Hvor lenge kan jaktretten leies ut?
Du kan leie ut jaktretten i maksimalt ti år om gangen. Det følger av viltressursloven § 35 andre ledd, som sier at retten til jakt og fangst ikke kan skilles fra eiendommen for lengre tid. Taket gjelder alle jaktleieavtaler, også når grunneieren og jegerne er enige om noe annet. Unntaket er når jordskifteretten har bestemt noe annet i et jordskifte.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mange jaktlag og grunneiere vil ha forutsigbarhet. Laget vil ha rett til å jakte i mange år, og grunneieren vil ha fast inntekt. Likevel er det en grense for hvor lenge jaktretten kan leies bort, og den er satt i loven.
Hva loven sier om maks tid
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneHovedregelen står i viltressursloven § 35 andre ledd: «Retten til jakt og fangst kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn ti år om gangen.» Med «skilles fra eiendommen» menes at noen andre enn grunneieren får jaktretten. Jaktleie er det vanligste eksempelet.
Loven bruker ordene «om gangen». En avtale på ti år er altså innenfor, og en avtale på tre år er det også. En avtale som sier femten år eller «inntil videre uten sluttdato», passer dårlig med loven. Loven sier ikke uttrykkelig hva som skjer med en avtale som er for lang, men grunneieren og leieren kan ikke regne med at avtalen binder jaktretten ut over ti år.
Reglene i § 35 første og andre ledd gjelder ikke hvis jordskifteretten har bestemt noe annet i et jordskifte etter jordskiftelova kapittel 3. Det er et sjeldent unntak, og det er retten selv som må ha tatt stilling til jaktretten.
Hva som regnes som utleie av jaktrett
Taket gjelder når grunneieren overlater jaktretten til noen andre. Det kan være en skriftlig jaktleieavtale med et jaktlag, en muntlig avtale med en nabo eller en avtale om at en jeger får skyte rådyr mot betaling i flere sesonger. Loven stiller ikke krav til at avtalen skal være skriftlig, men uten papir er det vanskelig å vise hva som ble avtalt og fra hvilken dato.
Jaktåret går fra 1. april til 31. mars (§ 16). Mange avtaler regnes derfor i hele jaktår. Ti jaktår fra 1. april 2027 slutter da 31. mars 2037.
Et annet tilfelle er at grunneieren leier bort selve eiendommen. Overlater grunneieren eiendommen til noen annen til bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre noe annet er avtalt (§ 35 første ledd). Det gjelder ikke ren jordleie, altså leie av jordbruksareal uten hus. Den som leier en gård med hus, har altså som hovedregel også jaktretten, med mindre avtalen sier noe annet. Også da kan jaktretten ikke ligge hos en annen enn eieren i mer enn ti år om gangen.
skogeiendom og jaktlag
Torbjørn eier en skogeiendom på 900 dekar i Innlandet. Han har fått tilbud fra et lokalt jaktlag om å leie småviltjakten i femten år mot en fast årlig sum. Laget vil ha en lang avtale fordi det planlegger å bygge en jaktbu og vil ha tid nok til å få bruk for den.
Torbjørn kan ikke binde jaktretten i femten år. Han og laget kan skrive en avtale på ti jaktår, fra 1. april 2027 til 31. mars 2037. Når perioden nærmer seg slutten, kan de bli enige om en ny avtale.
Skriver de «femten år» i avtalen, vil det være uklart hva som gjelder etter år ti. Det er greiest å skrive ti år eller kortere. Da er avtalen på riktig side av loven, og begge vet hva de har.
Hva skjer når avtalen løper ut?
Når de ti årene eller den kortere perioden er over, har grunneieren jaktretten tilbake. Skal leieren fortsette, må dere inngå en ny avtale. Loven bruker uttrykket «om gangen», så en ny avtale er ikke utelukket. Det som ikke fungerer, er å skrive en avtale som i praksis gjør at jaktretten aldri kommer tilbake til eiendommen, for eksempel en avtale som fornyes automatisk i det uendelige.
Avtal derfor tydelig hva som skjer ved utløp. Skal avtalen forlenges bare hvis begge parter sier ja skriftlig? Skal leieren kunne si opp tidligere? Hvem eier jaktbua eller andre innretninger som er satt opp, og hva skjer med dem? Slike spørsmål ligger utenfor lovens ti-årsgrense, og her gjelder det dere har avtalt. Mer om hvordan en vanlig jaktleieavtale ser ut, finner du i jakt- og fiskerett som følger eiendommen.
Hva leieren må sørge for
Taket på ti år er bare én grense. Leieren må dessuten oppfylle de alminnelige kravene for å jakte. Jakt og fangst kan bare utøves av personer som har bestått jegerprøven (§ 14), er registrert i Jegerregisteret (§ 15) og har betalt jegeravgift for jaktåret (§ 16). Det gjelder også dem som leier jakt.
Den som stiller jakt og fangst til rådighet for andre, har et eget ansvar. Etter § 35 femte ledd skal vedkommende forvisse seg om at jegerne har betalt jegeravgift, og er selv ansvarlig for det. Brudd på femte ledd kan gi overtredelsesgebyr (§ 58) og straff med bot eller fengsel inntil ett år (§ 60). I praksis bør grunneieren eller jaktlagets leder be om å se dokumentasjon på betalt jegeravgift. Jegeren skal uansett ha den med seg under jakt og vise den på forespørsel fra grunneieren eller jaktoppsynet (§ 16 andre ledd).
Overlater grunneieren jaktretten til andre enn den som bruker grunnen, er også grunneieren ansvarlig for å dekke kostnader ved skade som jakt og fangst påfører brukeren (§ 35 sjette ledd). Eksempel: En gård er bortleid, men jaktretten er leid ut til et jaktlag. Skader laget bygningen eller avlingen til gårdbrukeren, kan gårdbrukeren holde grunneieren ansvarlig.
Statsgrunn har egne rammer
På statsgrunn som ikke er statsallmenning, forvaltes jakt og fangst av Statskog SF etter en egen forskrift. Småviltjakt kan leies bort ved ett- eller flerårige kontrakter, men ikke for lengre enn til sammen fem jaktår (forskrift om jakt og fangst mv. på statsgrunn § 10). Grensen er kortere enn ti år i viltressursloven. Statsallmenning, som er regulert av fjellova, har egne regler som ikke omtales her.
Kort oppsummert
- Jaktretten kan ikke skilles fra eiendommen for lengre tid enn ti år om gangen (viltressursloven § 35 andre ledd). Det er maks tid for å leie ut jaktrett.
- Skriv avtalen med en fast sluttdato, helst regnet i hele jaktår fra 1. april til 31. mars.
- Den som leier eiendommen med hus, har som hovedregel også jaktretten, med mindre noe annet er avtalt.
- Leieren må ha jegerprøve, være registrert og ha betalt jegeravgift. Utleieren må forvisse seg om at avgiften er betalt.
- Statskog kan leie ut småviltjakt på statsgrunn i høyst fem jaktår.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.