Konfliktrådet i nabosaker: slik foregår et møte
Et møte i konfliktrådet i en nabosak er gratis, men begge naboene må samtykke og møte personlig. En mekler leder samtalen, og det er dere som finner løsningen. Kommer dere til enighet, settes avtalen opp skriftlig og undertegnes. Avtalen bygger på frivillighet og kan ikke fullbyrdes av namsmannen slik en dom kan.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Et møte i konfliktrådet er et alternativ til den vanlige rettssaken. Du slipper å bevise noe overfor en dommer. Til gjengjeld får du heller ingen avgjørelse hvis naboen ikke vil være med på en løsning. Under følger gangen i en konfliktråd nabosak, fra henvendelsen til avtalen er skrevet under.
Hvem som kan bruke konfliktrådet
Konfliktrådet behandler sivile saker som partene eller offentlige etater bringer inn, hvis saken egner seg for konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven § 1). I sivile saker er det konfliktrådslederen som avgjør om saken egner seg (§ 10). Saken behandles ved konfliktrådet for kommunen der den som klager bor eller oppholder seg, men konfliktrådet kan overføre den til et annet hvis det er hensiktsmessig (§ 13).
Partene skal ikke betale gebyr for møter i konfliktrådet (§ 1). Du betaler altså ingenting for å delta.
Begge må være med, og begge må møte selv
Konfliktrådsbehandling krever partenes samtykke. Samtykket skal være reelt og informert, og partene skal i hovedsak være enige om hva konflikten gjelder (§ 11). Sier naboen nei, blir det ingen mekling. Da får du bruke forliksråd og domstol.
Partene må møte personlig og kan ikke sende en fullmektig (§ 12). Konfliktrådet kan likevel tillate indirekte mekling, for eksempel over telefon eller video, eller ved at mekleren pendler mellom partene. Det er nyttig når konflikten er så betent at dere ikke vil sitte i samme rom.
Du kan ta med en støtteperson hvis konfliktrådet tillater det (§ 15). Partenes advokat eller rettshjelper kan ikke delta som støtteperson. Har du behov for tolk, har du rett til å bruke kvalifisert tolk etter nærmere regler (§ 16).
Slik foregår møtet i konfliktrådet i nabosaken
Loven er nøktern om hvordan et møte gjennomføres, og det varierer med mekleren og saken. Konfliktrådet bestemmer hvor mange meklere som skal delta, og peker ut en hovedmekler hvis det er flere (§ 14). Opplegget skal bygge på en gjenopprettende prosess, der partene selv bestemmer hvordan virkningene av konflikten skal håndteres (§ 1).
I praksis forteller hver av partene gjerne hvordan de opplever saken, mekleren hjelper dere å se hva som egentlig er uenigheten, og dere prøver ut mulige løsninger. Mekleren avgjør ikke hvem som har rett. Det er heller ikke et rettsmøte, og du trenger ikke føre bevis. Det kan likevel være lurt å ha med bilder, kostnadsoverslag eller en skisse av hva du ønsker.
Det som sies i møtet, er beskyttet
Mekleren og alle som er til stede i møtet, har taushetsplikt om det de får vite om personlige forhold (§ 9). Brudd kan straffes. Kommer saken senere for retten, kan et vitne som hovedregel ikke forklare seg om hva partene har erkjent eller tilbudt under meklingen, med mindre begge parter samtykker. Du kan dermed prøve et kompromissforslag i konfliktrådet uten at det kan brukes mot deg i en senere sak.
Avtalen og hva den er verdt
Blir dere enige, skal en eventuell avtale i en sivil sak settes opp skriftlig og undertegnes av partene (§ 17). Mekleren avgjør om avtalen kan godkjennes, og skal ikke godkjenne en avtale som i urimelig grad favoriserer den ene parten. Partene skal gjøres oppmerksom på at meklerens godkjenning ikke har selvstendig rettslig virkning. Forutsetter avtalen en ytelse, skal den si hvor stor ytelsen er og når den forfaller, og om avtalen er det endelige oppgjøret mellom dere.
Det kan avtales en frist for å trekke seg fra avtalen, og partene skal informeres om denne muligheten (§ 18).
En avtale fra konfliktrådet er ikke blant tvangsgrunnlagene i tvangsfullbyrdelsesloven, som er dommer, kjennelser, vedtatte forelegg, voldgiftsdommer og rettsforlik for domstol (§ 4-1). Betaler ikke naboen eller gjør han ikke det han lovet, kan du ikke gå rett til namsmannen. Du må bringe kravet inn for forliksrådet, der du kan bruke avtalen som grunnlag, eller inngå et rettsforlik, som er tvangsgrunnlag.
støy fra varmepumpe
Dawit Tesfay har satt en luftvarmepumpe på veggen like utenfor soverommet til naboen Elin Rasmussen. Elin har skrevet to ganger om støyen uten å få svar. Hun ber konfliktrådet i sin kommune om mekling, og konfliktrådslederen mener saken egner seg. Dawit samtykker.
På møtet forklarer begge sin side. Etter en times samtale er de enige om at Dawit flytter pumpen til sørveggen innen 15. oktober og dekker utgiftene på 9 800 kroner selv. Elin får lov til å sjekke støynivået etter flyttingen. Avtalen skrives ned, signeres og godkjennes av mekleren, med en frist på to uker for å trekke seg. Flytter ikke Dawit pumpen, må Elin ta saken videre til forliksrådet, med avtalen som dokumentasjon.
Konfliktråd eller forliksråd
Konfliktrådet kan ikke pålegge naboen noe. Forliksrådet kan både mekle og, hvis vilkårene i tvisteloven er oppfylt, avsi dom. Konfliktrådet passer best når dere skal fortsette å bo side om side og begge ønsker en løsning som kan leve videre, for eksempel om støy, vedlikehold av felles gjerde eller hvor dere skal sette fra dere ting. Har naboen allerede sagt blankt nei til å snakke, er det lite å hente. Les mer om mekling i nabosaker.
Kort oppsummert
- Konfliktråd i en nabosak er gratis, og begge naboene må samtykke og møte personlig.
- Mekleren leder samtalen, men dere avgjør selv innholdet, og taushetsplikten gjelder alle i rommet.
- Blir dere enige, settes avtalen opp skriftlig, undertegnes og godkjennes av mekleren.
- Avtalen er ikke tvangsgrunnlag, så brudd må bringes inn for forliksrådet.
- Sier naboen nei, er forliksråd og domstol veien videre.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.