Jeg kjøpte billett med overpris – kan jeg kreve mellomlegget tilbake?

Retten til å kreve mellomlegget tilbake

Svartebørsloven § 1 forbyr å selge billetter til kultur- og idrettsarrangementer for mer enn prisen som står på billetten, eller som billetten første gang ble solgt for. Har selgeren tatt mer, har du rett på å få overskuddet tilbake. Det står i § 2 i svartebørsloven: kjøperen kan kreve tilbake fra selgeren den delen av den betalte billettprisen som overstiger det beløpet som følger av § 1.

Kravet er altså et pengekrav på mellomlegget, ikke på hele billettprisen. Du betaler det som er lovlig, og får tilbake det som ligger over.

Må du levere billetten tilbake?

Nei, loven sier ikke det. Du får tilbake overprisen, og billetten er fortsatt din. Du kan altså gå på konserten, og selgeren har ikke krav på å få billetten tilbake fordi du krever mellomlegget.

Du kan altså kreve mellomlegget tilbake og likevel bruke billetten.

Hva du må kunne dokumentere

For å få medhold trenger du to tall: hva billetten opprinnelig kostet, og hva du betalte.

Den opprinnelige prisen finner du på billetten, i den opprinnelige bestillingsbekreftelsen, eller hos arrangøren eller billettformidleren. Be selger om en kopi av den, eller sjekk hos arrangøren.

Det du betalte, kan du vise med Vipps-kvittering, kontoutskrift, skjermbilder av annonsen og meldingene dere utvekslet. Ta skjermbilder tidlig, siden annonser slettes og samtaler forsvinner.

Hvis selgeren hevder at en billettavgift skal telle med i prisen, må du se på billetten. Lovens unntak gjelder bare der billetten er solgt av en annen aktør etter avtale med arrangøren, og det fremgår at det er betalt en særskilt billettavgift.

Torbjørn og landskampen

Torbjørn kjøpte to billetter til en landskamp på Finn. Selgeren ville ha 1 400 kroner for begge. Torbjørn betalte med Vipps. Da billettene kom, sto det 450 kroner per billett påtrykt, og de var kjøpt direkte fra forbundet uten ekstra avgift.

Torbjørn regnet ut at høyeste lovlige pris var 900 kroner, og at han hadde betalt 500 kroner for mye. Han sendte selgeren en melding med skjermbilde av billetten og annonsen og krevde 500 kroner tilbake innen sju dager, med henvisning til svartebørsloven § 2. Selgeren svarte først at billetter var dyre, men betalte 500 kroner tilbake med Vipps da han fikk vite at kravet var lovfestet.

Slik går du frem

Skriv først til selgeren. Si hva billetten kostet opprinnelig, hva du betalte, hvor mye du krever tilbake, og sett en rimelig frist. Behold kopier av alt.

Svarer ikke selgeren, eller sier nei, har du noen veier videre. Er selgeren en privatperson, er forliksrådet den vanlige veien for pengekrav du ikke får gjennomslag for. Er selgeren et firma, for eksempel en nettbutikk for billetter, kan du klage til Forbrukertilsynet, som mekler i klagesaker mellom forbrukere og næringsdrivende. Meklingsordningen gjelder som utgangspunkt kjøp fra næringsdrivende, ikke fra privatpersoner (forbrukerklageloven).

Betalte du med kort til et firma, kan du også spørre banken om hjelp, men banken avgjør selv om den kan gå inn.

Frist for å kreve

Svartebørsloven har ikke en kort reklamasjonsfrist. Det gjelder de alminnelige reglene om foreldelse, som er tre år. Det er likevel lurt å kreve raskt, mens annonsen og samtalen finnes, og mens selgeren husker handelen.

Venter du til etter arrangementet, er det ikke gitt at saken blir enklere, men kravet er ikke borte av den grunn. Selgeren kan da hevde at du var fornøyd med handelen, og du har ikke lenger et uforbrukt gode å vise til. Gi derfor beskjed så fort du ser at prisen var for høy, også om du fortsatt vil bruke billetten.

Når selgeren hevder prisen var lovlig

Selgere svarer ofte at de «bare tok markedspris», at prisen var det eneste som var tilgjengelig, eller at billettene var kjøpt i en pakke. Ingen av disse innvendingene hjelper hvis prisen er høyere enn det loven tillater. Svartebørsloven lar ikke etterspørselen avgjøre.

Selgeren kan derimot ha rett i at billettavgiften skal regnes med. Spør derfor om den opprinnelige kvitteringen og se på hva som står på billetten. Står det en særskilt avgift der, og billetten er solgt av en annen aktør etter avtale med arrangøren, kan avgiften ligge i prisen. Står det ingen slik avgift, har selgeren ingen støtte.

Når selgeren forsvinner

Det hender at selgeren slutter å svare etter at pengene er sendt. Da har du fortsatt informasjon som kan brukes. Vipps og bankoverføringer viser navn eller kontonummer, og plattformen annonsen lå på, har ofte en brukerprofil du kan henvise til. Ta skjermbilder av alt før annonsen blir slettet, og send kravet til alle kontaktopplysninger du har.

Er selgeren borte, er forliksrådet fortsatt en mulighet hvis du kan oppgi hvem du krever mot. Har du ikke navn og adresse, blir saken i praksis vanskelig.

Kort oppsummert

• Du kan kreve tilbake den delen av billettprisen som overstiger billettens opprinnelige pris (svartebørsloven § 2).
• Loven sier ikke at du må levere billetten tilbake.
• Dokumenter opprinnelig pris og det du betalte, med billett, kvittering og skjermbilder.
• Krev skriftlig med frist. Betaler ikke selgeren, kan du gå til forliksrådet eller, hvis selgeren er et firma, klage til Forbrukertilsynet.
• Pengekravet foreldes etter tre år, men det lønner seg å kreve raskt.