 890 kroner hver, pluss 79 kroner i billettgebyr per billett. Totalt betalte hun 1 938 kroner. To uker før konserten ble den avlyst på grunn av sykdom hos artisten. Billettselskapet sendte en e-post med tilbud om tilgodelapp.

Marit svarte skriftlig at hun ville ha hele beløpet på 1 938 kroner tilbake på kortet, inkludert gebyrene. Hun skrev at hun ikke aksepterte tilgodelappen. Vilkårene sa at gebyrer ikke refunderes, men hun viste til at hun ikke hadde fått noe for dem. Selskapet betalte tilbake billettprisen og gebyrene etter en purring.

Slik krever du pengene tilbake

Send kravet skriftlig, med ordrenummer, beløp og hva du krever. Sett en frist, for eksempel 14 dager, og behold kvitteringen. Betalte du med kort, kan banken i noen tilfeller hjelpe når selgeren ikke betaler. Kommer du ikke til enighet, kan du klage til Forbrukertilsynet, som mekler i saker mellom forbrukere og næringsdrivende. Fører ikke meklingen frem, kan saken tas videre til Forbrukerklageutvalget, som må ha klagen innen én måned fra meklingen ble avsluttet (forbrukerklageloven).

Hvem som skal betale tilbake

Mange blir usikre på hvem de skal sende kravet til når billetten er kjøpt gjennom et billettselskap, men konserten arrangeres av en helt annen. Hovedregelen er at du krever pengene fra den du betalte. Billettselskapet har tatt imot betalingen, og det er vanligvis det som har avtalen med deg. Selskapet må så ordne opp i forholdet til arrangøren.

Vilkårene kan si noe annet, for eksempel at billettselskapet bare formidler billetter på arrangørens vegne og at refusjon skjer fra arrangøren. Det er ikke til hinder for at du først henvender deg til billettselskapet, som da må vise deg videre eller selv sørge for utbetalingen. Du bør ikke bli sendt i ring mellom to parter, og det er rimelig å kreve et klart svar på hvem som betaler.

Går arrangøren konkurs før pengene er betalt tilbake, blir saken vanskeligere, og det er billettselskapet eller banken som da kan være veien til pengene. Kjøper du billetter lenge i forveien, er det en grunn til å velge betaling med kort, siden banken da kan være et ekstra ledd om noe går galt.

Er arrangementet avlyst på grunn av en offentlig beslutning, for eksempel et forbud mot større forsamlinger, gjelder samme utgangspunkt for pengene. Det som kan variere, er om du har krav på mer enn billettprisen, for eksempel dekning av reise og hotell.

Kort oppsummert

• Er konserten avlyst, har du som hovedregel krav på billettprisen og vanligvis gebyrene tilbake, og du trenger ikke ta imot tilgodelapp.
• Flyttes konserten, kan du kreve pengene tilbake hvis endringen er vesentlig, med mindre vilkårene klart sier at billetten gjelder for ny dato.
• Datofestede konsertbilletter har ikke angrerett, men selger kan gi deg det i vilkårene.
• Videresalg over opprinnelig pris er forbudt, og du kan kreve mellomlegget tilbake fra selgeren.
• Meld fra skriftlig og tidlig, sikre bevis og kontakt banken hvis du betalte med kort.