Kan et avismedlemskap sies opp ved gjentatte leveringsfeil?
Gjentatt svikt i avisleveringen er ikke bare et grunnlag for erstatning for de dagene avisen uteble — det kan også svekke selskapets rett til å holde forbrukeren fast i bindingstiden. Der mislighold fra utgiverens side er vedvarende og betydelig, taler avtaleloven § 36 for at forbrukeren bør kunne si opp uten den kostnaden en ordinær oppsigelse i bindingstiden ville medført. Nøyaktig hvor mange uteblitte utgaver som skal til, er ikke fastsatt i loven, og må vurderes konkret.
En avis som skulle kommet i postkassen hver morgen, men som uteblir uke etter uke, er noe annet enn en enkeltstående glipp. Når leveringssvikten gjentar seg over tid, endrer det bildet av hva forbrukeren egentlig har inngått avtale om. Utgiveren har lovet en daglig eller ukentlig ytelse, og lykkes ikke med å holde det løftet. Spørsmålet mange da stiller er om abonnementet kan avsluttes før bindingstiden er ute, uten den vanlige kostnaden det ellers ville hatt — og her er avtaleloven § 36 relevant, siden bestemmelsen åpner for å sette et avtalevilkår til side eller endre det dersom det vil være urimelig å holde forbrukeren fast ved det.
Hvor mange leveringsfeil skal til før du kan si opp abonnementet?
Det finnes ingen fasit i antall uteblitte utgaver. Det som teller, er om svikten samlet sett er så vesentlig og vedvarende at den rokker ved selve grunnlaget for avtalen. Én forsinket avis på grunn av uvær er noe helt annet enn manglende levering flere ganger i måneden over et halvår. Jo lengre mønsteret varer, og jo mindre utgiveren gjør for å rette opp i det, desto sterkere står argumentet for at forbrukeren ikke lenger bør være bundet av den avtalte bindingstiden.
Vurderingen vil også se hen til hvor forutsigbar leveringen var da avtalen ble inngått. Er avisen markedsført med et bestemt løfte om levering før en gitt time hver morgen, og dette løftet brytes systematisk, veier det tyngre enn om avtalen fra starten var mer uforpliktende om nøyaktig leveringstidspunkt. Bor forbrukeren dessuten et sted der utgiveren selv har valgt en distribusjonsløsning med kjent lavere pålitelighet — for eksempel et rutebud som dekker et stort geografisk område på kort tid — kan gjentatt svikt der være noe utgiveren burde forutsett og priset inn, snarere enn noe forbrukeren skal bære konsekvensene av alene.
Kan avtaleloven § 36 brukes når avisen ikke leverer som lovet?
Ja, som et supplement til de mer alminnelige reglene om mislighold av avtaler. Har utgiveren ikke levert det som ble avtalt, kan forbrukeren normalt kreve retting eller prisavslag for de aktuelle dagene uansett. Der problemet i tillegg er at forbrukeren fortsatt skal betale full pris og sitte bundet i resten av perioden til tross for gjentatt svikt, kommer § 36 inn som en ekstra vei: bestemmelsen ser på avtalens innhold og hvordan den fungerer i praksis, og en bindingstid som tvinger forbrukeren til å bli hos en leverandør som ikke leverer, kan fremstå urimelig.
Må du dokumentere hver manglende levering?
Det er sterkt anbefalt. En logg med dato for hver gang avisen uteble, gjerne sammen med skjermbilder av eventuelle meldinger sendt til kundeservice, gjør det langt enklere å vise at dette er et mønster og ikke tilfeldigheter. Uten dokumentasjon blir det ord mot ord, og utgiveren kan hevde at leveringen stort sett har fungert. Noter også hvordan utgiveren svarte hver gang du meldte fra — om du fikk kompensasjon, en unnskyldning, eller ingenting.
En enkel måte å strukturere loggen på er å notere tre ting for hver hendelse: datoen avisen uteble, klokkeslettet du oppdaget det, og om du varslet utgiveren samme dag eller i etterkant. Har du ringt kundeservice, be om en referanse på henvendelsen, siden dette gjør det vanskeligere for utgiveren å bestride at meldingen kom inn. Etter noen få uker med en slik logg vil mønsteret ofte fremstå tydelig nok til at det kan legges frem samlet, i stedet for å basere seg på hukommelse alene når saken eventuelt eskaleres.
Har det betydning om avisen tilbyr kompensasjon i stedet for oppsigelse?
Det kan svekke saken noe dersom kompensasjonen faktisk står i forhold til det tapte, men det løser ikke nødvendigvis det underliggende problemet dersom leveringen fortsetter å svikte. Et gjentatt mønster av «vi beklager, her er noen kroner i avslag» uten reell bedring, er i seg selv et argument for at avtalen ikke fungerer som forutsatt, og at forbrukeren derfor bør slippe å bli holdt fast i bindingstiden av den grunn alene.
Det er dessuten en forskjell mellom kompensasjon som faktisk reflekterer verdien av det tapte, og en symbolsk gest ment å avslutte klagen uten å adressere hvorfor leveringen svikter gjentatte ganger. Fortsetter utgiveren å tilby det samme lille beløpet uke etter uke uten noen forklaring på hva som gjøres for å rette opp i den underliggende årsaken, styrker dette inntrykket av at utgiveren aksepterer et lavt leveringsnivå som en driftskostnad, fremfor å faktisk løse problemet for abonnenten.
Hvordan sier du opp og krever penger tilbake?
Send en skriftlig oppsigelse der du viser til den dokumenterte leveringssvikten, og be uttrykkelig om at bindingstiden bortfaller som følge av dette. Krev tilbakebetaling av eventuelt forskuddsbetalt beløp for perioden etter oppsigelsesdatoen. Avviser utgiveren kravet, er Forbrukerrådet et naturlig sted å be om veiledning, og saken kan bringes videre til forliksrådet dersom det gjelder et konkret pengekrav og forsøk på å løse saken direkte er gjort først.
Kort oppsummert
Gjentatt og dokumentert leveringssvikt svekker et avisabonnements bindingstid, fordi avtaleloven § 36 kan brukes til å sette vilkåret til side når leverandøren selv ikke oppfyller det som er lovet. Loggfør hver uteblitt utgave, vis til mønsteret skriftlig overfor utgiveren, og krev at bindingstiden faller bort sammen med eventuell tilbakebetaling for perioden etter oppsigelsen.