Kan prisen heves fordi jeg betaler med personopplysninger?

Regnes personopplysninger som betaling i det hele tatt?

Ja. Digitalytelsesloven bygger på at vederlaget for en digital ytelse (en tjeneste eller innhold levert digitalt) ikke bare kan være penger, men også personopplysninger forbrukeren gir fra seg som motytelse for tjenesten. Dette har konsekvenser flere steder i loven. Blant annet gir § 24 en lavere terskel for å heve avtalen ved mangel når vederlaget nettopp er personopplysninger, sammenlignet med rene pengekjøp. Tanken er at forbrukeren har gitt fra seg noe av verdi selv om ingen kroner har skiftet hender.

Hva skjer når «prisen i data» øker?

Ber tjenesten om tilgang til flere kontakter, mer lokasjonsdata eller innsyn i flere deler av telefonen enn tidligere, uten at du får noe vesentlig mer igjen, ligner dette på en prisøkning i penger. Dette er en endring av det du opprinnelig gikk med på, og reglene om leverandørens endringsrett ved løpende leveranser – trolig digitalytelsesloven §§ 41–43 – gir deg rett til å si opp kostnadsfritt dersom endringen er ikke uvesentlig negativ for deg. Loven fastsetter ikke noe konkret antall dager et varsel om en slik endring skal gis med; avgjørende er om selve endringen er negativ og ikke uvesentlig.

Hva om tjenesten begynner å kreve penger i tillegg til dataene?

Da endres selve betalingsmodellen, ikke bare omfanget av data. En tjeneste som var gratis mot personopplysninger, og som nå krever et månedlig beløp i tillegg til de samme dataene, har endret ytelsen vesentlig fra forbrukerens ståsted. Dette peker enda klarere mot at endringen er ikke uvesentlig negativ, og styrker retten til å si opp uten kostnad i stedet for å godta den doble regningen.

Hva innebærer den lavere hevingsterskelen etter § 24 i praksis?

Ved ordinære pengekjøp kreves det gjerne at en mangel er «ikke uvesentlig» før forbrukeren kan heve hele avtalen. Når vederlaget er personopplysninger, senkes denne terskelen. Bakgrunnen er at forbrukeren allerede har gitt fra seg noe irreversibelt – dataene kan ikke enkelt «leveres tilbake» slik penger kan refunderes – og lovgiver har derfor lagt til grunn at forbrukeren skal ha en noe romsligere adgang til å komme seg ut av avtalen når noe er galt.

Hvordan dokumenterer jeg en slik endring?

Ta skjermbilde av personverninnstillingene og tillatelsene appen ber om, både før og etter en oppdatering som endrer omfanget. Noter datoen for varselet om endring, og hva det konkret sier om nye data- eller betalingskrav. Denne dokumentasjonen er avgjørende dersom du senere må vise at endringen faktisk har funnet sted, og når.

Gjelder dette også apper som aldri har bedt om penger i det hele tatt?

Ja. Mange apper og tjenester er kategorisert som «gratis» fordi ingen kroner noensinne kreves, men de er i realiteten inngått som avtaler der personopplysninger er motytelsen fra første dag. Digitalytelsesloven skiller ikke mellom en tjeneste som alltid har krevd data, og en som alltid har krevd penger, når det gjelder retten til å reagere på en negativ endring. Utvider en «gratis» app plutselig datainnsamlingen kraftig – for eksempel ved å begynne å dele opplysninger med langt flere tredjeparter enn du opprinnelig ble fortalt – er dette en endring av selve vederlagsstrukturen i avtalen, ikke en kostnadsfri detalj. At ingen penger noen gang har vært involvert, endrer ikke at du har inngått en bindende avtale om en digital ytelse mot en motytelse loven anerkjenner. Vurderingen av om endringen er ikke uvesentlig negativ, gjøres på samme måte som ved en ren prisøkning: hvor stor er endringen sammenlignet med det du opprinnelig godtok, og hvor mye dårligere stiller den deg reelt sett. Er svaret at endringen er betydelig, har du samme rett til å si opp kostnadsfritt – og samme mulighet til å be om at dataene dine slettes i forbindelse med oppsigelsen.

I praksis kan det være vanskeligere å oppdage en slik endring enn en ren prisøkning i kroner, nettopp fordi det ikke dukker opp noe nytt tall på en kontoutskrift. Endringen skjer gjerne gjennom en oppdatert personvernerklæring eller nye tillatelser appen ber om ved neste oppdatering. Får du et varsel om at «vilkårene er oppdatert», er det verdt å faktisk lese hva som konkret er endret i beskrivelsen av hvilke data som samles inn og hvem de deles med, fremfor å trykke bort varselet uten videre. Er beskrivelsen vag eller vanskelig å forstå hva den egentlig innebærer, kan dette i seg selv være en svakhet ved informasjonen du har fått, uavhengig av om selve datainnsamlingen isolert sett er lovlig etter personvernregelverket.

Kort oppsummert

Digitalytelsesloven behandler personopplysninger som en gyldig form for vederlag, ikke bare penger. En vesentlig økning i hvor mye data en tjeneste krever – eller innføring av betaling i tillegg til data – kan derfor rammes av de samme reglene om negative endringer som gjelder rene prisøkninger, trolig etter §§ 41–43. Samtidig gir § 24 en lavere terskel for å heve avtalen når det nettopp er personopplysninger du har betalt med.