Kort forklart

Du kan be om innsyn og retting hvis opplysninger er feil, men du kan vanligvis ikke få en korrekt straffereaksjon slettet bare fordi den er ubehagelig. Reglene om politiattest bestemmer hva som vises. Før du tar stilling til konsekvensene, må du derfor vite om saken gjelder en intern registrering hos politiet, en ordinær politiattest til arbeid eller studier, en avgrenset barneomsorgsattest, eller en uttømmende og eventuelt utvidet attest.

Hva sier loven?

Spørsmål om «rulleblad» og politiattest handler ofte mindre om straffeloven og mer om politiregisterloven og politiregisterforskriften. Straffeloven bestemmer hva som kan være straffbart og hvilke reaksjoner retten eller påtalemyndigheten kan bruke. Politiregisterreglene bestemmer hvordan opplysninger om straffbare forhold registreres, hvem som kan få se dem, og hva som vises på ulike politiattester.

Det finnes flere typer politiattest. En ordinær politiattest viser færre opplysninger enn en uttømmende politiattest. En avgrenset attest viser bare bestemte typer lovbrudd som er relevante for formålet, for eksempel arbeid med barn. En utvidet attest kan i noen tilfeller også vise verserende saker, altså saker som ikke er endelig avgjort. Derfor er det ikke mulig å svare riktig bare med «ja» eller «nei» på om noe kommer på rullebladet. Du må vite hvilken type attest det er snakk om.

Hva betyr dette i praksis?

I dagligtale bruker folk «rulleblad» om alt fra en bot til en dom, en henlagt sak eller en politiattest. Juridisk er dette upresist. Politiet kan ha opplysninger i registre som ikke nødvendigvis vises på en politiattest. En politiattest er ikke en generell utskrift av alt politiet vet. Den utstedes for et bestemt formål, og innholdet styres av loven som gir arbeidsgiver, studiested, organisasjon eller myndighet rett til å kreve attesten.

Et vedtatt forelegg, en dom på bot, betinget fengsel, ubetinget fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff er strafferettslige reaksjoner. Slike reaksjoner kan være relevante for politiattest. Men hvor lenge de vises, og om de vises i det hele tatt, avhenger av attesttypen, lovbruddet, alderen din på handlingstidspunktet og hvilken regel som gir krav på attest. Henlagte saker vises normalt ikke på ordinær attest, men en utvidet attest kan i noen sammenhenger vise verserende saker.

Frister og praktiske konsekvenser

Det finnes ingen enkel «slettedato» som gjelder for alle. Noen reaksjoner kan falle bort fra ordinær attest etter en viss tid, mens uttømmende attest i utgangspunktet viser langt mer. Samtidig finnes det unntak, særlig for mindre alvorlige forhold, forhold begått som mindreårig og avgrensede attester der bare bestemte lovbruddstyper er relevante.

Praktisk betyr dette at du bør spørre om nøyaktig hvilken attest som kreves før du konkluderer. En arbeidsgiver kan ikke bare kreve politiattest fordi arbeidsgiveren er nysgjerrig. Det må finnes hjemmel for å kreve attest. Formålet styrer også innholdet. En barneomsorgsattest er for eksempel rettet mot lovbrudd som er relevante for omsorg for barn, ikke mot alle mulige mindre forhold.

Praktisk eksempel

Sara fikk et forelegg for naskeri da hun var 19 år. Tre år senere søker hun en deltidsjobb og er redd for at «alt» kommer frem. Arbeidsgiveren kan bare kreve politiattest hvis stillingen har hjemmel for det. Hvis det ikke finnes hjemmel, skal arbeidsgiveren ikke kreve attest. Hvis stillingen gjelder arbeid med barn, kan det være en avgrenset attest der bare bestemte lovbrudd er relevante. Da er det ikke sikkert at et gammelt forelegg for et mindre vinningslovbrudd vises. Søker hun derimot en stilling som krever uttømmende politiattest, kan vurderingen bli en annen.

Poenget er at samme reaksjon kan få ulik betydning i ulike situasjoner. Det er derfor lurt å sjekke attestformålet før du avslår studieplass, jobb eller frivillig verv av frykt for noe som kanskje ikke vises.

Hva kan du gjøre nå?

Finn først ut hvilken attest som kreves: ordinær, uttømmende, avgrenset eller utvidet. Be den som krever attesten vise hjemmelen og formålet. Søk attest via politiet.no når du har riktig formål. Når du mottar attesten, les den nøye. Mener du at den inneholder feil, bør du klage eller be om retting. Vil du vite hvilke opplysninger som er registrert om deg, kan du undersøke reglene om innsyn i politiets registre.

Hvis du vurderer å godta forelegg og er bekymret for fremtidig politiattest, bør du avklare konsekvensene før du vedtar. Et forelegg kan være praktisk og riktig hvis faktum stemmer, men det er ikke «bare en regning». Vedtakelse betyr at saken får en strafferettslig avslutning. Det kan få betydning senere, selv om det ikke alltid vises på alle attester.

Vanlige misforståelser

Den vanligste misforståelsen er at en politiattest viser «hele rullebladet». Det gjør den ikke. En annen er at alt slettes automatisk etter et fast antall år. Reglene er mer nyanserte. En tredje er at henleggelse og frifinnelse er det samme som domfellelse på attest. Det er de ikke. Den riktige måten å tenke på er: Hvilken reaksjon finnes? Hvilken attest kreves? Hvilket formål gjelder attesten? Først da kan du vite hva konsekvensen blir.