Kausjonisten betalte hele lånet — retten til å overta bankens pant

Svein betalte kausjonskravet i sin helhet

Svein hadde stilt selvskyldnerkausjon for lånet en god venn tok opp til kjøp av bil for noen år tilbake. Selvskyldnerkausjon innebærer at banken kan gå rett på kausjonisten så snart hovedskyldneren uteblir med betaling, uten først å måtte forsøke inndrivelse mot vennen selv. Simpel kausjon fungerer annerledes: der må banken normalt ha forsøkt og mislyktes med å få betalt av hovedskyldneren før kausjonisten kan holdes ansvarlig. Da vennen mistet jobben og sluttet å betale avdrag, gikk banken derfor rett til Svein med krav om innfrielse av hele restgjelden. Svein valgte å betale umiddelbart, blant annet for å unngå at saken skulle gå videre til inkasso og ramme hans egen kredittvurdering. Etter å ha gjort opp for seg satt han igjen med et konkret spørsmål: har han nå et selvstendig krav mot vennen, og kan han i så fall bruke den sikkerheten banken opprinnelig hadde i bilen for å sikre at pengene faktisk kommer tilbake.

Kausjonistens rett til å overta bankens pant

Når en kausjonist betaler en kreditors krav i sin helhet, trer kausjonisten inn i kreditors rettsstilling overfor hovedskyldneren. Dette kalles gjerne regressrett, og det betyr at Svein får det samme kravet mot vennen som banken hadde, med den samme sikkerheten som fulgte det opprinnelige lånet. Har banken pant i bilen eller annen eiendom, følger denne sikkerheten automatisk med når kravet går over til Svein, forutsatt at han faktisk har innfridd hele gjelden og ikke bare en del av den. Dette er en sentral del av regelverket rundt kausjon i finansavtaleloven kapittel 6, som blant annet regulerer forholdet mellom bank, hovedskyldner og kausjonist. Uten denne retten ville en kausjonist stått igjen med et helt usikret pengekrav mot en skyldner som allerede har vist seg ute av stand til å betale, noe som ville gjort kausjonsordninger langt mindre attraktive å påta seg. Retten til å overta pantet er derfor en viktig motvekt til risikoen kausjonisten har tatt på seg, men selve kausjonsansvaret og når det foreldes er et annet spørsmål enn regressretten som oppstår etter betaling.

Tinglysing av overdragelsen steg for steg

At retten til pantet følger med i loven, er ikke det samme som at den automatisk er synlig for omverdenen. Skal Svein kunne bruke pantet overfor andre kreditorer, eller overfor en eventuell kjøper av bilen, må overdragelsen av panteretten tinglyses i hans navn i de aktuelle registrene, enten det gjelder Løsøreregisteret for kjøretøy eller grunnboken for fast eiendom. I praksis innebærer dette at Svein må dokumentere overfor det aktuelle registeret at han har innfridd bankens krav i sin helhet, gjerne med kvittering eller bekreftelse fra banken om at gjelden er gjort opp og at pantet er overdratt. Banken har normalt ingen selvstendig interesse i å motsette seg dette, siden den uansett har fått oppgjør, men den har heller ingen plikt til å ordne tinglysingen for Svein av eget tiltak. Han må selv ta initiativ og sørge for at papirarbeidet kommer på plass. Frem til tinglysingen er gjennomført, risikerer Svein at hans rett til pantet ikke vinner frem overfor andre som gjør krav gjeldende i samme formuesgode, for eksempel dersom vennen har flere kreditorer som også ønsker dekning i bilen.

Bruk av pantet til å kreve pengene tilbake

Med pantet formelt overført kan Svein forfølge kravet mot vennen på samme måte som banken kunne ha gjort. Betaler ikke vennen frivillig etter en purring, kan Svein søke om utleggspant eller be namsmannen om bistand til tvangsdekning i den pantsatte gjenstanden, avhengig av hva slags sikkerhet det er snakk om. Dette er ofte en tyngre prosess enn mange kausjonister forventer, og det er ikke uvanlig at den reelle verdien i pantet på dette tidspunktet er lavere enn restgjelden, særlig hvis det dreier seg om en bil som har falt i verdi. Svein bør derfor gjøre en nøktern vurdering av hva som faktisk er realistisk å hente inn før han bruker tid og eventuelle kostnader på en inndrivelsesprosess. Kravet mot vennen er dessuten et vanlig pengekrav som kan foreldes etter de alminnelige reglene i foreldelsesloven, slik at Svein ikke bør vente unødig lenge med å forfølge det. Mange kausjonister er i praksis foreldre eller nære venner, og fremgangsmåten for å gjøre kravet gjeldende overfor en skyldner er langt på vei den samme enten kausjonisten kalles garantist eller kausjonist i avtalen. Dette skiller Sveins situasjon fra en medlåntaker uten eierandel, som har solidaransvar fra første dag og ikke må vente på mislighold før banken kan kreve betaling. Der beløpet er betydelig, eller vennen bestrider at Svein har rett til å tre inn i pantet, kan det være grunn til å bruke advokat for å sikre at regresskravet blir korrekt fastsatt og at tinglysingen holder juridisk mål.

Kort oppsummert

• En kausjonist som innfrir kreditors krav i sin helhet, trer automatisk inn i den samme sikkerheten kreditor hadde, inkludert eventuelt pant.
• Denne retten må likevel tinglyses særskilt for å stå seg overfor andre kreditorer og en eventuell ny eier av det pantsatte formuesgodet.
• Kravet mot hovedskyldneren er et alminnelig pengekrav som foreldes etter de vanlige reglene, og bør derfor forfølges uten unødig opphold.
• Verdien av pantet kan ha falt siden lånet ble opprettet, så en nøktern vurdering av hva som faktisk lar seg inndrive bør gjøres før prosessen starter.
• Advokat er særlig aktuelt når beløpet er stort eller hovedskyldneren bestrider kausjonistens rett til å tre inn i sikkerheten.