Kan kommunen innføre båndtvang hele året?
Ja, kommunen kan i forskrift innføre båndtvang som gjelder hele året i bestemte områder, for eksempel boligområder, parker, gravplasser og ved skoler og barnehager. I turområder som turstier og andre rekreasjonsområder kan båndtvangen ikke gå lenger enn nødvendig, og kommunen må ta hensyn til dem som vil ha hunden løs.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mange hundeeiere opplever at båndtvangen i kommunen virker lengre enn de trodde. Spørsmålet om kommunen kan innføre båndtvang hele året kommer ofte opp når et boligfelt, en park eller en tursti får skilt om at hunden alltid skal være i bånd. Loven gir kommunen mulighet til det, men med klare grenser.
Hva loven sier om kommunal båndtvang
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEtter hundeloven § 6 annet ledd kan kommunen gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet. Listen i loven er avgrenset. Den nevner:
- boligområder og handleområder
- parker, gravplasser, skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport og rekreasjon
- bestemte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser
- andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder
- hele eller deler av kommunen i en bestemt periode når husdyr normalt går ute
- ekstraordinære forhold der viltet må beskyttes
For de to første punktene sier loven ikke at forskriften må være tidsbegrenset. Her kan kommunen derfor innføre båndtvang hele året, for eksempel i et boligfelt eller en park. For de neste to punktene, turstier og andre rekreasjonsområder, er det en grense: båndtvangen kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig, både når det gjelder omfang og geografisk spredning, og hensynet til dem som vil ferdes med løs hund skal tas vare på i tilstrekkelig grad.
Hva kommunen ikke kan gjøre
Kommunen kan ikke vedta båndtvang overalt og alltid uten grunn. Forskriften må holde seg til områdene og formålene loven nevner. Beitebåndtvang kan bare gjelde der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter. Båndtvang for å verne vilt må opphøre straks forholdene tilsier det, og den kan påklages til statsforvalteren. En forskrift som ikke kan knyttes til noen av disse områdene eller formålene, har dårlig støtte i loven.
Siden loven selv sier at kommunen skal ta hensyn til dem som vil gå med løs hund, kan det føles urimelig om alle turstier i en kommune er stengt for løs hund hele året. Det er et argument man kan bruke overfor kommunen, ved å sende innspill eller høringssvar når forskriften er ute til behandling.
Slik vurderer du en helårsregel
Når du møter en helårs båndtvang, kan du stille deg disse spørsmålene:
- Gjelder den et område loven nevner, som boligfelt, park eller skole?
- Gjelder den en tursti eller et rekreasjonsområde? Da må kommunen kunne forsvare at den ikke går lenger enn nødvendig.
- Er det laget unntak, for eksempel for et eget område der hunden kan gå løs?
- Er forskriften kunngjort, og er den fortsatt i kraft?
Forskriften bindende selv om du synes den er streng. Bryter du den, kan du straffes med bot etter § 28. Er du uenig i innholdet, er veien å ta kontakt med kommunen eller sende innspill til politikerne. Hvordan du finner reglene, står i artikkelen om hvordan du finner kommunens regler. Boten for løs hund er omtalt i løshund i båndtvangstiden.
Parken og turstien
Kommunen Ahmed bor i, har en forskrift som sier at hunder skal være i bånd hele året i bykjernen, i parkene og ved skolene. Forskriften sier også at det er båndtvang hele året på alle turstier rundt et mye brukt vann. Hundeeieren Ahmed mener at stiene rundt vannet er så mye brukt at han forstår regelen. Men han klager på at den også omfatter en skogsvei langt unna bebyggelse. I innspillet til kommunen peker han på at loven krever at båndtvang på turstier ikke skal være strengere enn nødvendig, og ber om at skogsveien tas ut. Kommunen kan velge å gjøre det, men har ikke plikt til å gjøre det bare fordi han klager.
Så lenge forskriften gjelder, må Ahmed holde hunden i bånd også der. Slipper han hunden fri der det er båndtvang, kan han få bot.
Hensynet til dem som vil gå med løs hund
Loven pålegger kommunen å se begge sider. Båndtvang på turstier og i andre rekreasjonsområder skal ikke gå lenger enn nødvendig, og hensynet til dem som vil ferdes med løs hund skal ivaretas i tilstrekkelig grad. Det gjelder både omfang og geografisk spredning. En kommune bør derfor kunne forklare hvorfor et område er dekket. Har kommunen låst alle stiene i en kommune og ikke gitt noe sted der hunden kan gå løs, svekker det grunnlaget for forskriften.
Slik kan du påvirke en forskrift
Kommunen skal normalt la berørte uttale seg før den vedtar eller endrer en forskrift. Følg med på kommunens nettsider og i lokalavisa, og send innspill hvis du mener at et område bør tas ut, eller at et område bør være hundeområde. Hundeklubber og velforeninger sender ofte felles innspill. Innspill vi nevner her, endrer ikke at forskriften gjelder til den er endret.
Kort oppsummert
- Kommunen kan innføre båndtvang hele året i bestemte områder, som boligområder, parker og ved skoler og barnehager.
- For turstier og andre rekreasjonsområder kan båndtvangen ikke gå lenger enn nødvendig.
- Beitebåndtvang gjelder bare der husdyr faktisk beiter, og viltbåndtvang må opphøre når forholdene tillater det.
- Kommunen må holde seg til områdene og formålene loven nevner. Forskriften skal ikke være strengere enn nødvendig.
- Brudd på en gyldig forskrift kan straffes med bot, mens uenighet tas opp med kommunen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.