Hvor lang betalingsfrist kan kommunen eller staten kreve?
Staten og kommunene skal som hovedregel betale innen 30 dager. Lengre betalingsfrist enn det kan bare gjelde hvis den uttrykkelig er avtalt og saklig begrunnet i avtaleforholdet, og den kan aldri være over 60 dager (forsinkelsesrenteloven § 2 b). Fristen regnes fra fakturamottak eller fra mottak av varen eller tjenesten, avhengig av situasjonen. Det offentlige kan ikke avtale når en faktura skal anses mottatt, og kan heller ikke avtale lavere forsinkelsesrente enn loven sier.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: 30 dager for offentlige skyldnere
Betaler du en vare eller tjeneste til en offentlig myndighet, gjelder forsinkelsesrenteloven § 2 b. Bestemmelsen gjelder avtaler mellom virksomheter og offentlige myndigheter om kjøp av varer og tjenester. Er skyldneren en offentlig myndighet, for eksempel en kommune, et fylke eller en statlig etat, skal betalingsfristen ikke overstige 30 dager.
Fristen er strengere enn mellom private bedrifter, der taket er 60 dager med mindre noe annet er uttrykkelig avtalt. Bakgrunnen er at det offentlige skal være en pålitelig betaler, og at små leverandører ikke skal måtte finansiere det offentliges innkjøp.
Når de 30 dagene begynner å løpe
Loven sier hvor fristen regnes fra, og det avhenger av hva som har skjedd:
- 30 dager etter at skyldneren mottok faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring
- 30 dager etter mottak av varene eller tjenestene, hvis det er uklart når fakturaen kom
- 30 dager etter mottak av varene eller tjenestene, hvis fakturaen kom før varen eller tjenesten
- 30 dager etter godkjenning og kontroll, hvis det skal foretas en lovbestemt eller avtalebestemt kontroll og fakturaen kom før eller samme dag som kontrollen ble ferdig
Det offentlige kan ikke avtale når en faktura skal anses mottatt. En klausul om at «fakturaen regnes mottatt når den er godkjent internt» er derfor ikke gyldig mot loven. Kontrollprosedyren skal heller ikke vare lenger enn 30 dager fra mottak av varene eller tjenestene, med mindre avtalen eller anbudsdokumentene uttrykkelig sier noe annet.
Når fristen kan være lengre, og hvor langt den kan gå
Loven åpner for en lengre frist, men setter tre vilkår. Fristen må være uttrykkelig avtalt. Den må være saklig begrunnet ut fra de konkrete omstendighetene i avtaleforholdet. Og den kan aldri være over 60 dager. En standardklausul som gir alle leverandører 60 dager, uten noen begrunnelse som knytter seg til akkurat dette oppdraget, er neppe nok til å oppfylle vilkåret om saklig begrunnelse.
Loven åpner også for at fristene kan utvides til 60 dager for visse offentlige myndigheter i forskrift. Før du krever 30 dager av en bestemt kunde, bør du derfor undersøke om kunden har slik utvidelse.
Det offentlige kan heller ikke avtale at forsinkelsesrenten skal være lavere enn den lovbestemte renten (§ 3). Renten fastsettes av departementet hvert halvår.
Selma leverer lunsj til kommunen
Selma driver et lite cateringfirma og leverer lunsj til et kurs i en kommune. Kommunen mottar fakturaen på 38 500 kroner 4. februar, dagen etter at lunsjen er levert. Avtalen sier ingenting om betalingsfrist. Fristen er da 30 dager fra fakturamottaket, altså 6. mars.
Betaler kommunen først 20. mars, kan Selma kreve forsinkelsesrente fra 6. mars og en fast kompensasjon for inndrivelseskostnader. Kompensasjonen er fastsatt til 430 kroner fra 1. juli 2026 (forsinkelsesrenteloven § 3 a). Rentesatsen er 12,25 prosent per år fra samme dato. For 14 dagers forsinkelse blir renten omtrent 181 kroner (38 500 × 0,1225 × 14 / 365), og totalkravet for forsinkelsen omtrent 611 kroner.
Hadde kommunen i anbudsdokumentene skrevet at fakturaer «anses mottatt når de er attestert», ville den klausulen ikke holdt. Fristen regnes fra faktisk mottak.
Flere eksempler på hvordan fristen telles
Tuva selger en programvarelisens til en statlig etat. Hun sender fakturaen 1. april, men lisensen blir først aktivert 15. april. Kommer fakturaen før varen eller tjenesten, regnes de 30 dagene fra mottaket av ytelsen. Fristen går da ut 15. mai, ikke 1. mai.
Ivar leverer et utstyrsparti til en kommune som etter avtalen skal kontrollere varene før betaling. Fakturaen kommer 3. september, og kontrollen er ferdig og godkjent 10. september. Fordi fakturaen kom før kontrollen ble ferdig, regnes fristen fra godkjenningen, og 30 dager gir 10. oktober. Skulle kontrollen vare lenger enn 30 dager fra mottaket av utstyret, er det bare lovlig hvis avtalen eller anbudsdokumentene uttrykkelig sier det.
Slik bruker du reglene mot en offentlig kunde
Før du leverer, bør du se om anbudsdokumentene eller kontrakten har en annen betalingsfrist. Står det 45 eller 60 dager, spør om hvordan den er begrunnet. Har du ikke kontroll på når fakturaen ble mottatt, send den slik at mottaket kan dokumenteres, for eksempel som elektronisk faktura med kvittering.
Når fristen er brutt, send en skriftlig påminnelse og krev renten og kompensasjonen. Går det en tid uten betaling, er neste trinn de vanlige reglene for inndriving. Hvordan det fungerer mot en bedrift, står i bedriftskunde som ikke betaler etter purring. Reglene om forsinkelsesrente finner du i forsinkelsesrenteloven.
Kort oppsummert
- Er kunden en offentlig myndighet, er hovedregelen betalingsfrist på høyst 30 dager (forsinkelsesrenteloven § 2 b).
- Lengre frist forutsetter at den er uttrykkelig avtalt og saklig begrunnet, og den kan aldri være over 60 dager.
- Det offentlige kan ikke avtale når en faktura anses mottatt, og kan ikke avtale lavere forsinkelsesrente enn loven.
- Kontroll av varen eller tjenesten skal ikke vare mer enn 30 dager, med mindre avtalen eller anbudsdokumentene sier noe annet.
- Når fristen er brutt, kan du kreve forsinkelsesrente og fast kompensasjon.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.