Kan grunneier få flyttet en vannledning naboen har rett til?

Hva loven gir deg som grunneier

Servituttlova gir både grunneieren og den som har en rett over eiendommen, adgang til å kreve at utøvelsen flyttes eller presiseres. Det står i servituttlova § 5. Vilkårene er at ingen tungtveiende grunn taler imot (loven sier «avgjerande grunn»), at den som krever det betaler selv, og at den nye ordningen er minst like god for motparten som den gamle.

Du som eier tomta kan altså be om at vannledningen legges om, for eksempel fordi du vil bygge der den ligger. Hensikten er at naboen skal ha samme vann som før, men at ledningen går et annet sted.

Hva betyr «minst like god»

Naboen skal ikke tape noe. Vannmengden og trykket må bli det samme, og ledningen må være like lett å vedlikeholde og reparere. Blir den lengre, så mye lengre at pumpen får mer å gjøre, eller gjør den ledningen mer utsatt for frost, er ordningen dårligere. Du må da enten foreslå en bedre løsning eller dekke ulempen.

Selve flyttingen må heller ikke gi naboen merkbart avbrudd. Planlegg arbeidet slik at huset hans har vann til vanlig tid, eller sørg for erstatningsvann mens arbeidet pågår.

Hvem betaler flyttingen

Hovedregelen er at den som krever flyttingen, bærer kostnaden selv. Er det klart at endringen er til gagn for begge, kan kostnaden deles med en passende sum på hver (§ 5). Har naboen samtidig behov for å skifte ut gamle rør som likevel må graves opp, er det et argument for å dele.

Flytting kan også kreves når den nye ordningen er dårligere for motparten, men bare hvis den som krever det har mye å vinne og gevinsten blir vesentlig større enn tapet. Da må du betale et mellomlegg i penger eller på annen måte, og beløpet kan ikke settes så lavt at naboen taper på endringen (§ 6).

Det er også en grense for hva som kan endres. Uten at dere er enige, kan flyttingen ikke gjøre retten til en annen type rett enn den var. En rett til å ha en ledning kan for eksempel ikke gjøres om til en rett til vei.

Hvis ledningen ikke er tinglyst

At ledningen ikke står i grunnboken, hindrer ikke flytting. Reglene i servituttlova gjelder alle slike særrettigheter, enten de bygger på avtale, tinglysing eller hevd. Du må likevel vite hvilken rett naboen faktisk har, for det er den du skal erstatte med en like god ordning. Finn avtalen, spør naboen og se etter spor av hvordan ledningen har vært brukt. Har naboen ingen rett i det hele tatt, trenger du ikke flytte noe etter disse reglene, men du bør være sikker før du fjerner noe.

Hvis dere ikke blir enige

Du kan ikke grave opp ledningen selv før dere er enige eller en avgjørelse foreligger. Det kan oppfattes som at du krenker naboens rett. Jordskifteretten tar avgjørelser etter §§ 5 til 7, både som del av en jordskiftesak og som egen sak (§ 18). Kostnaden ved saken legges på den som krever avgjørelse, med mindre retten finner grunn til noe annet, og kan deles hvis endringen er til gagn for begge (§ 19).

Etter at retten har endret en rett, kan ny endring ikke kreves før det har gått minst 20 år, med mindre nye forhold gir rimelig grunn. Det samme gjelder når retten har avslått kravet. Lag derfor et godt og dokumentert krav første gang.

Er det i avtalen fastsatt at ledningen ikke kan flyttes, går avtalen foran loven. Likevel kan ingen gi fra seg retten til å kreve endring for mer enn 10 år, med mindre retten er opprettet for høyst 20 år (§ 8). En klausul om at ledningen aldri kan flyttes, er derfor ikke bindende for mer enn de første ti årene.

Kort oppsummert

• Som grunneier kan du kreve å flytte en vannledning naboen har rett til, hvis ingen tungtveiende grunn taler imot og løsningen er minst like god for ham.
• Du betaler selv, med mindre endringen klart gagner begge.
• Er løsningen dårligere for naboen, krever det vesentlig større gevinst for deg og et mellomlegg til ham.
• Du kan ikke flytte ledningen på egen hånd. Blir dere ikke enige, avgjør jordskifteretten.