Kan jeg jakte på min egen hyttetomt?
Ja, i utgangspunktet har du som eier av tomta jaktretten, også på en liten hyttetomt. Retten følger av viltressursloven § 33. Men du må ha bestått jegerprøven, stå i jegerregisteret og ha betalt jegeravgift, og jakten må ikke utgjøre en fare for mennesker, husdyr eller eiendom. Elg, hjort og andre hjortevilt kan du ikke felle uten fellingstillatelse, og de tillatelsene gis ikke til enkelttomter.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem har jaktretten på en hyttetomt?
Hovedregelen står i viltressursloven § 33: Grunneieren har enerett til jakt og fangst på sin grunn. Loven skiller ikke mellom en gård på tusen dekar og en hyttetomt på halvannet dekar. Eier du tomta, har du retten til å jakte der, og ingen andre kan jakte på den uten din tillatelse.
Er tomta festet, er bildet et annet. Etter § 35 første ledd får den som har fått eiendommen overlatt til bruk, jaktretten, med mindre noe annet er avtalt. Det gjelder ikke ren jordleie uten hus. En fester med hytte på tomta kan derfor ha jaktretten, mens grunneieren som eier tomta ikke har den. Les festekontrakten for å se om jakt er regulert der, og se også hvordan jakt- og fiskerett følger eiendommen. Står det ingenting, taler loven for at festeren har retten.
Eier flere et sameie, for eksempel en hyttegrend med felles utmark, gjelder egne regler. Er det uklart hvem som er grunneier, har alle eiendommene med bruksrett en jaktrett, men bare én person om gangen for hver eiendom kan jakte (§ 36). Der avtale eller annet rettsgrunnlag sier noe annet, er det avtalen som gjelder.
Hva du må ha på plass for å jakte på egen tomt
At du eier tomta, fritar deg ikke fra de personlige kravene til jegere. Jakt og fangst kan bare utøves av den som har bestått jegerprøven (§ 14). Du skal være registrert i jegerregisteret (§ 15) og ha betalt jegeravgift for det aktuelle jaktåret, som løper fra 1. april til og med 31. mars (§ 16). Dokumentasjon på betalt avgift skal du ha med deg under jakten og vise frem hvis grunneier eller jaktoppsynet ber om det.
Jakten har også faste forbudsdager. Fra og med 24. desember til og med 31. desember og på langfredag, påskeaften og første påskedag er jakt ikke tillatt (§ 13). Hvilke arter du kan skyte, og når på året, er fastsatt i forskrift, så jakttiden for for eksempel hare og rype må du slå opp for det året og det området det gjelder.
Bryter du disse reglene, kan du straffes med bot eller fengsel inntil ett år etter § 60. For brudd på noen av bestemmelsene kan det også gis overtredelsesgebyr etter § 58.
Når jakten blir en fare for andre
Jakt skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte som ikke utgjør en fare for mennesker, husdyr eller eiendom (§ 21). Kravet er skarpest på en hyttetomt, fordi tomta ofte ligger tett på naboer, stier og hytter. Loven setter ikke en fast avstand i meter. Spørsmålet er om skuddet kan gå utenfor tomta, treffe en bygning eller ramle ned i en sti der folk går.
Du har heller ikke lov til å løsne skudd på eller over offentlig vei eller jernbane (§ 28). Ligger tomta ved en vei, er det altså ikke nok at du står på egen grunn: kulen og skuddlinjen må heller ikke gå over veien.
Overtredelse av § 21 straffes etter § 60. I tillegg kommer erstatningsansvaret hvis et skudd gjør skade på andres ting eller på en person.
Elg og hjort: tomta er for liten
Småvilt, som hare og lirype, kan i prinsippet jaktes på egen tomt innenfor jakttiden. Elg, hjort og rådyr er annerledes. Jakten på hjortevilt skjer i godkjente vald, der kommunen tildeler fellingstillatelser etter forskrift om forvaltning av hjortevilt, og det stilles krav til et minsteareal for valdet. En enkelt hyttetomt er langt under det kravet. Du kan altså ikke felle en elg som står på tomta di, uten at du er med i et vald som har fått tildelt tillatelse, og da er det valdets plan som gjelder.
Viltet som går over tomta, er ikke ditt fordi det står der. Skal du fortrenge vilt som tar avlingen eller gjør skade, er det en annen regel. Grunneiere og brukere kan skremme eller jage bort vilt når det er nødvendig for å avverge skade på person, avling, husdyr, skog, fisk, vann eller eiendom (§ 40 andre ledd).
Henrik og tomta på Gol
Henrik Moen eier en hyttetomt på to dekar i Hallingdal. Han har jegerprøve og har betalt jegeravgift for jaktåret. En høstdag ser han en hare på plenen foran hytta og vil skyte den fra terrassen.
Terrassen ligger tjue meter fra naboens hytte, og skuddretningen går mot en gangsti. Henrik har jaktretten på tomta, men § 21 stopper ham: et skudd i den retningen kan treffe stien eller naboens vegg. Han venter til haren har beveget seg, og skyter bare når kulefanget bak dyret er trygt. Dagen etter oppdager han at han ikke har med dokumentasjon på jegeravgiften. Det er også et brudd på § 16, selv om han har betalt.
I oktober kommer en elgokse inn på tomta. Henrik kan ikke skyte den. Den står på kommunens tildeling til valdet i området, og tomta hans er ikke et eget vald.
Kort oppsummert
- Du som eier tomta har jaktretten etter viltressursloven § 33, men en fester kan ha den i stedet etter § 35.
- For å jakte på egen hyttetomt må du ha jegerprøve, stå i jegerregisteret og ha betalt jegeravgift.
- Jakten må ikke sette folk, husdyr eller eiendom i fare, og du kan ikke skyte over offentlig vei.
- Elg, hjort og rådyr krever fellingstillatelse i et godkjent vald, og en hyttetomt er for liten til det.
- Du kan jakte på egen hyttetomt bare innenfor jakttidene og utenfor forbudsdagene 24. til 31. desember og påskedagene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.