Kan langvarig bruk avgjøre hvor grensen går?

Hevd av eiendomsrett: 20 år i sammenheng

Hevdslova § 2 sier at den som har en ting som sin egen i 20 år i sammenheng, hevder eiendomsrett. Loven gjelder både løsøre og fast eiendom, og for et stykke tomt kan det bety at den som har brukt arealet som sitt eget i 20 år, kan få eiendomsretten til det.

Er det flere som har brukt arealet etter hverandre, og overgangen mellom dem har vært lovlig, er hevden fullført når hevdstiden er ute (§ 3). Du kan altså legge sammen din egen tid og tiden til den du kjøpte eller arvet av.

Hevd er ikke noe som oppstår ved at noen bare har stått på et sted. Brukeren må ha hatt arealet i sin besittelse og ha opptrådt som eier. Å klippe plenen på et lite stykke ved siden av egen tomt trenger ikke være nok. Å sette opp gjerde, hage og uthus, og å holde andre ute, taler for at området er brukt som eierens.

Kravet om aktsom god tro

Etter § 4 hevder ikke den som vet at han ikke eier tingen. Det samme gjelder den som ikke vet det fordi han ikke har vært så aktsom som han burde etter forholdene. Kravet er altså ikke bare at du ikke visste, men at du heller ikke burde ha visst.

Den som kjøpte en tomt og leste i skjøtet og på kartet at grensen gikk et annet sted enn gjerdet, har vanskelig for å hevde at han trodde området var hans. Har han derimot hatt grunn til å tro at gjerdet markerte grensen, for eksempel fordi selgeren pekte ut gjerdet som grensen, står saken annerledes.

Etter § 5 kan ikke den som har tingen til leie, lån, forvaring eller pant hevde eiendomsrett. En som bruker naboens grunn med hans tillatelse, hevder ikke rett til den. Du kan lese mer om aktsom god tro ved hevd.

Når hevden stopper, og hva som er fullført hevd

Hevden stopper når det blir reist søksmål mot den som hevder om retten til tingen, forutsatt at saksøkeren får medhold (§ 6). Ordlyden knytter altså avbruddet til et søksmål, og en muntlig protest fra naboen er ikke nevnt.

Når hevdstiden er ute og vilkårene er oppfylt, har brukeren eiendomsrett til området. Eiendomsretten kan føres inn i matrikkelen og grunnboken, men det skjer ikke av seg selv. Opplysninger om grenser i matrikkelen kan bare endres ved ny oppmålingsforretning, rettskraftig avgjørelse eller avtale mellom partene (matrikkellova § 26).

En bruksrett, for eksempel rett til å gå eller kjøre over en annen manns grunn, kan også hevdes (§ 7 og § 8), men det er et annet spørsmål enn hvor eiendomsgrensen går. Se forskjellen på brukshevd og eiendomshevd.

Når bruken bare er et bevis

Selv om vilkårene for hevd ikke er oppfylt, kan langvarig bruk ha betydning for hvor grensen går. Er et skjøte eller et gammelt kart uklart, kan det bety noe at begge parter og forgjengerne deres i mange år har behandlet en hekk, et gjerde eller en mur som grensen. Slik bruk kan vise hvordan dokumentene opprinnelig ble ment.

Hvor mye vekt bruken får, avhenger av saken. Jo mer entydige dokumentene er, desto mindre betyr bruken. Står det klart i skjøtet at grensen går et annet sted, hjelper det ikke mye at gjerdet har stått i 30 år. Da må hevd være grunnlaget, og da må kravene i hevdslova være oppfylt.

Kort oppsummert

• Hevd gir eiendomsrett etter 20 års sammenhengende bruk som eier, jf. hevdslova § 2.
• Hevderen må være i aktsom god tro, og kan ikke ha hatt området til leie, lån eller pant.
• Hevden stopper når naboen reiser søksmål og vinner.
• Selv uten hevd kan langvarig bruk ha betydning som bevis når dokumentene er uklare.
• En hevdet grense må uansett føres inn i matrikkelen ved oppmålingsforretning, dom eller avtale.