Kan naboen rive det felles gjerdet uten å spørre?

Avtale kan gå foran

Loven gjelder bare så langt ikke noe annet følger av avtale eller særlige rettsforhold (§ 1). Har dere avtalt at gjerdet skal bort, eller har du samtykket skriftlig, er saken en annen. Etter minst ti år kan en gjerdeavtale sies opp med ett års frist, og det samme gjelder etter særlige endringer i forholdene bak avtalen (§ 2). Naboen kan altså ha rett til å si opp avtalen, men det må skje med varsel og frist. Det er ikke en rett til å rive i morgen.

Hva er avtalt, hvem har bygget gjerdet og hvor det står, har også betydning. Står gjerdet helt innenfor naboens egen tomt og er det hans alene, har han lettere for å fjerne det enn om det er felles. Spør deg selv om du har vært med å betale eller vedlikeholde det.

Delemerke og farlige rester

Gjerdet må ikke skjule eller skade et delemerke, altså et grensemerke (§ 3). Rives gjerdet slik at grensemerker forsvinner, er det et eget problem. Les mer i fjernet grensemerker.

Når et grannegjerde ikke lenger holdes oppe, skal naboene fjerne gjerde eller rester som kan være farlige for folk eller husdyr, og dele kostnaden i samme forhold som de hadde plikt til å holde gjerdet (§ 5). Det betyr at den som river, skal rydde, men ansvaret for restene kan også deles.

Skadeverk og erstatning

Ødelegger naboen et gjerde som helt eller delvis tilhører deg, kan det være skadeverk. Straffeloven § 351 straffer med bot eller fengsel inntil ett år den som skader, ødelegger, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen. Et felles gjerde er en gjenstand som delvis tilhører deg, så regelen kan komme til anvendelse. Se straffeloven § 351.

Du kan også kreve erstatning for tapet, for eksempel utgiftene til å sette opp nytt gjerde. Det som skal erstattes, er det du kan dokumentere.

Slik reagerer du

1. Ta bilder av gjerdet og stedet, før og etter, og lagre dato.
2. Be skriftlig om at naboen stopper og at gjerdet settes opp igjen, eventuelt med en frist.
3. Hvis dere ikke blir enige, kan jordskifteretten avgjøre spørsmål om gjerdehold som egen sak (§ 14). Retten bestemmer hvordan gjerdet skal være og når det senest skal stå i lovlig stand (§ 15). Avgjørelsen er tvangsgrunnlag (§ 17).
4. Vurder erstatningskrav og, hvis gjerdet er ødelagt med vilje, melding til politiet.

Har naboen plikt til å holde gjerdet og unnlater det, kan namsfogden gi deg fullmakt til å sette i gang arbeidet på hans kostnad, når plikten er fastslått. Se gjerdeplikt mellom naboer.

Kort oppsummert

• I utgangspunktet kan ikke naboen rive et felles gjerde uten å spørre. Et eksisterende gjerde skal ikke legges ned med mindre vedlikeholdskostnaden er større enn nytten for begge eiendommene (grannegjerdelova § 7).
• En avtale kan gå foran, og en gjerdeavtale kan sies opp etter ti år med ett års frist.
• Ødelegger naboen en gjenstand du helt eller delvis eier, kan det være skadeverk etter straffeloven § 351.
• Du kan kreve gjerdet satt opp igjen og få erstatning for dokumentert tap.
• Uenighet om gjerdehold avgjøres av jordskifteretten.