Hva sier loven?

Voldserstatningsloven gir en statlig erstatningsordning for personer som er utsatt for bestemte forsettlige straffbare handlinger, forsøk på slike handlinger, og enkelte grovt uaktsomme handlinger som loven selv viser til. Ordningen gjelder ikke alle ubehagelige, klanderverdige eller straffbare forhold. Første kontrollpunkt er derfor om hendelsen faller innenfor lovens saklige virkeområde i § 1. Typiske saker er alvorlig vold, mishandling i nære relasjoner, seksuelle overgrep, ran og enkelte grove trusler, men vurderingen må alltid knyttes til de konkrete straffebudene i loven. Deretter må vilkårene for utbetaling etter § 6 eller søknad etter § 7 være oppfylt. Prosessen er forskjellig alt etter om du har fått erstatning fastsatt i en rettskraftig dom. Har dommen tilkjent deg erstatning for en handling som omfattes av § 1, kan du kreve utbetaling etter § 6 når forholdet er anmeldt. Kravet må fremmes for Kontoret for voldsoffererstatning innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig. Uten slik dom kan du søke etter § 7 når saken er anmeldt og for eksempel henlagt, avsluttet uten domstolsbehandling, avgjort ved fraværsdom eller når erstatningskravet ikke ble behandlet i straffesaken av de grunnene loven nevner. Fristen er da som hovedregel ett år etter endelig påtaleavgjørelse.

Når passer hendelsen inn i loven?

I overgrepssaker kan oppreisning være en hovedpost, men ikke glem andre tap. Psykologutgifter, inntektstap, studieforsinkelse, medisinsk behandling og varige skader kan være relevante hvis sammenhengen dokumenteres. Bruk bistandsadvokat hvis du har rett til det, og spør om erstatningskravet kan fremmes i straffesaken.

Hva betyr dette i praksis?

For bestemte handlingstyper må du være særlig oppmerksom på lovens avgrensning. Dagligtale og lovtekst bruker ikke alltid samme språk. Du kan oppleve noe som vold, trusler, stalking eller hatkriminalitet, men voldserstatningsloven dekker bare handlinger som faller inn under de straffebudene loven viser til. Det betyr at samme faktiske hendelse kan gi rett til voldserstatning i én sak, men ikke i en annen, avhengig av hva som faktisk skjedde, hvordan saken er vurdert strafferettslig, og hvilken skade du krever erstattet.

Denne avgrensningen betyr ikke at andre handlinger er lovlige eller ufarlige. Du kan fortsatt anmelde, klage på henleggelse, be om besøksforbud, søke hjelp fra helsevesenet, kontakte krisesenter eller fremme sivilt krav. Men når spørsmålet gjelder statlig voldserstatning, må du knytte kravet til voldserstatningsloven. Derfor bør du lese politiets avgjørelse nøye og se hvilket straffebud saken er vurdert etter.

Bevis, dokumentasjon og frister

I praksis bør du behandle saken som to parallelle spor: straffesakssporet og erstatningssporet. Straffesaken kan gi dom, forelegg, henleggelse, bevis og politidokumenter. Erstatningssporet handler om hva staten kan betale, hvilke vilkår som er oppfylt, og hvilket tap som er dokumentert. Du bør derfor ikke bare skrive at politiet kjenner saken. Forklar også hva du krever, hvorfor du krever det, og hvilke dokumenter som viser kravet.

Fristene er særlig viktige. Har du rettskraftig dom som tilkjenner erstatning, må krav om utbetaling fremmes innen seks måneder etter at dommen ble rettskraftig. Har du ikke dom, men saken er anmeldt og endelig avgjort uten domstolsbehandling, er hovedregelen at søknaden må fremmes innen ett år etter endelig påtaleavgjørelse. I noen saker kan flere avgjørelser gjelde ulike skadevoldere eller ulike deler av saken. Ved tvil bør du sende søknad tidlig og heller forklare at du vil ettersende mer dokumentasjon.

Praktisk eksempel

Aksel blir truet over telefon flere ganger. Politiet vurderer først saken som vanlig trussel, men senere kommer det frem at truslene var grove og ledsaget av våpenbilder. For voldserstatningssaken blir det viktig å vise hvilke konkrete handlinger som dekkes av loven, ikke bare at Aksel opplevde situasjonen som truende og skremmende.

Hva kan du gjøre nå?

  1. Skaff oversikt over politiets saksnummer, dom, henleggelse eller annen påtaleavgjørelse.
  2. Skriv en tidslinje med dato, sted, hendelse, skader, behandling og økonomiske følger.
  3. Hent journal, bilder, kvitteringer, lønnsdokumentasjon og annen dokumentasjon som viser skade og tap.
  4. Send søknad eller krav innen fristen, selv om noe dokumentasjon må ettersendes.
  5. Be om veiledning fra bistandsadvokat, Kontoret for voldsoffererstatning eller støttetjenester hvis du er usikker.

Vanlige misforståelser

  • At ord som stalking, hatkriminalitet eller trusler automatisk gir dekning. Det må passe med lovens straffebud.
  • At ukjent eller mindreårig skadevolder alltid stopper saken. Det gjør det ikke nødvendigvis.
  • At vold i utlandet alltid dekkes hvis du er norsk. Loven har egne geografiske vilkår.

Når bør du be om mer hjelp?

Du bør be om mer hjelp når saken gjelder alvorlig personskade, seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, barn, dødsfall, store inntektstap, ukjent skadevolder, utland eller avslag som er vanskelig å forstå. Bistandsadvokat kan være aktuelt i straffesaken. I selve voldserstatningssaken kan advokatutgifter i noen tilfeller dekkes etter § 10 dersom sakens omfang eller kompleksitet tilsier det, men kravet om dekning bør fremmes før vedtak fattes. Du kan også kontakte Kontoret for voldsoffererstatning for praktisk veiledning om skjema og dokumentasjon.

Denne artikkelen gir en praktisk oversikt over hovedreglene. I voldserstatningssaker kan små forskjeller i straffesakens status, bevis, medisinsk dokumentasjon og frister få stor betydning. Les derfor vedtak, politidokumenter og fristbrev nøye før du bestemmer neste steg.