To ulike typer saker krever to ulike klageveier
Det er nyttig for Olene å først avklare hvilken kategori saken hennes hører til. Handler uenigheten om selve leieforholdet – for eksempel husleiens størrelse, mangler ved boligen, vedlikehold eller en oppsigelse – er dette et privatrettslig spørsmål mellom henne som leietaker og kommunen som utleier, og det følger de samme reglene og de samme tvisteløsningsveiene som gjelder mellom private parter i et leieforhold. Handler uenigheten derimot om et forvaltningsvedtak – for eksempel avslag på søknad om kommunal bolig, eller avslag på boligsosial bistand – er dette et offentligrettslig spørsmål, og det følger forvaltningens ordinære klagesystem, med formelle regler for hvordan og innen hvilken frist en klage skal fremsettes. Å skille disse to sporene tidlig er avgjørende for at Olene skal henvende seg riktig sted og ikke bruke tid på feil kanal. Er hun usikker på hvilken kategori en konkret sak hører til, kan et enkelt tommelfingerspørsmål være om saken handler om en bolig hun allerede leier, eller om den handler om tilgang til en bolig hun ikke har fått ennå – det første er som regel privatrettslig, det andre som regel forvaltningsrettslig.
Klage over selve leieforholdet
Er Olenes sak av privatrettslig art – hun mener for eksempel at boligen har en mangel kommunen ikke retter, eller at en oppsigelse er urettmessig – er kommunen i denne sammenhengen å regne som en ordinær utleier, og saken følger husleielovens system for tvisteløsning. Avhengig av hvor Olene bor og hva slags sak det er, kan det være aktuelt å bringe saken inn for Husleietvistutvalget, der dette dekker hennes område, eller for de ordinære domstolene dersom saken faller utenfor utvalgets virkeområde. Statsforvalteren er ikke rett instans for denne typen rene husleietvister, og Olene bør derfor ikke bruke tid på å klage dit dersom saken egentlig gjelder forhold i selve leieforholdet – det vil bare forsinke saken hennes. Er hun usikker på om Husleietvistutvalget dekker hennes kommune, kan hun sjekke dette før hun sender inn en sak, slik at hun velger riktig kanal fra start.
Klage over tildeling eller avslag på kommunal bolig
Har Olene i stedet søkt om å få tildelt en kommunal bolig og fått avslag, eller er hun uenig i hvilken bolig hun ble tilbudt, er dette et forvaltningsvedtak fra kommunen. Tildeling av konkret kommunal bolig følger den enkelte kommunes egen forskrift eller retningslinjer for boligtildeling – det finnes ingen enhetlig nasjonal ordning som fastsetter kriteriene likt i alle kommuner. Klagen på et slikt vedtak rettes først til kommunen selv, som får anledning til å vurdere saken på nytt i lys av klagen. Opprettholder kommunen sitt vedtak, kan klagen for visse typer vedtak bringes videre til Statsforvalteren, avhengig av hva slags vedtak det er og hvilket regelverk det er fattet etter – Olene kan med fordel spørre kommunen direkte om hva som er riktig klagevei i akkurat hennes sak, og bør be om å få avslaget skriftlig med begrunnelse, slik at hun har noe konkret å forholde seg til i klagen.
Klage over boligsosial bistand
Gjelder saken i stedet et avslag på, eller misnøye med, den individuelt tilpassede bistanden Olene mener kommunen plikter å gi etter boligsosialloven § 6 – altså selve hjelpen til å skaffe seg bolig, ikke tildeling av en konkret kommunal bolig – er Statsforvalteren klageinstans. Her klager Olene først til kommunen, og bringer saken videre til Statsforvalteren dersom hun fortsatt er uenig etter kommunens fornyede vurdering. Denne klageveien er atskilt fra klagen over tildeling av en konkret bolig etter kommunens egne retningslinjer, selv om de to spørsmålene i praksis kan henge sammen for Olene og oppleves som deler av samme sak. Hun bør derfor være tydelig i sin egen klage på hvilket av de to sporene hun ønsker vurdert, slik at kommunen og eventuelt Statsforvalteren behandler riktig del av saken hennes.
Kort oppsummert
Riktig klagevei for Olene avhenger av hva saken faktisk gjelder. Er det uenighet om forhold i et etablert leieforhold – husleie, mangler, vedlikehold, oppsigelse – følger saken husleielovens ordinære tvisteløsningsspor, ikke forvaltningsklage. Er det avslag på tildeling av kommunal bolig, klager hun først til kommunen, deretter eventuelt til Statsforvalteren avhengig av vedtakstype. Er det avslag på boligsosial bistand etter boligsosialloven § 6, går klagen samme vei: først kommunen, deretter Statsforvalteren. Å avklare hvilken kategori saken hører til, sparer Olene for tid og feilklager.