Jakt på andres eiendom: dette må være på plass
Du kan jakte på andres eiendom når du har tillatelse fra den som har jaktretten, og i tillegg oppfyller tre personlige krav. Du må ha bestått jegerprøven, være registrert i Jegerregisteret og ha betalt jegeravgift for jaktåret. For jakt med skytevåpen trenger du dessuten våpentillatelse, og for elg og hjort kommer en fellingstillatelse på toppen. Jakter du uten tillatelse fra jaktrettshaveren, kan det straffes med bot.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem kan gi deg tillatelse til å jakte?
Utgangspunktet i viltressursloven § 33 er at grunneieren har enerett til jakt og fangst på sin grunn. Retten kan likevel ligge hos andre. Overlater grunneieren eiendommen til noen annen til bruk, for eksempel en leietaker, får brukeren jaktretten med mindre noe annet er avtalt, jf. § 35. Ren jordleie uten hus er unntatt. Retten kan heller ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn ti år av gangen.
Fremleie av jaktretten krever samtykke fra grunneieren. Det betyr at en jaktleier ikke uten videre kan slippe inn gjester. Spør alltid hvem som faktisk disponerer jaktretten i dag, og be om å få svaret skriftlig. I mange områder er jakten samlet i et jaktlag eller et vald, og da er det valdet du må spørre.
Står eiendommen i sameie eller drives jakten av flere grunneiere sammen, skal alle jaktrettshaverne bak avtalen være med. Les mer om jaktleie og om jakt- og fiskerett som følger eiendommen.
På statens grunn som ikke omfattes av fjellova gjelder en egen ordning. Der er småviltjakt tillatt for norske statsborgere og for dem som har vært bosatt i Norge det siste året, mot å løse jaktkort og betale et vederlag, jf. § 37.
Slik jakter du på andres eiendom: de personlige kravene
Selv med tillatelse fra grunneieren må du oppfylle kravene i loven.
Jegerprøve. Etter § 14 kan jakt og fangst bare utøves av den som har bestått jegerprøven. Prøven består av et obligatorisk kurs på 30 timer og en elektronisk eksamen. Du kan ta den fra og med kalenderåret du fyller 14 år, men den som skal jakte selv må ha fylt 16 år for småvilt og 18 år for storvilt, ifølge forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 5.
Jegerregisteret. Den som skal jakte, skal være registrert i Jegerregisteret, jf. § 15.
Jegeravgift. Etter § 16 må du ha betalt jegeravgift for det aktuelle jaktåret. Jaktåret går fra 1. april til og med 31. mars. Du skal ha dokumentasjonen med deg og vise den hvis grunneieren, noen som opptrer på grunneierens vegne, eller jaktoppsynet ber om det.
Skyteprøve. Skal du jakte storvilt med rifle, krever forskriften at du har avlagt skyteprøve samme jaktår.
Våpentillatelse. Våpenloven krever løyve fra politiet for å ha skytevåpen. Under jakt skal du ha med deg dokumentasjon på lovlig tilkomst til våpenet og vise den på oppfordring, jf. vapenlova § 20.
Fellingstillatelse for elg og hjort
For elg, hjort og rådyr er ikke jaktrett og jegerprøve nok. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 26a sier at ingen kan drive jakt på hjortevilt uten fellingstillatelse fra kommunen eller villreinnemnda. Etter forskrift om forvaltning av hjortevilt § 18 tildeler kommunen tillatelsene til godkjente vald, ikke til den enkelte jeger. Du jakter derfor på valdets kvote, og må være med i valdet eller ha avtale med dem.
Jakter flere sammen på elg, hjort eller bjørn, skal jaktlaget ha en ansvarlig jaktleder.
Hvor du kan gå med våpen
Ferdsel med skytevåpen er forbudt på eiendommer der du selv ikke har rett til jakt og fangst. Unntaket er nødvendig ferdsel til eller fra et sted der du lovlig kan jakte. Da skal våpenet være uladd, jf. § 39. Går du over naboens eiendom for å komme til jaktterrenget du har tillatelse til, er det altså lov, men du kan ikke jakte underveis.
Forfølger du såret storvilt inn på andres grunn, gjelder en særregel i § 23. Du har rett til å forfølge viltet frem til slutten av dagen, men du skal melde fra til grunneieren og kommunen så snart som mulig, og du kan ikke skyte i andres hage eller gårdstun.
Lars og tillatelsen som ikke var nok
Lars er 34 år og har jegerprøve, er registrert i Jegerregisteret og har betalt jegeravgift for jaktåret. En kollega, Mehmet, har tilgang til småviltjakt på en gård der svogeren eier skogen. Mehmet sier at Lars kan bli med uten videre. Lars går ut en lørdag med hagle og hund.
Svogeren eier skogen, men har leid bort jaktretten til et lokalt jaktlag for fem år. Mehmet er ikke medlem, og han har ikke noe samtykke fra jaktlaget om å ta med gjester. Lars jakter derfor uten tillatelse fra den som har jaktretten, og kan straffes med bot etter § 60. At han oppfyller alle de personlige kravene, hjelper ikke.
Hadde Mehmet først bedt jaktlaget om skriftlig tillatelse for Lars, og fått den, hadde turen vært i orden.
Hva skjer hvis du jakter uten tillatelse?
Jakt på andres grunn uten tillatelse fra jaktrettshaveren straffes med bot etter viltressursloven § 60 femte ledd, jf. § 33. Overtredelse av kravene om jegerprøve, registrering og jegeravgift straffes strengere, med bøter eller fengsel inntil ett år. Les om straff og inndragning ved ulovlig jakt.
Kort oppsummert
- For å jakte på andres eiendom trenger du tillatelse fra den som har jaktretten, og det er ikke alltid grunneieren.
- Du må ha bestått jegerprøven, stå i Jegerregisteret og ha betalt jegeravgift for jaktåret, og for våpenjakt må du ha våpentillatelse.
- Elg og hjort krever i tillegg at valdet har fellingstillatelse fra kommunen.
- Du kan gå med uladd våpen over andres eiendom til et sted der du har lov til å jakte, men ikke jakte underveis.
- Be om tillatelsen skriftlig og ta den med deg på jakt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.