Kan naboen hevde en del av hagen min?

Hva som skal til for at naboen kan hevde en del av hagen

Hevd av en del av en hage er eiendomshevd. Den som har en ting som sin egen i 20 år i sammenheng, hevder eiendomsrett (hevdslova § 2). For en hage betyr det at naboen har brukt en bestemt stripe eller flate som om den var hans, uten avbrudd, og at det har vart i to tiår. Typiske tegn kan være at han har stelt området, plantet, satt opp gjerde eller bygget noe på det, uten at noen har sagt noe.

Har flere eiere hatt området etter hverandre i sammenheng, og overgangene var lovlige, kan tiden regnes samlet (hevdslova § 3). Eier naboen derfor huset i bare åtte år, kan han likevel bygge på forrige eiers tid. Dette er en av grunnene til at selv gamle forhold kan dukke opp som problemer. Hvor lenge hevdstiden er, og hvordan den regnes, står også i hevdstid, hvor lenge.

Aktsom god tro er det som oftest avgjør

Den som vet at han ikke eier tingen, hevder ikke. Det samme gjelder den som ikke visste det fordi han ikke var så aktsom som han burde etter forholdene (hevdslova § 4). Loven nevner også at hevd ikke kan skje når en verge eller en annen som styrer med tingen for ham, har slik kunnskap eller ikke er aktsom nok. Det er altså ikke nok å ha trodd at området var ens eget. Troen må ha vært rimelig.

Et eksempel: naboen kjøpte tomten med et målebrev og et kart som tydelig viser grensen, og likevel har han hatt en stripe av din hage som sin egen. Da er det vanskelig å si at han var aktsom. Er grensen derimot dårlig merket, gjerdet har stått der siden før han kjøpte, og alle papirer er uklare, kan det være mer rimelig at han trodde det var hans. Det er domstolen som vurderer dette i en konkret sak, og lengden på bruken avgjør ikke alene. Mer om vurderingen finner du i god tro ved hevd.

Det som hindrer hevd

Naboen kan ikke hevde hvis han har hatt området til oppbevaring, leie, lån eller pant, eller har en annen rett til å ha det (hevdslova § 5). Har du sagt at han kan bruke hjørnet av hagen til kompost eller lekeområde, er det en rett til å ha det der, og ikke eiendomsrett. Da bygger han ikke opp hevd uansett hvor lenge det varer. Det er likevel lurt å ha tillatelsen skriftlig.

Hevden stanser dessuten hvis det reises søksmål mot naboen om retten til området og du får medhold (hevdslova § 6). Å si fra at du ikke er enig, er ikke nevnt i loven som noe som stanser hevden, men det kan ha betydning for om han etter det kan sies å være i god tro. Hva en protest betyr, er behandlet i protest mot hevd.

Bruker naboen bare området på en måte som tilsvarer en rettighet, for eksempel som gangsti, er det bruksrett han kan hevde og ikke eiendomsrett. Forskjellen er forklart i brukshevd og eiendomshevd.

Slik beskytter du hagen din

Finn ut hvor grensen faktisk går, med matrikkelbrev og målebrev, så du vet hva som er ditt. Står et gjerde eller en hekk på feil sted, bør du ta det opp med naboen mens det fortsatt er enkelt å rette. Er dere enige om at han bruker området, skriver du ned at det skjer som et lån eller en leie, med dato. Det hindrer at bruken regnes som bruk som eier.

Har noen brukt området lenge og tilstanden er uavklart, kan du kreve grensen avklart. Jordskifteretten kan fastsette grensen, og kan også avgjøre tvist om eiendomsrett og bruksrett når det trengs for å avgjøre saken (jordskiftelova § 4-4). Tinglysing har ingen betydning for rettserverv ved hevd, så du kan ikke regne med at grunnboken viser det som faktisk er naboens (tinglysingsloven § 21).

Kort oppsummert

• Naboen kan hevde en del av hagen din, men bare om han har hatt området som sitt eget i 20 år i sammenheng.
• Han må ha vært i aktsom god tro. Visste han eller burde han forstått at det var din grunn, hevder han ikke.
• Lån, leie eller annen rett til å ha området hindrer hevd, og et søksmål som du vinner, stanser den.
• En nabo kan bygge på forrige eiers tid, og hevd gjelder uten tinglysing.
• Få grensen avklart tidlig, og skriv ned tillatelser som lån eller leie.