Kan jeg nekte naboen å bruke stien over tomta mi?
Ja, du kan nekte naboen å bruke stien over tomta di hvis han ikke har rett til det ved avtale eller hevd. Har han en slik rett, må du tåle at han bruker stien. Allemannsretten i utmark gjelder uavhengig av hva du eller naboen har avtalt. På hustomt, i hage og på gårdsplass kan du derimot stenge for andre.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Eieren bestemmer, hvis ingen annen har rett
Utgangspunktet er at du som eier avgjør hvem som går over tomta di. Vil naboen bruke stien til å spare gangen rundt, trenger han ditt samtykke eller et rettslig grunnlag. Vennlig tålt bruk gir normalt ingen rett. Naboen kan likevel ha fått en rett på annet grunnlag uten at du vet det, så sjekk først.
Hvis du sier nei og naboen faktisk har en rett, har du krenket den. Finn derfor ut hva som ligger bak før du setter opp gjerde eller skilt.
Avtale og hevd: slik kan naboen ha fått rett
Avtale er det første. Er det avtalt at naboen kan gå over tomta, enten skriftlig eller muntlig, er du bundet av den. Er avtalen tinglyst, gjelder den også mot deg som ny eier. Det kan stå i skjøtet fra tidligere salg eller i en erklæring i grunnboken.
Hevd er det neste. Den som i lang tid har gått over annen manns grunn som om han hadde rett til det, kan vinne en bruksrett etter hevdslova. Etter hevdslova § 8 er hevdstiden 50 år for rett over fremmed eiendom til bruk som ikke viser seg av en fast tilstelling. Unntaket er rett til nødvendig vei. Om en sti viser seg av en fast tilstelling, avgjøres i den enkelte sak. En opparbeidet sti med grus, trapper eller bro kan ligge nærmere en slik tilstelling, og da er den vanlige hevdstiden på 20 år aktuell.
Allemannsretten gjelder uavhengig av naboen
Selv om naboen ikke har noen rett, kan andre mennesker ferdes på grunnen din. I utmark kan enhver ferdes til fots hele året når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet (friluftsloven § 2). Utmark er udyrket mark som ikke regnes som innmark.
Innmark, som gårdsplass, hustomt og dyrket mark, er annerledes. Ferdsel i innmark er bare tillatt når marken er frosset eller snølagt, og ikke i tiden 30. april til 14. oktober (§ 3). Gårdsplass, hustomt og inngjerdet hage er unntatt der vinterferdsel ville vært til utilbørlig fortrengsel for eieren. Er stien en vei gjennom innmark som leder til utmark, kan den brukes hele året hvis ferdselen ikke går over gårdsplass eller hustomt og ikke er til utilbørlig fortrengsel (§ 3 a), men du kan forby den hvis den kan volde nevneverdig skade.
Du kan ikke hindre slik lovlig ferdsel med stengsler eller skilt, med mindre det tjener dine berettigede interesser og ikke går utover allmennheten (§ 13). Den som opptrer hensynsløst, kan du derimot vise bort (§ 11).
stien ned til bukta
Silje Haugen har en hytte og en tomt på 1,2 dekar i et hyttefelt. En sti løper langs nedre kant av tomta og ned til en liten bukt. Naboen Aleksander Myhre har gått der hver sommer siden han kjøpte hytta sin i 2016 og mener at han har rett til det.
Silje undersøker grunnboken, men finner ingen tinglyst rett for Aleksander. Han har heller ikke noe skriftlig. Hun ber ham gå en annen vei. Han svarer at han alltid har gått der, men kan ikke vise til noen avtale. Siden 2016 er det ni år, og det er langt under hevdstiden.
Stien går gjennom den inngjerdede hagen rundt hytta til Silje. Det er hustomt, og allemannsretten gjelder ikke der. Hun kan derfor kreve at Aleksander holder seg unna. Hun skriver til ham, sier tydelig at han ikke har tillatelse, og tar vare på en kopi med dato. Hadde stien ligget i utmark utenfor tomta, kunne hun ikke nektet ham å gå der som alle andre.
Slik stanser du bruken uten å ødelegge saken din
Sier du ifra tidlig og tydelig, er det vanskeligere for naboen å hevde at han har brukt stien som sin egen. Skriv en kort beskjed med dato og oppbevar den. Setter du opp en bom, et gjerde eller et skilt, kan det være et signal om at bruken ikke er tillatt, men sjekk først at du ikke stenger for ferdsel som friluftsloven tillater. Hvordan du best stopper hevd, står i spørsmålet om å protestere mot hevd.
Har naboen brukt stien i mange tiår, er det mer krevende. Da kan han ha vunnet en rett som ikke står i noen bok. Les spørsmålet om å stenge en sti som har vært brukt i årevis.
Kort oppsummert
- Du kan nekte naboen å bruke stien hvis han ikke har rett ved avtale eller hevd.
- Sjekk grunnboken og gamle dokumenter før du stenger, slik at du ikke krenker en eksisterende rett.
- Hevd over en sti krever lang bruk, og fristen er 50 år når bruken ikke viser seg av en fast tilstelling.
- Allemannsretten i utmark gjelder uavhengig av naboen og kan ikke stenges med skilt eller bom.
- På hustomt og i inngjerdet hage kan du i praksis stenge for andre.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.